Bankenes bruk av «generelle pantsettelseserklæringer» – til sikring av fremtidige forpliktelser overfor banken – har ofte vakt strid: Er de bindende mellom partene? Og hvis de er det: Kan banken da sikre seg prioritet til fortrengsel for eldre forpliktelser med panterett i samme objekt? Høyesteretts avgjørelse i Rt. 1994 s. 775 vedrørende pant i adkomstdokumenter er av stor betydning for disse spørsmål, også når pantobjektet er av annen art. Især gjelder dette Høyesteretts uttalelser om hva den alminnelige lojalitetsplikt overfor tredjemann innebærer.