Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 565-594)
av Helge Røstad
Sammendrag

Artikkelen gir en bred drøftelse av rettsspørsmål som knytter seg til blankettstraffebud. Dette er straffebud hvor lovgiveren gjennom en «blankofullmakt» har overlatt til organer innen forvaltningen å utfylle blanketten – å gi de nærmere adferdsnormer. I den statsrettslige litteraturen var man tidligere meget skeptisk overfor slik lovgivning. I dag er blankettstraffebud meget utbredt i norsk rett.

(side 595-606)
av Viggo Hagstrøm
Sammendrag

I norsk avtalerett er det formulert en teori om «sukessiv bundethet» gjennom forhandlinger. Modellen kan ikke overføres til komplekse kommersielle avtaler der det ikke er bakgrunnsrett som kan nyttes til utfylling. I forretningslivet er det behov for å kunne gjennomføre forhandlinger om denne type avtaler uten at det oppstår bundethet underveis. Partene må ha anledning til å se det samlede forhandlingsresultat og da ta endelig standpunkt til om det kan godtas. En rekke vilkår må holdes opp mot hverandre og vurderes i sammenheng. Verken de lege ferenda eller de lege lata er det grunnlag for at domstolene skal dekretere bundethet når avtalen ikke er iverksatt og partene ikke er kommet til enighet.

(side 607-627)
av Lars G. Norheim
Sammendrag

Angrefristloven har fra vedtakelsen i 1972 utgjort et viktig element i det stadig voksende kompleks av forbrukervernregler. Lovens virkeområde er dessuten sterkt utvidet siden 1972, slik at den idag rommer mange praktiske og rettslige interessante spørsmål. Likevel har ikke angrefristloven blitt viet særlig plass i juridisk litteratur. Vidar Sindings kommentarutgave «Angrefristloven» bedrer dette bildet. Denne artikkelen gir en vurdering av nevnte bok. I tillegg tas det opp enkelte forhold i forlengelsen av Sindings kommentarer, spesielt mht. avgrensningen av angrefristlovens virkeområde og partenes bruk av representant. Artikkelen drøfter bl.a. om auksjonssalg, lagersalg og ideelle organisasjoners salg omfattes av loven, og vurderer hvilken betydning partenes bruk av mellommenn har i forhold til forbrukerkjøpsbegrepet og lovens § 4 andre ledd.

Vidar Sinding: Angrefristloven. Juridisk Forlag, Oslo 1994. 143 s. medregnet vedlegg (31 s.) og register (6 s.). Kr. 248.

(side 628-630)
av Georg Fr. Rieber-Mohn
(side 631-632)
av Svein Slettan
(side 632-636)
av Bjørn Dalan
(side 636-640)
av Trygve Tønnessen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon