Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 193-194)
av Lucy Smith
(side 195-220)
av Olav Molven
Sammendrag

Pasientene uttrykker i økende grad misnøye med helsevesenet. Det har blitt fokusert på problemer som tidligere har vært lite erkjent. De etablerte hjelpe- og klageordningene har ikke klart å arbeide godt og effektivt med pasientenes problemer. For å fange opp problemfeltene og hjelpe de enkelte pasientene er det derfor lokalt og regionalt utprøvd særskilte pasientombudsordninger. Erfaringene viser at pasientene har hatt mye å oppnå med å gjøre bruk av ombudene. Utbygd over hele landet, i likhet med i Sverige, kan ordningen sannsynligvis gi et viktig bidrag til å oppfylle myndighetenes mål om økt rettssikkerhet og kvalitet i helsetjenesten.

(side 221-236)
av Asbjørn Strandbakken
Sammendrag

Ved gjennomgåelse av rettspraksis, påviser forfatteren at det har skjedd en generell senking av straffenivået ved fartsoverskridelser etter at minstestraffen i strl. § 17 ble senket fra 21 til 14 dager. Dessuten påvises det at grensen mellom betinget og ubetinget dom har blitt flyttet litt opp. I 50 km sonen representerer hastighetsintervallet 91 til 97 km/t grenseområdet for valget mellom betinget/ ubetinget fengsel. I 60 km sonen har rettspraksis trukket en relativ klar grense ved 110 km/t. I 80 km sonen trekker nyere rettspraksis i retning av at grensen går ved ca. 130 km/t. For 90 km sonen er det antatt at grensen går ved ca. 145 km/t. Videre påvises det at adgangen til å kumulere fengsel og bot etter strl. § 26 a, ikke blir brukt i fartssaker.

(side 237-247)
av Kari Vigeland
Sammendrag

To norske holdningsundersøkelser, et representativt befolkningsutvalg (n = 1208) og et utvalg av viderekomne studenter (n = 541), blir presentert. I førstnevnte utvalg mente flertallet at leger bør ha adgang til å utføre voluntær eutanasi overfor en terminal og lidende pasient, mot bare en tredjedel ved ikke- terminal uhelbredelig lidelse. Blant studentene var det ikke majoritet for eutanasi i noen av tilfellene, samtidig som et flertall mente at enkelte former for assistert suicid i begge tilfeller burde være tillatt etter loven. Resultatene blir drøftet i relasjon til straffeloven, som ikke skiller mellom disse to former for voluntær aktiv dødshjelp.

(side 248-250)
av Georg Lous
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon