Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 281-282)
av Asbjørn Kjønstad
(side 283-331)
av Carl Aasland Jerstad
Sammendrag

I den senere tid har spørsmålet om i hvilken utstrekning framtidige utgifter til omsorgstjenester ved personskade er gjenstand for erstatning, aktualisert seg for domstolene. Det er blitt løst på svært forskjellige måter. For samme skadeomfang og omsorgsbehov varierer de tilkjente erstatningsbeløp enormt.

I artikkelen gjøres rede for hvilke rettslige og faktiske spørsmål det er nødvendig å ta stilling til ved erstatningsutmålingen. Det konkluderes med at erstatningsnivået kan bli ekstremt forskjellig alt etter kvaliteten på og omfanget av det omsorgstilbud skadelidtes bostedskommune kan tilby.

(side 354-375)
av Torgeir Magnussen
Sammendrag

Forfatterens formål er å foreta en vurdering av reglene om erstatningsutbetalinger ved personskader. Idag utbetales så å si all erstatning ved personskader som engangsbeløp. Forfatteren starter med å fastslå at det bare er for en begrenset gruppe av skadelidte det er aktuelt å utbetale erstatningene i terminer. Han har gjennomført en undersøkelse om hvorledes skadelidte anvender erstatningene. Undersøkelsen presenteres her. Hovedkonklusjonen er at de skadelidte ikke disponerer de utbetalte erstatningene på en slik måte at de opprettholder det inntektsnivå de hadde før skaden. Videre drøftes andre fordeler og ulemper med terminutbetalinger. Forfatteren påpeker at vesentlige skattemessige problemer ved engangsutbetalinger forsvinner ved en overgang til terminutbetalinger. Spørsmålene om endringer i skadelidtes medisinske og økonomiske situasjon, verdisikring av utbetalingene og sikkerhetsstillelse behandles også.

(side 376-381)
av Bjørn Engstrøm
Sammendrag

Artikkelen redegjør for p-pilledommen som er inntatt i Rt 1992 s. 65. Dommen, som er avsagt under dissens 3-2, tilkjenner en kvinne rett til erstatning for omfattende lammelser og tap av taleevnen etter bruk av p-piller. Høyesteretts flertall fant at det forelå tilstrekkelig bevis for årsakssammenheng mellom skaden og bruk av p-piller, mens mindretallet mente at det ikke forelå årsakssammenheng. Flertallet mente at firmaet som markedsførte p-pillene i Norge, måtte være objektivt erstatnings ansvarlig. Skaden inntrådte i 1976, men sak ble først reist i 1984; likevel kom flertallet til at erstatningskravet ikke var foreldet. Artikkelen trekker sammenligninger med p-pilledommen i Rt 1974 s. 1160.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon