Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 387-406)
av A.C Stray Ryssdal
Sammendrag

Artikkelen foretar en gjennomgang av konkurranseloven, som ble vedtatt 11. juni 1993 og trådte i kraft 1. januar 1994. Konkurranselovens formål er å sørge for effektiv ressursbruk ved å legge til rette for virksom konkurranse. Loven bygger på en kombinasjon av forbuds- og inngrepsbestemmelser og håndheves av Konkurransetilsynet. Fra forbudene gjelder enkelte viktige og lovfestede unntak. Konkurransetilsynet kan i tillegg innvilge dispensasjoner. Forøvrig har loven regler om prismerking og offentlighet, privatrettslige virkninger av overtredelse, kontroll- og håndhevingsmidler, samt sanksjoner i form av straff og sivilrettslig vinningsavståelse. Konkurranseloven vil være det rettslige grunnlag for den nasjonale konkurransehåndhevelse uten hensyn til hvordan Norges forhold til EU blir.

(side 407-413)
av juris Bjørn Stordrange
Sammendrag

I denne artikkelen omtales to eksproprieringsrettslige problemer, nemlig hvordan man skal trekke grensen mellom erstatningsfrie og erstatningsbetingende rådighetsinnskrenkninger, og hvilken betydning reguleringsplaner har for utmålingen av erstatning ved ekspropriasjoner, særlig til veger. Begge spørsmål drøftes i lys av rettspraksis i 1993. Artikkelens teser er at det er blitt vanskeligere å kreve erstatning ved rådighetsinnskrenkninger og at erstatningsutmålingen er enda sterkere bundet opp til den bruk reguleringsplanen og plan- og bygningsloven § 31 tillater.

Avslutningsvis trekkes enkelte linjer når det gjelder forholdet mellom Stortinget og Høyesterett på ekspropriasjonsrettens område, der synspunktene har vært vekselvis grunneiervennlige og -skeptiske på ulike tidspunkter. Av interesse er at nåværende høyesterettsdommer Hellesylt, som har vært førstvoterende i de interessante sakene fra 1993, har gått fra rollen som lovkonsipist til rettsanvender. Han synes påvirket av kritikken mot lovarbeidet i Justisdepartementet i 1970-årene.

(side 414-419)
av Bjørn Dalan
Sammendrag

I kommentarer til Stordranges artikkel hevder Dalan at de senere dommer vedrørende erstatning for rådighetsinnskrekninger er i tråd med Høyesteretts praksis i lang tid. Dalan mener derfor at dommene ikke er oppsiktsvekkende og advarer mot å trekke paralleller til ekspropriasjonsretten.

I motsetning til Stordrange hevder Dalan at man i områder som er utbygget eller hvor utbygging generelt er påregnelig, skal se bort fra reguleringen og anse områdene som bebyggelige ut fra en naturlig og påregnelig utnytting etter forholdene på stedet. Han mener dette er sedvanerett som rettspraksis har fulgt. Premissene i Malvikdommen reiser en rekke spørsmål.

(side 420-427)
av Arild Øvergård
Sammendrag

Artikkelen behandler en arbeidstakers rett til å fortsette i stillingen etter oppsigelse og hvilken rett arbeidsgiveren har til å kreve at arbeidstakeren skal fratre under sakens behandling. Retten til å fortsette i stillingen har vært gjenstand for svært mange avgjørelser av Høyesterett, og etterhvert har mange spørsmål funnet sin avklaring. Artikkelen behandler en rekke av disse avgjørelser.

I de tilfelle hvor begrunnelsen for oppsigelsen ligger på arbeidsgivers side, typisk rasjonalisering, har Høyesterett etterhvert vist større forståelse for arbeidsgivers krav om at arbeidstakeren må fratre. Særlig gjelder dette i de tilfellene hvor stillingen ikke lenger eksisterer. Lovens klare utgangspunkt er at retten ikke bør ta tilfølge et krav fra arbeidsgiveren om fratreden der begrunnelsen for oppsigelsen ligger på arbeidsgivers side.

(side 428-432)
av Svein Jøsang
Sammendrag

Forfatteren imøtegår en del av synspunktene i advokat Robert Robertsens artikkel «Saksbehandling og erstatningsutmåling i personskadesaker, herunder nakkeslengskader», inntatt i Lov og Rett 1993 s. 332 flg. Dette gjelder særlig forsikringsselskapenes praksis når det gjelder valg av medisinsk sakkyndige. Det påpekes at utviklingen og vurderingen av nakkeslengskader i Norge synes å avvike betydelig fra utviklingen i andre land. Legeforeningens opprettelse av en egen tvistenemnd for vurderingen av invaliditetsgrad og årsaksforhold ved slike skader, er etter forfatterens oppfatning et riktig og hensiktsmessig skritt for å oppnå en ensartet og mest mulig kostnadsbesparende behandling av slike saker.

(side 433-448)
av Kåre Belsheim
Sammendrag

Ulemper frå vegtrafikk – i særleg grad støy - er eit av dei største miljøproblema våre. I denne artikkelen blir det stilt spørsmål om ikkje domstolane har lagt den grannerettslege tålegrensa for høgt i slike saker. Det blir argumentert for å knyte tålegrensa nærmare til støyretningslinene frå Miljøverndepartementet. Dette vil innebera både ei senking og ei normering av tålegrensa, noko som har fleire fordelar.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon