I Ot prp nr 65 (1987–1988) foreslo Justisdepartementet å endre vegtrafikklovens § 22 slik at alkohol i utåndingsluft blir likestilt med alkohol i blodet som bevis for påvirkning. Departementet konkluderte med at utåndingsprøver vitenskapelig sett kan likestilles med blodprøver. Endringene i vegtrafikkloven fant sted ved lov av 24. juni 1988, og utåndingsprøver ble da juridisk sett likestilt med blodprøver som bevismiddel. Senere i 1988 ble det nedsatt en ekspertgruppe for å tilrettelegge forholdene for innføring av lovendringen. Gjennom arbeidet i gruppen ble det avdekket at apparaturen som er tenkt brukt for måling av alkohol i utåndingsluft, ikke gir måleresultater som kan likestilles med blodprøvemålinger. Apparatet for luftmålinger registrerer en for lav alkoholholmengde i utåndingsluften i forhold til blodverdien. Feilrapporteringen varierer også betydelig fra person til person. Apparatet avslører heller ikke bruk av narkotiske stoffer. Det er betenkelig dersom departementet nå innfører en apparatur som ikke tilfredsstiller de krav som er forutsatt under behandlingen av lovproposisjonen. Dette vil være i strid med ønsket om en generell holdningsskjerpelse mot promillekjøring. At enkelte bilførere kjører med en ulovlig promille eller med andre rusmidler som ikke vil bli registrert ved en utåndingsprøve, vil være en svekkelse av andre trafikanters rettssikkerhet. Det vil også bli forskjellsbehandling for personer som bedømmes med henholdsvis blodprøver og utåndingsprøver som bevismiddel.

Jørg Mørland er instituttsjef ved Statens Rettstoksikologiske Institutt og professor i medisin (rusmiddeltoksikologi) ved Universitetet i Oslo.