Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 149-150)
av Bjørn Engstrøm & R. N Torgersen
(side 151-180)
av Magnus Matningsdal
Sammendrag

I denne artikkelen behandles straffutmålingen ved promillekjøring etter lovrevisjonen i 1988. Ved denne revisjonen ble straffutmålingen mer nyansert enn tidligere, og ubetinget fengsel brukes normalt ikke ved de lavere påvirkningsgradene. I tillegg til fengsel anvendes det ved alle påvirknings grader som regel også en bot som som hovedregel tilsvarer 1 1/2 brutto månedslønn for gjerningspersonen. Avslutningsvis behandles også nyere rettspraksis vedr. tolkingen av vtrl. § 22, samt de nye reglene om behandlingen av promillesaker i forhørsretten som ble vedtatt i 1989.

Magnus Matningsdal er født 1951, dr. juris i 1986. I perioden 1987–1989 var han professor i strafferett og prosess ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Siden 1989 er han herredsrettsdommer ved Jæren sorenskriverkontor, og i tillegg professor II ved Universitetet i Bergen.

(side 181-194)
av Bjørn Engstrøm
Sammendrag

Forfatteren gjør rede for endringene i vegtrafikkloven som fant sted ved lovendring 4. juli 1991 nr. 49. Det er lagt særlig vekt på en omtale av grunnregelen i vegtrafikkloven § 3 som nå er utvidet til også å omfatte abstrakt (hypotetisk) fareforvoldelse. Det blir også redegjort for enkelte andre endringer i rettspraksis og i lovgivningen ellers som har funnet sted i perioden 1988–92 på vegtrafikkrettens område.

Bjørn Engstrøm er cand. jur. fra 1974, dommerfullmektig 1977–78, konsulent, byråsjef og underdirektør i Justisdepartementets lovavdeling i perioden 1974-85, advokat og visedirektør i Fred. Olsen & Co. 1985–1990 og er fra 1990 advokat og leder for Juridisk avdeling i Samvirke forsikring.

(side 195-210)
av R. N. Torgersen
Sammendrag

Forfatteren gjør rede for visse endringer i vegtrafikkloven ved lov av 4. juli 1991 nr. 49. Han går igjennom 8 av de ialt 22 paragrafer som da ble endret, særlig endringene i paragrafene om fart, parkering, og gebyr, men også kort om trafikkrestriksjoner, kjøretøybestemmelsene og utåndingsprøven. De mange detaljendringer kritiseres og det etterlyses en prinsipiell reform med sterk forenkling av dette uoversiktlige regelverk.

Rolf Normann Torgersen er født 1918, cand.jur. 1941, dommerfullmektig, advokatfullmektig og departementssekretcer 1942–48, byråsjef i Justisdepartementet 1948–50 og 1954–62, avdelingsdirektør i Vegdirektoratet 1962–71, direktør i Samferdselsdepartementet 1971–1981, spesialrådgiver samme sted 1981–88. Siden 1988 har han hatt utrednings- og rådgiver oppgav er i Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

(side 211-216)
av Jørg MØrland & Petter Laake
Sammendrag

I Ot prp nr 65 (1987–1988) foreslo Justisdepartementet å endre vegtrafikklovens § 22 slik at alkohol i utåndingsluft blir likestilt med alkohol i blodet som bevis for påvirkning. Departementet konkluderte med at utåndingsprøver vitenskapelig sett kan likestilles med blodprøver. Endringene i vegtrafikkloven fant sted ved lov av 24. juni 1988, og utåndingsprøver ble da juridisk sett likestilt med blodprøver som bevismiddel. Senere i 1988 ble det nedsatt en ekspertgruppe for å tilrettelegge forholdene for innføring av lovendringen. Gjennom arbeidet i gruppen ble det avdekket at apparaturen som er tenkt brukt for måling av alkohol i utåndingsluft, ikke gir måleresultater som kan likestilles med blodprøvemålinger. Apparatet for luftmålinger registrerer en for lav alkoholholmengde i utåndingsluften i forhold til blodverdien. Feilrapporteringen varierer også betydelig fra person til person. Apparatet avslører heller ikke bruk av narkotiske stoffer. Det er betenkelig dersom departementet nå innfører en apparatur som ikke tilfredsstiller de krav som er forutsatt under behandlingen av lovproposisjonen. Dette vil være i strid med ønsket om en generell holdningsskjerpelse mot promillekjøring. At enkelte bilførere kjører med en ulovlig promille eller med andre rusmidler som ikke vil bli registrert ved en utåndingsprøve, vil være en svekkelse av andre trafikanters rettssikkerhet. Det vil også bli forskjellsbehandling for personer som bedømmes med henholdsvis blodprøver og utåndingsprøver som bevismiddel.

Jørg Mørland er instituttsjef ved Statens Rettstoksikologiske Institutt og professor i medisin (rusmiddeltoksikologi) ved Universitetet i Oslo.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon