Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 129-130)
av Hans Stenberg Nilsen
(side 131-161)
av Asbjørn Kjønstad
Sammendrag

Et steriliserings- eller abortinngrep utføres uforsvarlig. Deretter fødes det et velskapt barn. Kan foreldrene kreve erstatning for utgiftene til forsørging og omsorg for barnet? Spørsmålet har vært oppe i eldre dansk rett, men noen endelig avklaring er det ikke blitt, verken der eller ellers i Norden. I anglo–amerikansk og tysk rett gis det nå erstatning ved «feilslått» familieplanlegging. Det anses ikke som en skade å få et barn, men ethvert barn har en mage som må fylles og en kropp som må bekles. Det å bli påført utgifter til dette, anses som en skade. I Norge foreligger det minst fire underrettsdommer om feil i forbindelse med sterilisering og abort, og flere saker er under oppseiling. Forfatteren drøfter de argumenter som taler for og imot erstatningsansvar ved «feilslått» familieplanlegging. Dersom det blir ansvar, vil erstatningsnivået antakelig ligge på 3-400.000 kroner.

(side 162-174)
av Leif Petter Olaussen
Sammendrag

Tradisjonelt har politiet i hovedsak forsøkt å bekjempe kriminalitet ved å etterforske lovbrudd og straffe de lovbryterne som blir tatt. Etter som oppklaringsprosenten for forbrytelser har sunket betydelig, har dette i seg selv redusert muligheten for å dempe kriminalitetsveksten ved å straffeforfølge lovbryterne. Mange har derfor krevd at tallet på etterforskere må økes. I artikkelen blir det påvist at kostnadene ved en slik strategi er svært store. En bredspektret og gradvis satsing på forebyggende arbeid der politiets innsats bare er en av mange, kan være en alternativ strategi, selv om det er uvisst hvor mye som kan oppnås også ad denne vei. Systematisk utprøving og evaluering av ulike arbeidsformer bør derfor gjennomføres.

(side 177-188)
av Ingse Stabel
Sammendrag

Artikkelen tar for seg likelønnsbestemmelsen i likestillingslovens § 5 og hvordan den kan håndheves når lønnen, som vanlig er, er fastsatt ved tariffavtale. Forholdet mellom likestillingsmyndighetene (Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling) og Arbeidsretten belyses. Spesielt berøres spørsmålet om hvor langt man kan gå i lønnssammenlikninger mellom typiske kvinne- og mannsyrker. Artikkelen tar utgangspunkt i en klagenemndsavgjørelse og en arbeidsrettsdom, begge avsagt høsten 1990.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon