Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ikke komplett utgave
Vi har dessverre ikke rettigheter til å publisere alle artiklene i den digitale utgaven
Mangler din artikkel? Ta kontakt her.
(side 279-306)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

I artikkelen fremsettes som hypotese at Høyesterett har skapt et krav til at forvaltningens skjønnsmessige avgjørelser er forholdsmessige. Høyesteretts prøv ing av forvaltningens avgjørelser bygger på at forvaltningen bare bruker sin kompetanse i den utstrekning det er nødvendig og der fordelene overstiger ulempene. Det kan være en grunn til ugyldighet hvis forvaltningen ikke har underkastet vedtakets forholdsmessighet en forsvarlig vurdering. Dette innebærer at forvaltningen, når den bruker sitt frie skjønn, må vurdere forholdsmessigheten, og denne vurderingen må ikke være åpenbart skjev. Prøvingen av om det er foretatt en forsvarlig vurdering skjer på bakgrunn av rettens vurdering av vedta kets forholdsmessighet. Innføring av et krav til forholdsmessighet som ugyldighetsgrunn har en rekke teoretiske og praktiske konsekvenser, blant annet den at de gyldighetskrav som stilles kan gi grunnlag for å formulere postive krav til hvordan forvaltningen skal bruke sin skjønnsmessige kompetanse; bare i den utstrekning det er nødvendig og hvis fordelene overstiger ulempene.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon