Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 373-374)
av Johnny Melnæs
(side 375-395)
av Viggo Hagstrøm
Sammendrag

Artikkelen drøfter privatrettslige virkninger av regnskapsføring. Det konkluderes med at det ikke er holdepunkter i gjeldende rett for at regnskapsføring har løftevirkninger eller kan sees som et etterfølgende uttrykk for partsviljen. Regnskapsføring er utelukkende et bevismoment hvis vekt avhenger av de øvrige bevis i det konkrete tilfelle. Videre drøftes det om villedende regnskaper kan utløse et erstatningsansvar for de medvirkende ved regnskapsavleggelsen. Ansvarssubjektene vil i første rekke vœre selskapet selv, styret, administrerende direktør og revisor. Hvilke grupper av regnskapsbrukere som er erstatningsrettslig beskyttet, er ikke avklart i norsk rett. Formodentlig vil både selskapet selv, kreditorene og aksjonœrer kunne ha et krav om det foreligger uaktsom villedning. Også ansatte må antas å kunne kreve erstatning om de er blitt villedet uaktsomt av regnskap.

Artikkelen bygger på betenkning avgitt mars 1994 etter oppdrag fra Norsk Regnskapsstiftelse. En takk til stiftelsen for imøtekommenhet også ved publisering.

(side 396-413)
av Kirsti Strøm Bull
Sammendrag

I fremstillinger av de rettslige sider ved reindriften har man først og fremst behandlet forholdet mellom reindrift og andre interesser. Lite har vœrt skrevet om de rettslige forhold internt i reindriften, om rettsstillingen mellom reineierne og om det offentliges styringsadgang. Disse spørsmål er imidlertid i dag meget aktuelle på grunn av overbeiting først og fremst på Finnmarksvidda. Disse problemene er en av årsakene til at Regjeringen i februar gjennom Ot.prp. nr. 28 (1994–95) la frem forslag til lovendringer i reindriftsloven av 9. juni 1978 nr. 49. Skal man imidlertid klare å løse problemene med overbeiting, må en styring av reintallet og reindriftsnœringen forøvrig gjennomføres på en måte som oppleves som rettferdig og får allmen respekt i nœringen. Dessuten må de alminnelige rettsikkerhetsgarantier for den enkelte reineier ivaretas. Forfatteren mener at hverken de eksisterende eller foreslåtte lovreglene oppfyller disse målsettingene.

(side 414-427)
av Hedda Giertsen
Sammendrag

«Differensiert soning» er siste nytt i fengselspolitikken. Men om ordet er nytt, er idéen gammel. Den ligner blant annet Botsfengslets klassesystem fra 1848. På papiret ser det bra ut. Men hvordan går det når denne tanken plasseres ut i en konkret fengselsvirkelighet i Norge i 1990-årene hvor kontroll og tvang dominerer? «Differensiert soning» blir ikke «varierte tilbud utfra den enkeltes behov», men en markedsliberal løsning hvor den enkelte fange gjøres ansvarlig for seg selv. Koblet til kontroll og bekjempelse av ulovlige kjemiske rusmidler, får differensiert soning enda noen uforutsette virkninger – på samme måte som forventningene til Botsfengslet heller ikke ble virkeliggjort. Virkninger av differensiert soning beskrives her og drøftes i forhold til noen sentrale prinsipper og verdier.

(side 428-435)
av Nils Christie
Sammendrag

Forfatteren tar for seg den første bok på norsk som studerer kriminaliteten ved hjelp av økonomiske metoder, Erling Eides bok Kriminaløkonomi, 1994. Forsøket er gitt en god pedagogisk form, mener Christie. Men er tilnœrmingen fruktbar? Er det klokt å definere kriminalitet som Eide gjør, og ganske spesielt, er det rimelig å se på menneskers valg som forklarlige ut fra hva som kan lønne seg rent økonomisk. Dette er en type tenking som reduserer tungt tilkjempede innsikter til noe meget trivielt.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon