Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 309-310)
av Ingolf Skaflem
(side 311-334)
av Knut S Selmer
Sammendrag

Enhver organisasjon må ha et register over sine medlemmer. Fullt effektivt blir imidlertid et slikt register bare dersom det også finnes metoder for å kontrollere identiteten til personer som hevder å være medlemmer. Mange organisasjoner utsteder identitetskort med bilde, men det gir av mange grunner ikke fullgod sikkerhet. Ønsker man helt sikker identifikasjon, må man ta i bruk en konstant, individuell, biologisk egenskap ved personene, som f.eks. fingeravtrykket eller den genetiske kode. Internasjonalt er metodene for slik identifikasjon under rask utvikling.

Medlemsregistret for det norske samfunnet er folkeregistret. Artikkelen gir en oversikt over de norske regler om folkeregistrering, herunder ordningen med fødselsnummer. Til slutt reises spørsmålet om det er grenser for hvor effektivt vårt folkeregister bør være. Det konkluderes med at fødselsnummeret ikke utgjør noen fare for personvernet, men at man bør tenke seg vel om før man tar i bruk fingeravtrykk eller andre biologiske egenskaper i den alminnelige folkeregistrering.

(side 335-343)
av Johs. Andenæs
Sammendrag

Økningen av antallet incestsaker i de senere år har medført at prosessuelle spørsmål om barn som vitner har f ått større praktisk betydning. Etter strpl. § 122 er barnet fritatt for vitneplikt i straffesak mot far eller mor, og kan fritas for vitneplikt i straffesak mot fosterfar eller fostermor. Det er uklart hvordan disse bestemmelser skal anvendes overfor små eller store barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep i familien. Far og mor vil som regel være inhabile til å opptre på barnets vegne. Så lenge man ikke får en uttrykkelig lovregulering kan man bare få klarlagt rettstilstanden ved prinsippavgjørelser av Høyesterett.

(side 344-353)
av Einar Nordby
Sammendrag

Lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring trådte i kraft 1. januar 1990. Loven slår fast at en skadelidt arbeidstaker har rett til full erstatning ved yrkesskade. I artikkelen gjennomgår forfatteren hvem som betraktes som arbeidsgiver etter loven og de unntak som er gjort ved forskrift av 8. desember 1989. Enkelte sider ved forskriften om standardisert erstatning av 21. desember 1990 blir også berørt. I artikkelen behandles også medvirkningsspørsmål, regress mot uforsikret arbeidsgiver og foreldelse av krav etter loven.

(side 354-364)
av Tove Alice Olsen Innjord
Sammendrag

For barn og ungdom som ut fra en sakkyndig vurdering trenger særlig hjelp, skal det iverksettes spesialundervisning, jfr. grunnskolelovens § 8. Det er den pedago- gisk-psykologiske tjenesten som er hovedansvarlig for de sakkyndige vurderingene. Men det er skolestyret som har avgjørelsesmyndighet, og de sakkyndiges uttalelser kan bare ses på som rådgivende for skolestyret.

Endringene i overføringen av statstilskudd til kommunene har skapt konsekvenser for grunnskolens rammetimetall og for tildelingen av timer til spesialundervisning. Skolestyret står i dag friere til å bestemme hvordan ressurstildelingen skal organiseres.

Beslutningen om å sette i gang spesialundervisning til enkeltelever må bero på en sakkyndig vurdering og behandles som et enkeltvedtak, jfr. forvaltningsloven § 2. Dette må gjelde uten hensyn til hvilken modell som velges for ressurstildelingen.

I praksis har det ofte vært den enkelte skole som treffer vedtak i spørsmålet om ressurser til spesialundervisning. Den foreliggende artikkel reiser spørsmål om lovligheten av en slik delegering av myndighet fra kommune til skolenivå.

I klagesaker vil det, enten skolestyret selv foretar tildelingen eller overlater denne til et eget utvalg ved skolene, alltid være skoledirektøren som opptrer som endelig klageinstans. I saker hvor myndigheten er delegert, hjemler imidlertid grunnskolelovens forskrifter § 8-1 totrinns klagebehandling via skolestyret.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon