Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 213-214)
av Jens Edvin A. Skoghøy
(side 215-234)
av Carl August Fleischer
Sammendrag

Forfatteren drøfter, med utgangspunkt i Stordranges og Dalans artikler i LoR 1994 s. 407 og 414, visse praktisk viktige rettskildespørsmål, ekspropriasjonsrettslige spørsmål og statsrettsspørsmål. Forfatteren tar avstand fra Stordranges kritikk av høyesterettsdommer Rolv Hellesylt og påpeker at det er tale om en korrekt anvendelse av rettskildematerialet av en særdeles dyktig jurist. Forfatteren understreker det uheldige i at det i nyere juridisk teori er gitt inntrykk av at eldre juristteorier og innstillinger til de reelle hensyn fortsatt er holdbare. Forfatteren kritiserer tendenser til nedvurdering av de reelle hensyn i rettskildesammenheng samt sær oppfatninger som at det er «ekstremt» om man ikke får gripe inn i miljøet ved utbygging.

(side 235-244)
av Per Odberg
Sammendrag

Forfatteren mener at Hydaldommen (Rt. 1993 s. 321) må føre til at erstatning etter analogi fra Grl. §105 ikke kan komme på tale når det gjelder fredningstiltak etter naturvernloven, og at det også er tvilsomt om slik analogianvendelse kan bli aktuelt ved andre rådighetsinnskrekninger. Han tar i den forbindelse opp betydningen av at Høyesterett i denne dommen og en rekke andre dommer hvor erstatning avslås, likevel forutsetter at Grl. § 105 kan anvendes analogisk ved rådighetsinnskrenkninger. Endelig hevder han at den rettsoppfatning som er lagt til grunn i tidligere dom hvor erstatning ble tilkjent i naturvernsak, neppe kan opprettholdes.

(side 245-261)
av Per Faye-Lund
Sammendrag

Samenes rettslige stilling er for tiden under diskusjon. For det første arbeider Samerettsutvalget med dette spørsmål, både de lege lata og de lege ferenda. Videre arbeider Landbruksdepartementet med et forslag om visse endringer i den nåværende reindriftsloven. Artikkelen tar opp enkelte spørsmål som trenger en snarlig avklaring. Særlig er situasjonen for reindriften i Sør-Trøndelag og Hedmark spesielt vanskelig som følge av den såkalte Korssjødommen Rt. 1988 s. 1217.

(side 262-276)
av Nicolai V. Skjerdal
Sammendrag

I teorien er det argumentert for at samlet underpantsettelse av enkle pengekrav i omstøtelsessammenheng må vurderes etter dl. § 5-7, og ikke etter dl. § 5-5. Forfatteren mener at selv om reelle hensyn taler for denne løsning, så fremstår en slik innskrenkende tolkning av dl. § 5-5 siste ledd som så tvilsom at den neppe kan antas. Forfatteren bygger dette på den klare og reservasjonsløse ordlyd og forarbeidene til såvel panteloven som dekningsloven. I RG1990 s. 299 (voldgiftsdom av Brækhus) er lagt til grunn at før panthaver har tiltrådt sin panterett i debitors kravsmasse, må dl. § 5-7 anvendes, mens dl. § 5-5 må anvendes etter tiltredelse. Denne løsning, hvor én og samme disposisjon snart kan omstøtes etter dl. § 5-7, snart etter dl. § 5-5, blir kritisert som uantakelig.

Forfatteren støtter Falkanger-utvalgets forslag (NOU 1993: 16) om å oppheve dl. § 5-5 siste ledd, men påpeker enkelte problemer som også dette reiser.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon