Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 515-536)
av Gudrun Holgersen
Sammendrag

Innen erstatningsrettens område skjer det for tiden en prinsipielt viktig omlegging i retning av standardisering av erstatningsutmåling. Vi har fått bestemmelser om standardisert erstatning til barn og ved yrkesskade. Det arbeides også med spørsmålet om å innføre standardisering mer generelt. Forfatteren drøfter disse nye prinsippene i forhold til erstatningsreglenes formål, særlig ut fra gjenopprettingstanken og grunnleggende rettferdighetsbetraktninger. Det hevdes at standardisering fører til en sosial utjevning som ikke kan være erstatningsrettens oppgave. Selv om det likevel kan være gode grunner for en viss standardisering, går de vedtatte ordninger så langt at det grunnleggende prinsippet om full erstatning for det individuelle tapet, som fortsatt bør være utgangspunktet, i for stor grad må vike.

(side 537-548)
av Ole Fugleberg & Ole Hagen
Sammendrag

To aktuelle saker er foreløpig endt med i det ene tilfelle henleggelse og i det annet tilfelle dom og nektelse av gjenopptagelse. Det påvises vesentlige feil av faktisk og tankemessig art. Dessuten kan de to resultater ikke forklares ved en konsistent modell der sannsynlighet for skyld alene er avgjørende. Derimot kan de forklares hvis en forutsetter at de interesser som knytter seg til henholdsvis politimannens sak og fiskerens sak, tillegges meget forskjellig vekt i en beslutningsmodell der også verdier teller med.

Appendiks 1, med nærmere redegjørelse for den teoretiske bakgrunn, og Appendiks 2, med Riksadvokatens pressemelding om politimannsaken, kan fåes ved henvendelse til forfatterne eller redaksjonen.

Begge har tidligere publisert arbeider om bruk av statistiske metoder i rettspleien.

(side 549-554)
av Per Stavem, Per Sundby & Erling Kruge Brodwall
(side 555-558)
av Sverre Halvorsen & Ingjald Bjerkreim
(side 561-574)
av Henry John Mœland
Sammendrag

Artikkelen redegjør for grunnlaget f or straffeforfølgningen mot Sveinung Rødseth i 1982 og de forskjellige stadier av forfølgningen. Videre blir det redegjort for Rødseths begjœringer om gjenopptagelse. I tillegg følger en kommentar fra forfatteren. Forfatteren nevner at straffeforfølgningen mot Rødseth i 1982 hadde tidlig preg av en overreaksjon. Han antyder at den brede ramme saken fikk under hovedforhandlingen i lagmannsretten i 1982 muligens ikke svarte til de overtredelser som det forelå bevis for. Under lagmannsrettsaken ble Rødseth reelt sett kun dømt for to konkrete og kvalifiserte legemsfornærmelser, skjønt de to forhold ble rubrisert under strl. § 219. Etter anke ble straffen satt til fengsel i 1 år og 9 måneder. Forfatteren finner intet påfallende med den omstendighet at skyldspørsmålet ble avgjort mot Rødseth i 1982, men han antyder at straffutmålingen muligens ble noe streng.

Forfatteren nevner som mest realistisk grunnlag for gjenopptagelse av straffesaken at det foreligger nye bevis som synes egnet til å føre det straffbare forhold inn under en mildere subsumsjon eller til utmåling av vesentlig mildere straff. Spørsmålet avhenger av at nye bevis dokumenteres, og da nye bevis som tilsier at det foreligger en tilstrekkelig realistisk mulighet for at benskjørhet og/eller økt blødningstendens var medvirkende årsak til de skadene som ble påvist hos Therese i 1981.

Til sist blir gitt en orientering om forslag til nye vidtrekkende endringer om gjenopptagelse.

Henry John Mæland er født i 1949 og har siden 1988 vært professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er leder for Straffelovrådet.

(side 575-576)
av Jan Einar Barbo & Inge Hobæk
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon