Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 579-595)
av Geir Woxholth
Sammendrag

I artikkelen gjøres det rede for lovvalgsreglene i selskapsforhold. Etter en presentasjon og avgrensning av emnet og noen ord om betydningen av enhetsbestrebelser, verneting, regler om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer samt vedtatt lovvalg, tas det stilling til om norsk interlegal rett kan sies å ha regler om et «selskapsstatutt». Selskapsstatuttet er den lov som norsk interlegal rett eventuelt utpeker og som i sin alminnelighet vil bli lagt til grunn i en selskapsrettslig konflikt. Spørsmålet behandles først de lege ferenda. I den etterfølgende de lege lata drøftelsen besvares det bekreftende. Etter norsk interlegal rett vil det være stiftelseslandets lov som er selskap sstatutt. Til slutt tar forfatteren opp rekkevidden av selskapsstatuttet i brytningsfeltet mellom andre interlegale regler om lovvalg i formueretten. Artikkelen gjengir forfatterens prøveforelesning over oppgitt emne for den juridiske doktorgrad.

(side 596-610)
av Petter Olaussen
Sammendrag

Frykt for kriminalitet er et problem i tillegg til selve kriminalitetet. Frykten rammer dessuten delvis andre befolkningsgrupper enn de som oftest blir direkte offer for kriminelle handlinger. Derfor antas det at frykten delvis har et selvstendig årsaks grunnlag. I denne artikkelen rettes oppmerksomheten mot frykt for innbruddstyveri i bolig. Med utgangspunkt i utenlandsk forskning presenteres hovedårsaker til frykt, så langt disse er forskningsmessig belyst. Deretter blir et norsk forskningsmateriale benyttet for å undersøke holdbarheten for norske forhold. Til slutt belyses fryktens betydning for at folk sikrer boligen bedre mot innbrudd.

(side 610-619)
av Rolf Einar Fife
Sammendrag

Det råder en utstrakt grad av avtalefrihet i islamsk rett, og dette har bidratt til å fremme moderne kontraktsmekanismer. Islamsk kontraktsrett har dessuten uregulerte felter som har muliggjort en betydelig tilpasning av europeisk handelsrett i de muslimske staters nasjonale lovgivninger. Forbudene mot renter og forsikring er de to viktigste grenser for avtalefriheten som avviker fra vår kontraktsrett. De har utgjort hindere for utviklingen av kredittordninger, og har skapt usikkerhet i forretningslivet. De to forbudene er i stor utstrekning blitt omgått ved bruk av legale fiksjoner, og de er blitt angrepet av moderne islamske rettsteoretikere. I artikkelen skisseres enkelte hovedprinsipper i islamsk kontraktsrett og dernest avtalefrihetens grenser.

(side 620-627)
av Galtung Eskeland
Sammendrag

Artikkelen viderefører diskusjonen i Lov og Rett mellom byrettsdommer Anders Melteig og dr. juris Bjørn Stordrange om «tilfeldighetsprinsippet» i domstolenes saksfordeling. Den belyser bakgrunnen for de ulike vedtak i kongelige resolusjoner om saksfordeling i by- og herredsrettene. Saksfordelingene bør være domstolenes, ikke Justisdepartementets sak, og prinsippene for den bør reguleres i domstolsloven.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon