Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 449-450)
av Gunnar Aasland
(side 451-468)
av Inge Lorange Backer
Sammendrag

Med vedtakelsen av den nye §110 b i grunnloven har Stortinget fastslått vern av miljøet som ett grunnleggende prinsipp for vår rettsordning. Hva vil denne grunnlovsbestemmelsen ha å si for domstolene? Forfatteren drøfter videre hvordan domstolene har bidradd til å utvikle regelverket om miljøspørsmål og tar til orde for flere reformer som kan styrke domstolsveien til miljøvern, bl.a. et fond som kan bidra økonomisk til å føre miljørettssaker.

(side 469-485)
av Hans Chr Bugge
Sammendrag

FN-konferansen om Miljø og Utvikling i juni 1992 var en historisk anledning for verdenssamfunnet til å gi arbeidet med globale miljø- og fattigdomsproblemer en ny giv. Det er behov for å utvikle både nasjonal og internasjonal rett for å møte problemene. Artikkelen redegjør for noen av de viktigste juridiske spørsmål som ble drøftet på konferansen, og hva resultatet ble. Det viste seg å være liten vilje til å styrke statenes generelle forpliktelser m.h.t. å verne naturressurser og miljø og utvikle et mer forpliktende internasjonalt samarbeid. Også på det rettslige plan ble konferansen preget av motsetninger mellom industriland og utviklingsland. Det ble likevel tatt viktige skritt bl.a gjennom de omfattende konvensjoner om klimaendring og vern av biologisk mangfold.

Hans Chr. Bugge er født 1942, cand. jur. 1968, fransk dr. grad 1972. Han har tidligere bl.a vært direktør for Statens forurensningstilsyn, ekspedisjonssjef i Miljøverndepartementet, generalsekretær i Redd Barna og statssekretær i Departementet for utviklingshjelp. Han var rådgiver for Gro Harlem Brundtland i arbeidet som leder av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, og er nå førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.

(side 485-498)
av Hans Chr Bugge
Sammendrag

Brundtland-kommisjonens mål om bærekraftig utvikling og styrket miljøvern representerer en utfordring til de fleste samfunnssektorer og fagområder – også til jussen. Hensynet til langsiktig ressursforvaltning og fremtidige generasjoners behov må få større vekt. Oppgaven må løses i et vekselspill mellom lovgiver, rettspraksis og juridisk teori. Miljøretten er i utvikling nasjonalt og internasjonalt, og artikkelen gir en oversikt over aktuelle utviklingstrekk og begreper på dette felt.

(side 499-507)
av Bjørn Stordrange
Sammendrag

Artikkelen reiser to hovedproblemer angående tolkningen av vassdragsloven §§ 8 og 112.

V. § 8 kan ikke tolkes slik at det kreves økonomisk tap hos naboen før forbudsregelen får anvendelse. Det skal heller ikke mye til av faktiske skadevirkninger før tiltaket kommer i strid med § 8. Men ikke enhver bivirkning av et tiltak utgjør skade eller fare i § 8’s forstand, f.eks. ikke en kortvarig oversvømmelse. Det er ikke adgang etter § 8 til å trekke inn i lovlighetsskjønnet de interesser som taler for tiltaket.

Ved skjønn etter V. § 112 nr. 1 må det være adgang til å trekke inn hensynet til de allmenne interesser, typisk allmenne natur- og miljøinteresser. Dette følger ikke av lovens ordlyd, men av en harmonitolkning og sterke reelle hensyn. Rettstilstanden på dette punkt er imidlertid såpass uklar at Vassdragslovkommisjonen bør avklare både kompetansespørsmålet etter V. § 112 og rekkevidden av verneregelen i V. § 8.

(side 508-512)
av Jens Edvin Andreassen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon