Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 449-450)
av Anders Bratholm
Oversikt over immaterialrettighetene
Innledningsforedrag på De nordiske formuerettsdager i Oslo 14.-15. april 1994 om «Immaterialrettigheter og beslektede rettsposisjoner i tingsrettslig perspektiv»
(side 451-469)
av Birger Stuevold Lassen
Sammendrag

Under de nordiske formuerettsdagene i Oslo i april 1994 møttes formueretts-og immaterialrettsjurister fra nordiske universiteter og høyskoler for å utveksle tanker om immaterialrettigheter og beslektede rettsposisjoner i tingsrettslig perspektiv. Arrangørene antok at det ville være formålstjenlig å åpne forhandlingene med et foredrag som kunne friske opp kunnskapene om immaterialrett hos de av deltakerne som bare sjelden er i nærkontakt med dette stoffet. Dette foredraget, som trykkes nedenfor, måtte naturlig nok bli preget ikke bare av selve dette formålet, men også av adressatgruppens spesielle sammensetning. Ettersom ingen fra Island deltok, er betegnelsene nordisk og Norden gjennomgående brukt slik at de viser bare til Danmark, Finland, Norge og Sverige.

Foredraget gir først en kortfattet oversikt over rettighetstyper som man gjerne henfører til rettsområdet immaterialrett (I) og kommenterer kort forsøk på å presisere kriterier for å anse en rettighet eller annen rettsposisjon som immaterialrettslig (II). Deretter sies det litt om den nærmere systematisering innenfor det immaterialrettslige området (III). Videre pekes det på internasjonale forhold som medfører at de nordiske lovgivere får et begrenset spillerom. Vår lovgivning på dette området får i stadig sterkere grad et preg av å være diktert (IV).

I de følgende avsnittene nevnes noen karakteristiske trekk ved immaterialrettslige rettigheter. Det fremheves at ethvert spørsmål om en immaterialrett er krenket innebærer et identitetsproblem, men at problemstillingene likevel kan bli nokså ulike alt etter hva slags rettighet det dreier seg om (V). Videre er det et karakteristisk trekk ved immaterialretten at så mange av dens rettigheter er tidsbegrensede (VI). – Avslutningsvis (VII) sies det litt om det internasjonale perspektivet, særlig hva angår spørsmålene om konsumpsjon av rettighetene. Når rettighetshaveren setter i omsetning et produkt som omfattes av hans enerett, konsumeres – uttømmes – hans rett for så vidt angår denne konkrete gjenstanden, men er denne konsumpsjonen global, regional eller bare nasjonal?

(side 470-487)
av Karl Normann
Sammendrag

I artikkelen hevdes det at det er noe fundamentalt galt med vår skjønnsprosessordning. Dette blir nærmere begrunnet ved gjennomgang av en undersøkelse av vegskjønn foretatt av Vegdirektoratet. Noen av de forbedringer som skjønnsprosessutvalget foreslår i sin innstilling (NOU 1993: 35) blir kommentert, og det settes frem forslag om tiltak. Disse går blant annet ut på opplæring av skjønnsmenn, fastsettelse av kapitaliseringsrentefot og at Justisdepartementet bør utarbeide vegledende regler for verdsetting av jord og skog ved ekspropriasjon.

(side 488-497)
av Berthold Grunfeld & Kjell Noreik
Sammendrag

I årene 1980–1991 ble 66 incestsiktede personer rettspsykiatrisk undersøkt. De undersøkte er en psykopatologisk sterkt belastet gruppe. Personlighets-forstyrrel-ser av alvorligere grad er den hyppigste diagnose. Manglende evne til grenseoppgang mellom den voksnes og barnets seksualitet, rolleforvirring, egosentrisk og umoden seksuell behovstilfredsstillelse, sviktende ansvarsfølelse og ufølsomhet overfor barnets behov, er viktige kjennetegn blant overgriperne. Vedvarende personlighetsmessige, sosiale, økonomiske, ekteskapelige og andre kriser og konflikter preger dem. Rusmiddelmisbruk er utbredt. Overgriperne bruker effektive metoder til å passivisere barnet, slik at misbruket kan vedvare i meget lang tid. Få siktede overgripere erkjenner forbrytelsen.

Forfatterne er spesialister i psykiatri og professorer i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, med årelang erfaring som rettspsykiatrisk sakkyndige.

(side 498-503)
av Gustav Høgtun
Sammendrag

Bjugnsaken og andre lignende saker har vist nødvendigheten av å måtte overveie på nytt de metoder som anvendes av barnevernet når det kommer meldinger gående ut på at det foreligger begrunnet mistanke om seksuelle overgrep på barn.

Hvor stort antall tilfeller dreier det seg i virkeligheten om og hvor grove er overgrepene? Bør ikke barnevernet selv foreta undersøkelser f or å komme frem til skånsommere løsninger enn politietterforskning og straffesak? Avgjørelsen av hvilke metoder som skal anvendes må bero på en konkret bedømmelse uten at en er opphengt i forutfattede hypoteser og teorier som er svakt fundert.

(side 504-509)
av Ragnar Eldøy
Sammendrag

Lærere i såvel grunnskole som videregående skole nyter godt av et særlig sterkt stillingsvern. Som hovedregel må det foreligge avskjedsgrunn for at arbeidsforholdet til en fast ansatt lærer skal kunne bringes til opphør. I artikkelen gis det en kort oversikt over skolelovgivningens og avtaleverkets regler på området, sammenholdt med de alminnelige bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Forfatteren viser til at arbeidstakere har et sterkt stillingsvern gjennom arbeidsmiljøloven, og hevder at den historisk begrunnede særbeskyttelsen av lærere ikke lenger lar seg forsvare.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon