Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ikke komplett utgave
Vi har dessverre ikke rettigheter til å publisere alle artiklene i den digitale utgaven
Mangler din artikkel? Ta kontakt her.
(side 323-346)
av Erik Boe
Sammendrag

Fusadommen er en sentral dom også utenfor sosialrettsfeltet som den gjaldt direkte. På en rekke punkter staker den opp nye linjer for forvaltningsrett og allmenn rettsteori. Dommen viser at veiledninger ikke er rettslig tomme ord, etterarbeider til en lov er ikke kun politisk prat, påtrykk på en avgjørelse er ikke bare et faktisk fenomen, og kvalitativ minstestandard er krav som må stilles til mange tjenester og velferdsavgjørelser. Fremfor alt viser Fusadommen vei mot et nytt og mindre bastant rettighets- og pliktbegrep. Istedenfor bare å fokusere på hvilket resultat parter har krav på og hvilket vedtak forvaltningen må treffe, løser spørsmålet om binding, plikter og rettigheter seg opp i en rekke underspørsmål Disse går først på det vi kan kalle personelle bånd, dernest på prosessuelle bånd. Endelig kommer en hel skala av materielle bånd, alt fra å måtte engasjere seg i en sak til å måtte komme til et bestemt utfall.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon