Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 67-94)
av Jens Edvin Andreassen
Sammendrag

Internasjonale regler til vern av urbefolkninger og andre minoriteter har en adskillig lengre historisk tradisjon enn det individuelle menneskerettsvernet og går helt tilbake til 1500-tallet.

I det arbeid som etter andre verdenskrig har vært utført for å oppnå regler til beskyttelse av urbefolkninger, har ILO stått sentralt. I1989 ble ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater vedtatt, og i 1990 ble konvensjonen ratifisert av Norge.

Hovedprinsippet for konvensjonen er urbefolkningens rett til å bevare og videreutvikle sin livsform og kultur og myndighetenes plikt til aktivt å støtte dette arbeidet.

Urbefolkninger vil som oftest ha sin næringsutøvelse knyttet til naturressurser, og som følge av dette inngår bestemmelser om urbefolkningers rettigheter til naturressurser («landrettigheter») som en viktig del av konvensjonen. Siktemålet med bestemmelsene om landrettigheter er å gi urbefolkninger beskyttelse for deres tradisjonelle rettighetsutøvelse.

I denne artikkelen blir det først gitt en oversikt over den historiske utvikling av regler til beskyttelse av urbefolkninger og andre minoriteter. Deretter blir hovedpunktene i ILO-konvensjon nr. 169 gjennomgått.

(side 94-110)
av R. Hege Boman
Sammendrag

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) har i årenes løp fått stor betydning for både borgere av medlemsstatene og andre som har oppholdt seg i disse land. En av konvensjonens artikler som ofte er blitt påberopt i de mange klagene konvensjonsorganene har mottatt, er artikkel 8, som omhandler retten til respekt for ens familieliv. Retten til respekt for ens familieliv kan i visse tilfelle innebære rett til familiegjenforening. En slik rett er imidlertid betinget av at vedkommende familiemedlemmer faktisk har et slikt familieliv som konvensjonen beskytter. Videre forutsettes det at vedkommende familiemedlemmer har en viss tilknytning til gjenforeningslandet, og endelig at familielivet ikke kan utøves i noe annet land. Hensynet til statens interesser er likevel så tungt at retten til respekt for familielivet i enkelttilfeller må vike for dette.1

Noen rettslige sider ved norsk FN-tjeneste
Av generaladvokat Arne Willy Dahl
(side 111-119)
av Henrik Greve Hartmann
Sammendrag

Norge har siden 1978 hatt en betydelig mannskapsstyrke i FN-tjeneste i Libanon. Er FN’s fredsbevarende styrker å regne som militære enheter og hvilke folkerettslige regler er de underlagt? Selv om oppdraget hovedsakelig er av politimessig art, er styrkene militære, og har rettigheter og plikter som sådanne, mener forfatteren. De er underlagt sedvanerett når det gjelder krigens folkerett, men ikke traktatbestemmelser som ikke uttrykker sedvanerett. Hvilken myndighet har man som fredsbevarende styrke på et område som delvis er okkupert av den ene av partene? Som et minimum har man som representant f or landets lovlige regjering rettigheter som en okkupert stats gjenværende myndighetsorganer. Forøvrig har man på flere punkter vært henvist til å skape sine egne regler i «rettstomt rom» ut fra reelle hensyn og den rådende maktbalanse i området.

Arne Willy Dahl er født i 1949 og ble generaladvokat for Forsvaret i 1988. Han har tidligere vært krigsadvokat og har undervist i samfunnslære og rettslære på Krigsskolen Linderud.

(side 120-124)
av Jørg Mørland
Sammendrag

Det har i de seneste årene vært en stor økning i antall politisaker med mistanke om kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. Slike rusmidler omfatter illegale narkotiske stoffer, en del legemidler, og sniffestoffer. De vanligst forekommende stoffene er tetrahydrocannabinol (hasj), diazepam (beroligende), flunitrazepam (sovemiddel) og amfetamin (sentralstimulerende). I denne artikkelen gis en oversikt over analysegangen og saksbehandlingen av slike saker ved Statens rettstoksikologiske institutt. Problemer vedrørende tolkningen av analyseresultatene diskuteres, og det presenteres en oversikt over hvilke stoffkonsentrasjoner som kan medføre påvirkning.

Hallvard Gjerde er født 1959, cand. scient. 1983, dr. philos. 1988, forsker ved Statens rettstoksikologiske institutt. Jørg Mørland er født 1941, cand. med. 1967, dr. med. 1975, instituttsjef ved Statens rettstoksikologiske institutt og professor II ved Universitetet i Oslo.

(side 124-128)
av Kristian Andenæs
Sammendrag

Artikkelen gir en kort oversikt over den tallmessige utviklingen av klagesaksbehandlingen etter lov om sosial omsorg. Den viser at det har vært en sterk økning i antall klagesaker, særlig de siste årene. Det påvises at det er meget stor resultatmessig ulikhet mellom fylkesmannembetene. Dette gjelder i utgangspunktet viljen til å endre førsteinstansens vedtak gjennom omgjøring eller oppheving, men i enda sterkere grad er det ulikheter når det gjelder hvordan klageinstansen endrer vedtaket Noen fylker framstår som nærmest rendyrkete «omgjøringsfylker», mens andre i like sterk grad er «opphevingsfylker».

Kristian Andenæs er født i 1946 og er førsteamanuensis ved Institutt for rettssosiologi, Universitetet i Oslo.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon