Forfatterens formål er å foreta en vurdering av reglene om erstatningsutbetalinger ved personskader. Idag utbetales så å si all erstatning ved personskader som engangsbeløp. Forfatteren starter med å fastslå at det bare er for en begrenset gruppe av skadelidte det er aktuelt å utbetale erstatningene i terminer. Han har gjennomført en undersøkelse om hvorledes skadelidte anvender erstatningene. Undersøkelsen presenteres her. Hovedkonklusjonen er at de skadelidte ikke disponerer de utbetalte erstatningene på en slik måte at de opprettholder det inntektsnivå de hadde før skaden. Videre drøftes andre fordeler og ulemper med terminutbetalinger. Forfatteren påpeker at vesentlige skattemessige problemer ved engangsutbetalinger forsvinner ved en overgang til terminutbetalinger. Spørsmålene om endringer i skadelidtes medisinske og økonomiske situasjon, verdisikring av utbetalingene og sikkerhetsstillelse behandles også.