Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 321-322)
av Nils Christie
(side 323-346)
av Erik Boe
Sammendrag

Fusadommen er en sentral dom også utenfor sosialrettsfeltet som den gjaldt direkte. På en rekke punkter staker den opp nye linjer for forvaltningsrett og allmenn rettsteori. Dommen viser at veiledninger ikke er rettslig tomme ord, etterarbeider til en lov er ikke kun politisk prat, påtrykk på en avgjørelse er ikke bare et faktisk fenomen, og kvalitativ minstestandard er krav som må stilles til mange tjenester og velferdsavgjørelser. Fremfor alt viser Fusadommen vei mot et nytt og mindre bastant rettighets- og pliktbegrep. Istedenfor bare å fokusere på hvilket resultat parter har krav på og hvilket vedtak forvaltningen må treffe, løser spørsmålet om binding, plikter og rettigheter seg opp i en rekke underspørsmål Disse går først på det vi kan kalle personelle bånd, dernest på prosessuelle bånd. Endelig kommer en hel skala av materielle bånd, alt fra å måtte engasjere seg i en sak til å måtte komme til et bestemt utfall.

(side 347-368)
av Alice Kjellevold
Sammendrag

I artikkelen stilles det spørsmål om hvilke rettsikkerhetsgarantier staten har lagt inn i HVPU-reformen for å sikre mennesker med psykisk utviklingshemming et menneskeverdig liv. Det pekes på at det er lagt inn viktige formelle rettsikkerhetsgarantier i forbindelse med flytteprosessen når de skal flytte ut av institusjonene og etablere seg i kommunene, men at mangelen på rettsikkerhetsgarantier er påfallende etter at personene er etablert i kommunene. Spesielt framheves det at det ikke er gitt bestemmelser som gir psykisk utviklingshemmede rettskrav på helsetjenester og sosiale ytelser utover det som følger av den alminnelige lovgivningen. Det konkluderes med at avstanden mellom det som den enkelte vil trenge av tjenester og tilbud, og det den enkelte har et rettskrav på, er svært stor.

Alice Kjellevold er født i 1951, cand. jur. 1977, advokat fra 1987, høgskolelektor ved Sosialhøgskolen i Stavanger, for tiden prosjektleder finansiert av NORAS. Hun har tidligere blant annet vært avdelingsleder ved fylkesmannsembetet i Nordland, sosial- og familieavdelingen og amanuensis ved høgskolesenteret i Nordland.

(side 369-373)
av Erling Kruge Brodwall
Sammendrag

Artikkelen redegjør for de medisinske oppfatninger som medvirket til at Sveinung Rødseth ble kjent skyldig i barnemishandling i 1982. Den viser også hvor vanskelig det har vært å vinne frem med krav om ny vurdering av skyldspørsmålet etter at senere tilkomne medisinske oppfatninger kan peke i retning av at barnet døde en naturlig død som følge av en sjelden forekommende knokkel- og blodsykdom.

Per Stavem er født 1926 og er spesialist i indremedisin og blodsykdommer. Han er overlege og sjef for seksjonen for blodsykdommer, Medisinsk avdeling A, Rikshospitalet.

Per Sundby er født 1926 og er spesialist i psykiatri og sosialmedisin. Han er avdelingsoverlege og sjef for Sosialmedisinsk avdeling, Rikshospitalet. Erling Kruge Brodwall er født 1921 og er spesialist i indremedisin og nyresykdommer. Han er avdelingsoverlege og sjef for Medisinsk avdeling B, Rikshospitalet.

(side 375-377)
av Ingjald Bjerkreim og Sverre Halvorsen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon