Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 257-258)
av Kirsti Strȼm Bull
(side 259-277)
av Tom Saugnes
Sammendrag

I artikkelen gjøres rede for hovedpunktene i de nye allmenningslovene, som ble vedtatt av Stortinget i juni 1992, og satt i kraft fra 1. januar 1993. Artikkelen omhandler enkelte forhold i forbindelse med forberedelsen av lovverket, samt sentrale spørsmål innen allmenningsretten og hvordan disse er behandlet i de nye lovene. Det nye lovverket må kunne sies å innebære en etterlengtet opprydding på et rettsområde som lenge har vært regnet som svært uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig.

(side 278-287)
av Are Thorsvik
Sammendrag

Mot slutten av 1980-årene økte restansen av bøter vesentlig og var ved utgangen av 1988 på omlag 100 mill. kr. Fullbyrdelsen skjedde på de 54 politikamrene, hvor fullbyrdelsen var basert på manuelle og tidkrevende innkrevingsrutiner.

Etableringen av Statens Innkrevingssentral (SI) var et mottrekk fra myndighetenes side for å stoppe denne utviklingen. Erfaringene så langt indikerer at det var et klokt trekk, hensett til den rasjonelle og effektive fullbyrdelsen av bøtestraff mv. som nå skjer ved SI.

For at tvangsfullbyrdelsen av bøtestraff skal bli ytterligere effektivisert, slik at bøters preventive effekt som straffereaksjon blir forbedret, er det imidlertid nødvendig med enkelte lovendringer.

(side 288-297)
av Elizabeth Baumann
Sammendrag

Artikkelen drøfter konsekvensene av at barnevernets adgang til å kreve tvangsvedtak iverksatt ved direkte henvendelse til politiet nå er fjernet, og gjennomføringen isteden er lagt til namsmyndighetene. Dette innebærer en vesentlig mer tidkrevende behandling. Fullbyrdelsen skjer etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 om særlige tvangsgrunnlag. Anvendelsen av disse reglene på barnevernsaker skaper mange tolkningsproblemer og krever en utstrakt bruk av unntaksbestemmelser for å få vedtakene gjennomført. Artikkelforfatteren mener at valget av særlige tvangsgrunnlag er uegnet og burde erstattes med fullbyrdelse etter reglene om de alminnelige tvangsgrunnlag.

(side 298-305)
av Lasse A Warberg
Sammendrag

I artikkelen settes de islamske fatwâer inn i en rettslig sammenheng. Artikkelen tar sikte på å besvare bl. a. følgende spørsmål: Hva er egentlig en slik fatwâ? Er den juridisk bindende? Hva sier den klassiske islamske Shari'a retten om «siktedes» rettsstilling? Finnes det ikke straffeprosessuelle garantier, beviskrav eller skyldkrav? Det viser seg at en fatwâ er ingen dom, men en form for «juridisk betenkning», noe i likhet med det romerrettslige jus respondendi. Den kan neppe ansees juridisk bindende, men blir av mange oppfattet som bindende på et religiøst/etisk nivå. Det viser seg også at den klassiske islamske retten (Shari'a retten) inneholder en del viktige regler og prosessuelle garantier – man kan snakke om tilløp til en islamsk «straffeprosesslære».

(side 306-312)
av Kjersti Ericsson
Sammendrag

Hva skjer når en kvinnepolitisk sak skal «oversettes» til jus ? En interdepartemental arbeidsgruppe har utarbeidet et høringsbrev om et eventuelt lovforbud mot toppløs servering. Med utgangspunkt i dette konkrete eksemplet drøfter forfatteren hvordan lovverkets logikk og struktur gjør en slags passiv motstand mot å inkorporere kvinners interesser og erfaringer.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon