Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 565-566)
av Helge J Thue
Massemedienes kildevern
Noen refleksjoner med bakgrunn i Høyesteretts kjennelse i Edderkopp-saken
(side 567-582)
av Einar Høgetveit
Sammendrag

Journalister og andre pressemedarbeidere har som hovedregel ikke vitneplikt for domstolene når det gjelder spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i et trykt skrift eller kilde for opplysninger i det. I sin kjennelse i den såkalte Edderkopp-saken (Rt. 1992 s. 39) foretok Høyesterett en bred drøftelse av ulike sider ved massemedienes kildevern. I strid med tidligere rettsoppfatning la retten til grunn at kildevernet kunne gjøres gjeldende i forbindelse med en bokutgivelse og ikke bare for publisering i tradisjonelle massemedia. Artikkelforfatteren er i tvil om dette er noen heldig ordning de lege ferenda. Forfatteren mener ellers at et samtykke fra kilden som hovedregel bør medføre at journalisten ikke lenger kan påberope seg kildevernet. Han er enig i at de samtykkene som forelå i denne saken, ikke var tilstrekkelige til å oppheve kildevernet, men han kritiserer deler av Høyesteretts begrunnelse på dette punktet. I artikkelen tas det avslutningsvis til orde for at massemedienes kildevern bør gjøres absolutt.

(side 583-601)
av Henrik Bull
Sammendrag

EØS-avtalen regnes for den største internasjonale avtale som Norge har inngått. Den medfører dessuten større endringer i intern rett enn det som er vanlig for traktater som Norge inngår. Artikkelen gir for det første en orientering om hvordan EØS-avtalen er bygget opp, og hvordan de forskjellige delene av avtalen forholder seg til hverandre. Avtalen beskrives som et firetrinns-system, der første trinn, avtalens hoveddel, tilsvarer Romatraktaten; annet trinn, protokollene, inneholder særregler for EØS; tredje trinn, vedleggene, gir anvisning på hvilke deler av EFs utfyllende regelverk («rettsakter») som også skal gjelde i EØS; mens fjerde trinn, selve rettsaktene, ikke finnes inntatt i selve avtaleteksten. For det annet gir artikkelen en innføring i prinsippene for gjennomføring av avtalen i norsk rett. Bl.a. kommenteres forslaget om å gjøre hele avtalens hoveddel til norsk lov ved inkorporering, og forslaget om en særskilt forrangsregel til fordel for lover og forskrifter som gjennomfører avtalens bestemmelser i norsk rett.

(side 602-617)
av Knut B Kaspersen
Sammendrag

I artikkelen reises det spørsmål ved hvorvidt lovgivningen på området er til strekkelig til å ivareta de rettssikkerhetsgarantier vi må forvente i et samfunn som vårt. Det konkluderes med at lovgivningen er utilstrekkelig, og at man ut fra rettssikkerhetsgarantier er best tjent med at den optiske overvåkingen reguleres særskilt. To sentrale høy esterettskjennelser blir også behandlet. Kjennelsene er vesentlige for spørsmålet om avskjæring av bevis. I den ene saken ble et lovlig ervervet bevis godtatt ført for domstolene til tross for at opplysningene var å regne som overskuddsinformasjon fra en tidligere straffesak. I den andre saken ble et ulovlig ervervet bevis nektet ført for domstolene. Dessuten behandles enkelte sider ved den nye strl. § 390 b - skjult fjernsynsovervåking.

(side 618-625)
av Vagn Greve
Sammendrag

Der gives en redegørelse for strafferettens nuværende plads i E.F. samt for de påbegyndte og forventede ændringer efter Maastricht-aftalerne m.m. På tidspunktet, hvor artiklen blev skrevet, måtte det forventes, at der også på dette område ville blive gennemført en hurtig og omfattende harmonisering. Efter afstemningen i Danmark den 2den juni er situationen, som bekendt, helt flydende, såvel med hensyn til Danmarks fremtidige stilling som med unionen som helhed.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon