Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ikke komplett utgave
Vi har dessverre ikke rettigheter til å publisere alle artiklene i den digitale utgaven
Mangler din artikkel? Ta kontakt her.
(side 579-624)
av Frederik Zimmer
Sammendrag

Skattereformen 1992 er basert på målsetningen om lavere skattesatser og bredere skattefundament, der prinsippene nøytralitet og symmetri har vært satt i forgrunnen ved utformingen av skattefundamentet. Reformen er først og fremst en bedrifts- og kapitalskattereform, men med viktige konsekvenser også for personskattereg ler er endretbeskatningen. Artikkelen gir først en redegjørelse for bakgrunnen for reformen og de prinsipper den bygger på. Deretter redegjøres det for skattesatsstrukturen i det nye systemet. Den største delen består i en redegjørelse for de nye regler for beregning av alminnelig inntekt og personinntekt, derunder reglene om deling av næringsinntekt ved beregning av personinntekt. En lang rekke sentrale skatteregler er endret, til dels på prinsipielle punkter. Også de viktigste ikrafttredelsesbestemmelsene omtales. Avslutningsvis understrekes det at en reform også må vedlikeholdes. Erfaring viser at det er en fare for at man etter en tid glemmer de prinsipper reformer er bygget på. Det kan lede til økte skattesatser og ny uthuling av skattefundamentet. Et helt ferskt vedtak om innføring av et nytt frynsegode (arbeidsgivers tilskudd til matkuponger) gir grunn til bekymring i så måte.

Frederik Zimmer er født i 1944, cand. jur. 1970, dr. juris 1978 (på avhandlingen Arv og skatt). Han var dommerfullmektig 1970-71, og har siden den tid arbeidet ved Det juridiske fakultet i Oslo, som professor fra 1987.

(side 625-635)
av Inge Lorange Backer
Sammendrag

Skal vi oppnå en bedring i miljøtilstanden, er det viktig at kravene til forurensende virksomhet kan skjerpes etter hvert. Forurensningsloven har derfor i § 18 særskilte regler som sikrer en videre adgang til å omgjøre utslippstillatelser enn det som er alminnelig anerkjent i forvaltningsretten. Bl.a. har § 18 annet ledd en regel om fri omgjøringsadgang etter ti år. Riktignok bestemmer tredje ledd at det skal tas hensyn til bl.a. kostnadene ved omgjøring, men forfatteren antar at dette ikke kan ses som en begrensning av omgjøringsadgangen. I artikkelen drøftes også et par andre mulige begrensninger i den frie omgjøringsrett etter ti år, og domstolskontrollen med omgjøringsvedtak.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon