Forfatteren mener at Hydaldommen (Rt. 1993 s. 321) må føre til at erstatning etter analogi fra Grl. §105 ikke kan komme på tale når det gjelder fredningstiltak etter naturvernloven, og at det også er tvilsomt om slik analogianvendelse kan bli aktuelt ved andre rådighetsinnskrekninger. Han tar i den forbindelse opp betydningen av at Høyesterett i denne dommen og en rekke andre dommer hvor erstatning avslås, likevel forutsetter at Grl. § 105 kan anvendes analogisk ved rådighetsinnskrenkninger. Endelig hevder han at den rettsoppfatning som er lagt til grunn i tidligere dom hvor erstatning ble tilkjent i naturvernsak, neppe kan opprettholdes.