Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 1-2)
av Asbjørn Kjønstad
(side 3-29)
av Inge Lorange Backer
Sammendrag

Sivilombudsmannen har etter hvert fått følge av flere ombudsordninger. De er i forskjellig grad preget av tre ulike hovedfunksjoner: uavhengig klageinstans, interesserepresentasjon og gjennomføring av regelverk. Forfatteren påpeker at den forvaltningspolitiske utvikling og et mer nyansert konfliktbilde stiller Sivilombudsmannen overfor nye utfordringer. Som eksempler nevnes spørsmål knyttet til privatisering, systemsvikt i offentlige beslutningsprosesser, målstyring og unnlatt bruk av offentlig myndighet. Forfatteren tar opp til diskusjon forholdet mellom domstolenes og Ombudsmannens overprøving, og drøfter forholdet mellom forvaltningens ansvar for å utforme policy innenfor regelverkets rammer og den uttalte forutsetning at Ombudsmannens uttalelser skal følges. Forfatteren anser ikke forvaltningsombudene som et problem for Sivilombudsmannen, men mer som et verdifullt supplement. Han reiser spørsmål om det kan være behov for en samlet utredning om vår bruk av og behov for ombud og andre kontrollinstanser med ulike maktsentre i det norske samfunn.

(side 30-61)
av Arne Fliflet
Sammendrag

Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen ble vedtatt i 1962 og i 1993 har Sivilombudsmannen vært i virksomhet i 30 år. Lovgivningen har gjennom disse 30 årene styrket den enkeltes forhold til forvaltningen. Bl.a. er den administrative klageretten utbygget, og det er opprettet flere klage- og tilsynsordninger innenfor forvaltningen. Sivilombudsmannen er en særegen offentlig institusjon, en slags «krysning» mellom domstol, forvaltningsorgan, meglingsmann og advokat som borgerne skal kunne henvende seg til med klager på forvaltningen. Ombudsmannens åpenhet og tilgjengelighet for publikum er viktig. Samtidig må imidlertid understrekes at ombudsmannen selv må avgjøre om og eventuelt hvordan klagene og sakene han velger å ta opp, skal undersøkes og overprøves. Behandlingen av klager fra publikum står sentralt i ombudsmannens virksomhet. For å styrke og effektivisere virksomheten, må ombudsmannen i sterkere grad begrense og avgrense undersøkelsene og overprøvingen til forhold som antas å være av vesentlig betydning. Ombudsmannen må ikke bli oppfattet som en administrativ klageinstans som skal være henvist til å behandle alle sider ved enhver sak slik en ordinær administrativ klageintans er. Ombudsmannen har også andre viktige oppgaver: Han skal kunne ta opp saker av eget tiltak og komme med forslag til endringer i lover-, regelverk og praksis.

(side 62-70)
av Ingse Stabel
Sammendrag

Sivilombudsmannen og Likestillingsombudet får seg ofte forelagt samme sak, og vurderingstemaet, særlig i ansettelsessaker, kan ha mange felles trekk. Utgangspunktet er at Sivilombudsmannens kontroll skal være etterfølgende, men av og til kan det motsatte skje. Sivilombudsmannens kontroll tjener som et nyttig supplement til Likestillingsombudets kompetanse, og bidrar til å styrke Ombudets håndhevingsmuligheter.

(side 71-78)
av Trond-Viggo Torgersen
Sammendrag

Lillebror Barneombudet har et svært avslappet forhold til Storebror Sivilombudsmannen. Grunnen er nok i første rekke at de to Ombudene beveger seg i svært ulikt terreng. Inne hos Sivilombudsmannen virker terrenget oversiktlig og underlaget trygt og tildels teppebelagt. Barneombudet er nok mer utendørs og dermed oftere ute i hardt vær, hevder barneombud Trond-Viggo Torgersen i sin artikkel i forbindelse med Sivilombudsmannens 30 års-jubileum.

(side 79-84)
av Kjersti Graver
Sammendrag

I artikkelen gjøres det rede for Forbrukerombudets oppgaver og de viktigste bestemmelsene i markedsføringsloven om forbrukervern. Forfatteren foretar en sammenligning mellom Sivilombudsmannen og Forbrukerombudet, og påpeker blant annet at Sivilombudsmannen virker i kraft av sin tyngde og respekt, mens Forbrukerombudet har formelle sanksjoner som kan benyttes. Forbrukerombudets hilsen til Sivilombudsmannen er at han må bli mer aktiv i forhold til mediene; han må ikke bare bli et ombud, men også få seg en informasjonsmedarbeider.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon