Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 65-66)
av Elisabeth Schweigaard Selmer
(side 67-77)
av Johs Andenæs
Sammendrag

Den europeiske menneskerettighetsdomstol avsa 29. august 1990 dom i en sak om en klage fra en norsk sikringsfange. Sentralt stod spørsmålet om hvilken prøvingsrett norske domstoler har overfor administrasjonens avgjørelser i sikringssaker. Menneskerettighetsdomstolen fant at domstolene etter norsk rett har kompetanse til å prøve om de grunnleggende vilkår for sikring fremdeles foreligger (i dette tilfelle om domfelte har mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner og om det på grunn av denne tilstand er fare for nye lovbrudd). Videre kan domstolene prøve om administrasjonens avgjørelse er vilkårlig,og beordre løslatelse om de finner vedtaket om frihetsberøvelse ugyldig. Dette oppfyller kravet i konvensjonens art. 5 nr. 4 om retten til å få lovligheten av en frihetsberøvelse prøvd av en domstol. Derimot tilfredsstilte byrettens behandling av klagerens sivile ugyldighetssøksmål ikke konvensjonens krav om rask behandling; det gikk åtte uker fra stevning kom inn til byretten til dom ble avsagt. – Artikkelen drøfter dommens betydning for norsk rett og den foreslåtte revisjon av sikringsinstituttet.

(side 78-93)
av Ingvald Falch
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i forvaltningsvedtak til gunst for en part og til skade for en annen. Forfatteren reiser spørsmålet om den tapende part har rettslig interesse i å anlegge søksmål mot det offentlige uten at også den vedtaket var til gunst for (tredjemann), trekkes inn som motpart. Domstolene har fremmet slike saker. Spørsmålet er imidlertid ikke drøftet i teori eller rettspraksis. Forfatteren mener de beste grunner taler for at sakene bør avvises. Det pekes på at dom kan bli avsagt på mangelfullt grunnlag, at følgene av en dom vil være begrensete og høyst uklare, og at tredjemann holdes utenfor en sak av stor betydning for hans rettsstilling.

(side 94-105)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Artikkelen behandler i hvilken utstrekning taushetsplikten hindrer bedriftshelsepersonell i å bringe opplysninger om arbeidstakerens helsetilstand videre til den som er ansvarlig for arbeidsmiljøet i virksomhetene etter arbeidsmiljøloven. Videre behandles i hvilken utstrekning helsepersonalet har plikt til å bringe slike opplysninger videre. Hovedkonklusjonen er at bedriftshelsetjenesten har rett og plikt til å gi de opplysninger som er relevante for kartlegging og vurdering av arbeidsmiljøet, selv om dette innebærer at opplysninger som angår enkeltpersoner gjøres kjent for arbeidsgiveren. Det er imidlertid i stor grad opp til helsepersonalets faglige skjønn å avgjøre når og på hvilken måte slike opplysninger skal gjøres kjent.

(side 105-113)
av Einar Løchen
Sammendrag

I januar 1944 holdt Einar Løchen, som arbeidet i den norske legasjons rettskontor i Stockholm under krigen, foredrag i Den norske juristforening i Stockholm. Løchen har nå funnet frem det manuskript han laget, og som (i anonymisert form), ble sendt til Hjemmefronten i Norge. Lov og Retts redaksjon er glad for å kunne trykke foredraget, som ikke har vært offentliggjort tidligere. Foredraget gir et inntrykk av lovgiverbetraktningene under siste del av okkupasjonen.1 Manuskriptet trykkes uten språklig modernisering. To firmaer som nevnes i manuskriptet, kalles for A og B. Synspunktene i foredraget ble delvis nyttet i landssvikord- ningen. I denne artikkelen behandler Løchen særlig spørsmålet om straff for den som utførte arbeid for eller leverte varer til tyskerne.

(side 114-121)
av Trond Solvang
Sammendrag

Artikkelen omtaler fire uensartede emner fra amerikansk rett: Antikorrupsjons- lovgivning, advokaters erstatningsansvar, stoffmisbrukende mødres straffansvar for forsterskadde barn, og sykehusenes erstatningsansvar for ikke å etterkomme pasienters ønske om å dø. Rettstilstanden er til dels svært fremmed fra den norske. Likevel kan gjengivelsen være en tankevekker for hvilke rettslige virkemidler som tas i bruk for å møte en utvikling i det faktiske liv, en utvikling som – om enn i mindre skala – har sin aktualitet også i Norge.

(side 121-124)
av Kaare Haukaas
(side 124-127)
av Ulf Bernitz
Sammendrag

Artikeln är ett inlägg i den debatt som förts mellan Fr. Fr. Gundersen och Asbjørn Kjønstad. I artikeln diskuteras utifrån varumärkesrätten olika situationer då ett varumårke anvånds för olika slags varor, däribland tobak. Bl.a. dry f tas ett svenskt avgörande om CAMEL ADVENTURES, ett finskt om MARLBORO CLASS1CS och ett aktuellt EG-direktiv. Man kan inte se varje användning av ett varumärke som förekommer för tobak som otillåten för andra varor. Kring- gåendefall bör avgränsas betydligt snävrare.

(side 128)
av Asbjørn Kjønstad
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon