Artikkelen redegjør for p-pilledommen som er inntatt i Rt 1992 s. 65. Dommen, som er avsagt under dissens 3-2, tilkjenner en kvinne rett til erstatning for omfattende lammelser og tap av taleevnen etter bruk av p-piller. Høyesteretts flertall fant at det forelå tilstrekkelig bevis for årsakssammenheng mellom skaden og bruk av p-piller, mens mindretallet mente at det ikke forelå årsakssammenheng. Flertallet mente at firmaet som markedsførte p-pillene i Norge, måtte være objektivt erstatnings ansvarlig. Skaden inntrådte i 1976, men sak ble først reist i 1984; likevel kom flertallet til at erstatningskravet ikke var foreldet. Artikkelen trekker sammenligninger med p-pilledommen i Rt 1974 s. 1160.