Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 385-386)
av Eivind Smith
(side 387-405)
av Asbjørn Kjønstad & Aslak Syse
Sammendrag

I artikkelen gjøres det rede for hvordan pasientrettighetene har vokst fram i norsk rett. Det har skjedd ved lovgivning, domstolenes rettsskapende virksomhet, initiativ og forskrifter fra forvaltningen, pasientforeningers aktivitet, massemedias fokusering på pasientenes problemer og den helserettslige forskningen. Pasientrettighetenes blomstringstid var 1980-årene. I artikkelen diskuteres mulige og ønskelige måter for styrking av pasientrettighetene, herunder et nytt utkast til lov om pasientrettigheter, Forslaget legger hovedvekten på rett til behandling, pleie og omsorg for dem som er alvorlig syke, skadde eller funksjonshemmete. Hensynet til medisinens egen rasjonalitet og faren for økt medikalisering kan tilsi en viss forsiktighet med å gjennomjussifisere helseretten. Ut fra dagens økonomiske og ideologiske situasjon er det antakelig lettere å få gjennomslag for ordninger med pasientombud, klagerett og andre pasientrettigheter enn for et så vidtgående forslag. Etter forfatternes mening bør man utnytte mulighetene til å få gjennomført slike reformer.

(side 406-416)
av Thor Falkanger
Sammendrag

Motregningsreglene hører hjemme på «de juridiske studenters ekserserplass» der de drilles inn. Men reglene er også spennende fra et faglitterært synspunkt; det er skrevet side opp og side ned om temaet motregning. Og ikke minst: Reglene har stor praktisk betydning. Likefullt er det viktige spørsmål som ikke har f ått en endelig avklaring. Blant disse har spørsmålet om bankens motregningsrett overfor kundens tilgodehavende en fremtredende plass. Gjennom Høyesteretts avgjørelse i Bobygg-saken er det trukket opp viktige retningslinjer for hvor langt «betalingskanalene» er beskyttet.

(side 417-422)
av Ragnar Hauge
Sammendrag

Artikkelen er et tilsvar til Mørland og Laakes innvendinger mot innføring av utåndingsprøver som bevismiddel i promillesaker i en tidligere artikkel i Lov og Rett. Forfatteren hevder at selv om sikkerhetsmarginen ved utåndingsprøver må settes høyere enn ved blodprøver – og at påvirkning av andre rusmidler enn alkohol ikke kan måles gjennom utåndingsprøver – vil dette ha liten praktisk betydning. Og de fordeler som utåndingsprøver har, vil mer enn oppveie eventuelle ulemper.

(side 422-424)
av Georg Fr Rieber-Mohn
(side 425-431)
av Nicolai Vogt Skjerdal
Sammendrag

I artikkelen tas spørsmålet om testamentsrettigheters erstatningsrettslige vern overfor testators advokat opp til prinsipiell drøftelse. Forfatteren imøtegår Sverre Thunes konklusjon i LoR 1992 s. 488 flg. om at testamentsarvingene ikke bør kunne kreve erstatning av advokaten når testamentet er ugyldig. Det argumenteres for at de usikkerhetsmomenter som generelt gjør seg gjeldende for testamentsarvingene fra opprettelsestidspunktet, ikke kan være avgjørende når begunstigelsen faktisk, bare hindres av formfeil som skyldes advokaten. Forfatteren mener videre at den forpliktelse advokaten har overfor testator, naturlig også bør omfatte et mulig ansvar overfor testamentsarvingene. Advokatens kontraktsan- svar tas kort opp til slutt.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon