Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 65-66)
av Johs Andenæs
(side 67-92)
av Jan Fridthjof Bernt
Sammendrag

I debatten omkring rettssikkerhet i den offentlige forvaltning fremholdes det ofte at de tradisjonelle rettssikkerhetsgarantier, og særlig klageordninger og lovfesting av rettigheter for borgerne, truer det kommunale selvstyres kjerne, en politisk styrt prioriteringsfrihet for kommunestyret. I denne artikkelen hevdes at denne argumentasjonen dels beror på et feilsyn mht. karakteren av de rettssikkerhets garantier det er spørsmål om, dels på at staten bevisst benytter hensynet til det kommunale selvstyre som skalkeskjul for å nekte grunnleggende velferdsstatlige rettigheter for de grupper som allerede står svakest i kampen om godene. Det gjelder for eksempel sosialklienter, psykisk utviklingshemmede samt gamle og unge pleietrengende. Et eksempel på dette er det når Sosialdepartementet ikke er villig til å utarbeide veiledende retningslinjer for den økonomiske sosialhjelp, til tross for at man forespeilte Stortinget og allmennheten at slike ville bli gitt da man avviste forslaget om lovfestede normer for sosialhjelpen.

Sosialdepartementet og Finansdepartementet har, hevdes det, i fellesskap ansvaret for en situasjon hvor en rekke kommuner nekter borgerne de ytelser de har krav på etter loven. Den største trusselen mot det kommunale selvstyre er ikke rettighetsbestemmelser og rettssikkerhetsgarantier, men at det kommunale selvstyres moralske og politiske legitimitet undergraves fordi kommunene blir presset til å administrere et system som nekter borgerne det lovgiver har lovet dem.

(side 93-104)
av Anne Lise Sijthoff Stray
Sammendrag

Under debatter om dødshjelp henvises det stadig til Nederland, snart som forbilde, snart til avskrekkelse. Der har domstolene godtatt at leger under visse omstendigheter kan imøtekomme anmodninger om å få en «dødssprøyte» eller hjelp til selvmord. Dødshjelp til personer som ikke er i stand til å ha noen vilje, ansees ikke for utelukket. De første rettssaker om slike tilfeller har gjeldt unnlatelse eller avbrytelse av livsnødvendig behandling. Den nederlandske stat går inn for å få kontroll med alle tilfeller hvor leger foretar dødelige inngrep. Livstesta- mentet har rettskraft.

(side 105-114)
av Kåre Belsheim
Sammendrag

I ein dom i Rt. 1986 s. 1354 (Svenkerud) slo Høgsterett fast at bruksverdiomgre-pet i vederlagslova er «objektivt bestemt». Seinare er synspunktet utdjupa i Rt. 1992 s. 217 (Ulvåkjølen). Svenkeruddommen har vore sterkt kritisert av bl. a. Stordrange. Å snakke om ein «objektiv» bruksverdi er eigentleg meiningslaust. I denne artikkelen blir dommen sett som eit ledd i ei utvikling mot meir normerte og mindre individualiserte oreigningserstatningar.

(side 115-119)
av Finn Arnesen
(side 120-124)
av Gustav Høgtun
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon