Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 373-374)
av Georg Fr Rieber-Mohn
(side 375-387)
av Johs Andenæs
Sammendrag

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950 inneholder i art. 5 og 6 en rekke bestemmelser som skal sikre siktedes rettigheter i straffeprosessen. Etter strpl. § 4 går konvensjonen i tilfelle motstrid foran lovens bestemmelser. Det avgjørende er konvensjonen slik som den blir tolket av Menneskerettighetsdomstolen. Konvensjonen spiller en økende rolle i rettspraksis, og forfatteren drøfter en del tilfelle hvor spørsmålet om motstrid mellom konvensjon og lov er dukket opp (rettsmiddelsystemet, dommerhabilitet, frist for fengslingsfremstilling, opplesning av politiforklaringer). Som avslutning følger noen kommentarer om positive og negative sider ved konvensjonen, bl.a. om den komplikasjon av rettskildebildet som den medfører.

(side 388-409)
av Jeroen Schüssel & Bertram Vedeler
Sammendrag

I artikkelen redegjøres det for EF’s regelverk for tverrnasjonale aksjeselskaper (det Europeiske Selskap, SE) og tverrnasjonale ansvarlige selskaper (den Europeiske Økonomiske Foretaksgruppe, EØFG). Regelverket for førstnevnte foreligger i forslags form, mens sistnevntes er vedtatt. Regelverket for selskapsformene beskrives og det trekkes paralleller til norsk rett. Også anvendelsesmuligheter for norske virksomheter blir berørt. Det stilles spørsmål ved om de nye selskapsformer vil få den utbredelse som lovgiverne hadde tenkt seg. Etter forfatternes mening er regelverket ikke blitt tilstrekkelig enhetlig, bl. a. fordi det er knyttet sterkt opp til det nasjonale regelsett i det land hvor man velger å registrere selskapet. For å sette emnet inn i en litt større sammenheng berøres innledningsvis noe av EF’s generelle selskapsrett.

(side 410-419)
av Ragnar Hauge & Jens J Guslund
Sammendrag

1988 ble promillebestemmelsene i veitrafikkloven endret slik at adgangen til å avsi betinget fengselsstraff under 1,5 promille ble sterkt utvidet, samtidig som høye bøter ble gjort obligatorisk ved siden av en betinget eller ubetinget fengselstraff På grunnlag av dommer avsagt i byrettene i de fire største byene i landet gis en redegjørelse for den praksis som er etablert. Forfatterne drøfter også spørsmålet om i hvilken grad de anvisninger som ble gitt av lovgiveren om straffutmålingen, er blitt fulgt opp. De konkluderer med at domstolene i hovedtrekk har fulgt anvisningene, men har valgt å tolke dem mest mulig til fordel for domfelte.,

Ragnar Hauge er født i 1933, cand jur i 1959. Jens J. Guslund er født i 1959, cand polit i statsvitenskap i 1992. Begge forfatterne er tilknyttet Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning.

(side 420-425)
av Einar Karud
Sammendrag

Miljø og forurensning er av de områder som sterkest opptar såvel norsk som internasjonal forsikringsnæring. Skader som forurensning måtte volde tredjemann har i liten utstrekning forsikringsmessig beskyttelse.

I Norge dekkes i dag, med visse begrensninger, kun skader der årsaken er plutselig og uforutsett, mens forurenseren har et objektivt ansvar også for den forurensning som skjer over tid. Det arbeides både i Norge og utlandet med forsikringsordninger som vil gi bedre dekning enn i dag. Løsningen for Norges vedkommende vil bl.a. avhenge av hva som skjer internasjonalt fordi det er et stort behov for reassuranse.

Einar Karud er født i 1941, cand. jur. 1969, erfaring bl.a. som politifullmektig og dommerfullmektig, advokat fra 1972. Fra 1973 har han arbeidet med ansvarsforsikring i selskaper som i dag er UNI Storebrand, der han nå er fagdirektør.

(side 425-429)
av Anders Melteig
Sammendrag

Anders Melteig er født 1923, cand. jur. 1948, dispasjøreksamen 1951, Forsvarets høyskole 1969-70; dommer i Oslo byrett fra 1973.

(side 430-431)
av Einar Melander
Sammendrag

Einar Melander er født i 1919. Juridisk embetseksamen 1942. Statsadvokat i Bergen og Hordaland 1964–1970. Deretter lagdommer i Gulating lagmannsrett, og lagmann 1987-89.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon