Innen erstatningsrettens område skjer det for tiden en prinsipielt viktig omlegging i retning av standardisering av erstatningsutmåling. Vi har fått bestemmelser om standardisert erstatning til barn og ved yrkesskade. Det arbeides også med spørsmålet om å innføre standardisering mer generelt. Forfatteren drøfter disse nye prinsippene i forhold til erstatningsreglenes formål, særlig ut fra gjenopprettingstanken og grunnleggende rettferdighetsbetraktninger. Det hevdes at standardisering fører til en sosial utjevning som ikke kan være erstatningsrettens oppgave. Selv om det likevel kan være gode grunner for en viss standardisering, går de vedtatte ordninger så langt at det grunnleggende prinsippet om full erstatning for det individuelle tapet, som fortsatt bør være utgangspunktet, i for stor grad må vike.