Artikkelen redegjør for grunnlaget f or straffeforfølgningen mot Sveinung Rødseth i 1982 og de forskjellige stadier av forfølgningen. Videre blir det redegjort for Rødseths begjœringer om gjenopptagelse. I tillegg følger en kommentar fra forfatteren. Forfatteren nevner at straffeforfølgningen mot Rødseth i 1982 hadde tidlig preg av en overreaksjon. Han antyder at den brede ramme saken fikk under hovedforhandlingen i lagmannsretten i 1982 muligens ikke svarte til de overtredelser som det forelå bevis for. Under lagmannsrettsaken ble Rødseth reelt sett kun dømt for to konkrete og kvalifiserte legemsfornærmelser, skjønt de to forhold ble rubrisert under strl. § 219. Etter anke ble straffen satt til fengsel i 1 år og 9 måneder. Forfatteren finner intet påfallende med den omstendighet at skyldspørsmålet ble avgjort mot Rødseth i 1982, men han antyder at straffutmålingen muligens ble noe streng.

Forfatteren nevner som mest realistisk grunnlag for gjenopptagelse av straffesaken at det foreligger nye bevis som synes egnet til å føre det straffbare forhold inn under en mildere subsumsjon eller til utmåling av vesentlig mildere straff. Spørsmålet avhenger av at nye bevis dokumenteres, og da nye bevis som tilsier at det foreligger en tilstrekkelig realistisk mulighet for at benskjørhet og/eller økt blødningstendens var medvirkende årsak til de skadene som ble påvist hos Therese i 1981.

Til sist blir gitt en orientering om forslag til nye vidtrekkende endringer om gjenopptagelse.

Henry John Mæland er født i 1949 og har siden 1988 vært professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er leder for Straffelovrådet.