Artikkelen tar opp forholdet mellom strafferettslige særforholdsregler og (retts-) psykiatrien på bakgrunn av det framlagte forslag til lovendringer på dette felt, jfr. NOU 1990: 5 «Strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner». Forfatterne er kritiske til utvalgets forslag om en ny fakultativ straffefritaksregel for lovbrytere som på gjerningstidspunktet hadde en «alvorlig psykisk lidelse». Likeledes imøtegår forfatterne forslaget til to nye tidsubestemte særeaksjoner; henholdsvis dom på tvungent psykisk helsevern for de strafferettslige utilregnelige lovbrytere og forvaring for de strafferettslig tilregnelige lovbrytere.

Det reises spørsmål om det norske samfunnet går mot større bruk av innesperring, og artikkelen setter utvalgets innstilling inn i en slik sammenheng. Utvalgets innstilling kritiseres også for ikke å ha lagt vekt på viktige verdispørsmål og prinsipper om rettferdighet ved utmåling av straff, betenkeligheter knyttet til tidsubestemt straff og betydningen av klare grensedragninger mellom psykiatriens og jussens områder.