Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 87-108)
av Sverre Erik Jebens
Sammendrag

I straffesaker forekommer det ofte at en vitneforklaring blir lest opp, i stedet for at vitnet avhøres under hovedforhandlingen. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon oppstiller imidlertid en rett for siktede til å avhøre vitner som føres i straffesaken mot ham. Ved opplesning av vitneforklaringer fratas siktede muligheten til å avhøre vitnene.

Foruten bestemmelsene i straffeprosessloven beror spørsmålet om opplesning av vitneforklaringer på Menneskerettighetsdomstolens tolking av konvensjonen; og hvor det avgjørende er om saksbehandlingen oppfyller kravet til «fair trial». I artikkelen gjennomgås flere sentrale avgjørelser av Menneskerettighetsdomstolen og en rekke nyere kjennelser av Høyesterett. Også Menneskerettighetskonvensjonens stilling i norsk rett drøftes. Dette spørsmålet er imidlertid ikke prinsipielt avklart av Høyesterett.

Sverre Erik Jebens er født 1949, cand. jur. 1977; har vært konsulent i Justisdepartementets lovavdeling, politiadjutant og kommuneadvokat i Trondheim. Siden 1988 har han vært lagdommer i Frostating lagmannsrett.

(side 109-119)
av Ole Jakob Bae
Sammendrag

Flere begivenheter har i senere tid aktualisert en vurdering av spørsmålet om personvern og rettssikkerhet i saker om rikets sikkerhet og i narkotikasaker. For disse ellers svært forskjellige sakstyper er det åpnet for telefonavlytting som særskilt etterforskningsmiddel, og for begge områder er det opprettet egne kontrollutvalg.

I artikkelen drøftes de særlige personvern- og rettssikkerhetsspørsmål som reiser seg i forbindelse med de særlige etterforskningsmetodene. Det er forfatterens syn at etterforskningshensyn i for stor grad har fortrengt personverninteressene.

Datarevolusjonen har i senere år reist helt nye personvernspørsmål, og det foreslås i artikkelen at personvernet nå grunnlovfestes.

(side 120-136)
av Aksel Hatland
Sammendrag

Rettigheter og skjønn står mot hverandre som to sentrale prinsipper i den omfattende offentlige omfordelingsvirksomhet som sammenfattes under betegnelsen velferdsstaten, og artikkelen drøfter på prinsipielt grunnlag forholdet mellom disse to prinsippene. Skjønnet har sin legitime plass særlig som grunnlag for de beslutningene som treffes av de tjenesteytende profesjoner, mens skjønn på administrativt grunnlag blir mindre akseptert. En viktig konflikt i dag knytter seg til hvor fritt kommuner og fylkeskommuner skal kunne prioritere. Hovedtendensen ser ut til å gå i retning av å styrke borgernes rett til hjelp av en viss minstestandard, mens det lokale selvstyre får utspille seg mer fritt over dette nivået.

Aksel Hatland er født 1941, cand. jur. 1968, dr. philos 1992. Fra 1968 arbeidet han i flere avdelinger i Sosialdepartementet, fra 1977 som underdirektør. Siden 1986 har han hatt sin arbeidsplass på Institutt for sosialforskning (INAS). Han har vært knyttet til Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS) som forskningsleder for Trygdeforskningsprogrammet (1986-91) og for Velferdsstatsprogrammet (fra 1991).

(side 137-144)
av Oluf Skarpnes
Sammendrag

Forfatteren behandler i denne artikkel særlig spørsmålet om fordeling i odelsløsningstilfellene av det pengebeløp som er gjenstand for etteroppgjør. Lovforarbeidene viser bl.a. at det har vært noe «fram og tilbake» om hvor langt en bør gå i å gi anledning til etteroppgjør. Forfatterens standpunkt er at det skal skje en konkret og individuell vurdering. Hovedregelen i åsetestilfellene er likedeling. Også i odelsløsningstilfellene antas likedeling å være normalsituasjonen, men her er presumpsjonen for likedeling langt svakere.

Oluf Skarpnes er født i 1932 og er cand. jur. fra 1963. Han har arbeidet i Justisdepartementet (Lovavdelingen og Sivilavdelingen) fra 1963 til 1982. Fra 1982 har han vært fylkesmann i Vest-Agder.

(side 144-148)
av Johs. Andenæs
Sammendrag

Johs. Andenæs er født 1912, dr. juris 1943, og har vært professor siden 1945; rektor ved Universitetet i Oslo 1970–72.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon