Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 577-578)
av Brynjar Østgård
(side 579-624)
av Frederik Zimmer
Sammendrag

Skattereformen 1992 er basert på målsetningen om lavere skattesatser og bredere skattefundament, der prinsippene nøytralitet og symmetri har vært satt i forgrunnen ved utformingen av skattefundamentet. Reformen er først og fremst en bedrifts- og kapitalskattereform, men med viktige konsekvenser også for personskattereg ler er endretbeskatningen. Artikkelen gir først en redegjørelse for bakgrunnen for reformen og de prinsipper den bygger på. Deretter redegjøres det for skattesatsstrukturen i det nye systemet. Den største delen består i en redegjørelse for de nye regler for beregning av alminnelig inntekt og personinntekt, derunder reglene om deling av næringsinntekt ved beregning av personinntekt. En lang rekke sentrale skatteregler er endret, til dels på prinsipielle punkter. Også de viktigste ikrafttredelsesbestemmelsene omtales. Avslutningsvis understrekes det at en reform også må vedlikeholdes. Erfaring viser at det er en fare for at man etter en tid glemmer de prinsipper reformer er bygget på. Det kan lede til økte skattesatser og ny uthuling av skattefundamentet. Et helt ferskt vedtak om innføring av et nytt frynsegode (arbeidsgivers tilskudd til matkuponger) gir grunn til bekymring i så måte.

Frederik Zimmer er født i 1944, cand. jur. 1970, dr. juris 1978 (på avhandlingen Arv og skatt). Han var dommerfullmektig 1970-71, og har siden den tid arbeidet ved Det juridiske fakultet i Oslo, som professor fra 1987.

(side 625-635)
av Inge Lorange Backer
Sammendrag

Skal vi oppnå en bedring i miljøtilstanden, er det viktig at kravene til forurensende virksomhet kan skjerpes etter hvert. Forurensningsloven har derfor i § 18 særskilte regler som sikrer en videre adgang til å omgjøre utslippstillatelser enn det som er alminnelig anerkjent i forvaltningsretten. Bl.a. har § 18 annet ledd en regel om fri omgjøringsadgang etter ti år. Riktignok bestemmer tredje ledd at det skal tas hensyn til bl.a. kostnadene ved omgjøring, men forfatteren antar at dette ikke kan ses som en begrensning av omgjøringsadgangen. I artikkelen drøftes også et par andre mulige begrensninger i den frie omgjøringsrett etter ti år, og domstolskontrollen med omgjøringsvedtak.

(side 636-640)
av Tom Kvisle
Sammendrag

Den ulovlige omsatte alkoholen utgjør en betydelig del av totalkonsumet av alkohol i Norge. Det er videre stor usikkerhet blant myndigheter og publikum om kjøpere av denne alkoholen begår straffbare handlinger.

Vedrørende ulovlig innført (smuglet) alkohol går det tydlig frem av lovteksten i tollovens § 63 at kjøp av ulovlig innført alkohol er straffbart.

Når det gjelder hjemmebrent er det større usikkerhet vedrørende straffbarheten ved kjøp. Alkoholloven av 2. juni 1989 nr. 27 § 8–1 regulerer ingen former for erverv i lovteksten. Forarbeidene til den gamle alkoholloven (rusdrikkloven) begrunner straffriheten ved kjøp med bevismessige hensyn. Videre finnes det sterke holdepunkter for at aktive kjøpere av hjemmebrent kan straffes for medvirkning til salg, jfr. alkohollovens § 10–1. Mye tyder på at tidligere etterforsknings- og bevismessige begrunnelser for ikke å straffe kjøpere av hjemmebrent i dag har mistet noe av sin vekt. Det er også sterke reale hensyn som taler for å gjøre kjøp av hjemmebrent straffbart.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon