Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 272-287)
av Morten Holmboe
Sammendrag

Det er ikke skrevet mye om fotografiretten i norsk immaterialrettslig litteratur. Et unntak er Andreas Galtungs nye kommentarutgave til fotografiloven. Denne artikkelen gir en vurdering av Galtungs bok, men inneholder også en kort oversikt over de viktigste prinsippene i fotografiretten. Hovedvekten er lagt på å drøfte bakgrunnen for at fotografier ikke vernes etter åndsverkloven, og om forskjellen er velgrunnet. Videre behandles fotografirettens forhold til opphavsretten og de ulovfestede personvernregler, herunder en vurdering av regelen om «retten til eget bilde» i fotografiloven §15.

(side 501-502)
av Ole Jakob Bae
(side 527-543)
av Georg Fr Rieber-Mohn
Sammendrag

Denne artikkel gjengir i lett omarbeidet form et foredrag holdt i april 1992 for representanter for påtalemyndigheten, Dommerforeningen, Advokatforeningen og Forsvarergruppen av 1977. I artikkelen beskrives enkelte utviklingstrekk ved kriminaljournalistikken, bl.a. den stadig mer nærgående skildring av siktedes og fornærmedes personlige egenskaper og privatliv og den tiltakende tendens til forhåndsprosedyre og forhåndsdom som registreres i media. Det redegjøres for strafferettspleiens medansvar for den uheldige utvikling. Det gjelder både politiets, påtalemyndighetens og forsvarsadvokatens medansvar. Men hovedansvaret må ligge hos pressen. Det skisseres flere forslag til tiltak som kan bidra til å stanse eller snu utviklingen. Bl.a. foreslås hyppigere bruk av referatforbud og strafforfølgning av åpenbare overtredelser av et forbud. Bøtestraff mot en avis som sådan kan da være aktuelt.

(side 544-551)
av Svein Eng
Sammendrag

Innledningsvis peker artikkelen på noen former for og utviklingstendenser ved plassering av offentlig kompetanse hos private. Deretter illustreres hvordan slik kompetanseplassering kan volde problemer, f. eks. i form av inhabilitet eller i form av et mer allment spenningsforhold mellom hensynet til fortjeneste og hensynet til rettmessig myndighetsutøvelse. På denne bakgrunn drøfter artikkelen noen hensyn som lovgiver, forvaltning og domstoler bør ta i betraktning når de vurderer hvor offentlig kompetanse skal plasseres. Med utgangspunkt i tidligere teori, trekker artikkelen inn stoff fra nyere lovgivning, forvaltningspraksis og rettspraksis. Det er lagt vekt på gjennom konkrete eksempler å vise behovet for en grundig kartlegging av hensyn og fakta i det enkelte tilfelle, før man tar standpunkt til om offentlig kompetanse bør plasseres hos private.

(side 552-558)
av Einar Mo
Sammendrag

I enkelte husleieforhold er det vanlig at utleieren har nøkkel til leieobjektet. I artikkelen spørres det om utleieren egentlig har noen rett til det, og hva en slik eventuell rett for utleieren i så fall innebærer. Det konkluderes med at utleieren bare har rett til å ha egen nøkkel hvis dette er uttrykkelig avtalt mellom partene, og det presiseres at en slik avtale ikke gir utleieren noen automatisk rett til å bruke nøkkelen. Det argumenteres for at leietakeren kan skifte lås for utleierens regning, dersom utleieren ikke vil utlevere en nøkkel som han urettmessig besitter.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon