I teorien er det argumentert for at samlet underpantsettelse av enkle pengekrav i omstøtelsessammenheng må vurderes etter dl. § 5-7, og ikke etter dl. § 5-5. Forfatteren mener at selv om reelle hensyn taler for denne løsning, så fremstår en slik innskrenkende tolkning av dl. § 5-5 siste ledd som så tvilsom at den neppe kan antas. Forfatteren bygger dette på den klare og reservasjonsløse ordlyd og forarbeidene til såvel panteloven som dekningsloven. I RG1990 s. 299 (voldgiftsdom av Brækhus) er lagt til grunn at før panthaver har tiltrådt sin panterett i debitors kravsmasse, må dl. § 5-7 anvendes, mens dl. § 5-5 må anvendes etter tiltredelse. Denne løsning, hvor én og samme disposisjon snart kan omstøtes etter dl. § 5-7, snart etter dl. § 5-5, blir kritisert som uantakelig.

Forfatteren støtter Falkanger-utvalgets forslag (NOU 1993: 16) om å oppheve dl. § 5-5 siste ledd, men påpeker enkelte problemer som også dette reiser.