Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ikke komplett utgave
Vi har dessverre ikke rettigheter til å publisere alle artiklene i den digitale utgaven
Mangler din artikkel? Ta kontakt her.
(side 323-348)
av Erik Boe
Sammendrag

Ifølge den tradisjonelle læren om myndighetsmisbruk har domstolene en nokså begrenset rett til å prøve forvaltningens såkalte frie skjønn. Skjønnet kan bestå i et subsumpsjonsherredømme eller i et valg under skjønnsutøvelsen. Denne artikkelen viser hvordan retten har funnet andre og indirekte mekanismer til å prøve begge deler. Fremfor alt viser artikkelen hvordan nye og utradisjonelle prøvingsgrunnlag har vunnet fram i rettspraksis i 1990-årene. Etterarbeider til en lov innskrenker forvaltningens subsumpsjonsherredømme, rettslige signaler legger føringer for skjønnsutøvelsen, kravet til minstestandard trekker grenser, og enkeltvise handlinger i skjønnsutøvelsen kan prøves sammen med andre handlinger i en erstatningsrettslig totalvurdering. Disse nye kontrollformene kan ses som Høyesteretts svar på de åpne lovfullmaktene i etterkrigstiden.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon