Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Litteratur som erfaring
Modernisme og modernitet fra Obstfelder til Kjærstad
John Brumo
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
Innledning
Modernisme som erfaring
(side 9-25)
Åpen tilgang
(side 26-48)
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hvordan sansning, særlig syn og hørsel, blir tematisert i Sigbjørn Obstfelders lyrikk. Denne tematiseringen ses i lys av Obstfelders medieteknologiske samtid, hvor nye medieformer som fotografi, telefon, fonograf og film hadde gjort seg gjeldende. Artikkelen peker særlig på hvordan fotografiets måte å gjengi virkeligheten på, i korte, registrerende øyeblikksopptak, kan ligne på sansningsformen i Obstfelders mest kjente dikt, «Jeg ser». Artikkelen beskriver hvordan de nye mediene var en utfordring for samtidens kunst og bidro til å dytte den i modernistisk retning: Når nye medier kunne gjengi virkeligheten med stor nøyaktighet, ble kunstens mimetiske oppgave svekket.

The article explores how the senses, especially sight and hearing, are accentuated in the poetry of Sigbjørn Obstfelder. His poems reflect the emerging media of his time, photography, telephone, phonograph, and film. The article points to how Obstfelder’s most famous poem «I see» has apparent similarities to photography – with its short, visual observations. The article examines how new media's ability to imitate reality did challenge artistic expressions in Obstfelder’s time, pushing them away from reflective representational practice, towards a more form-conscious, modernist one.

Åpen tilgang
(side 49-70)
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker betydningen det stofflige spiller i Rolf Jacobsens debutsamling Jord og jern (1933). Diktsamlingen viser en tydelig fascinasjon for ulike materialer, slik som jern, stål, aluminium, glass, gummi osv. Dette var materialer som i større grad ble tatt i bruk i perioden. Fokuset på slike materialer inngår i samlingens generelle modernitetstematikk og viser at erfaringene av den moderne verden ikke bare var knyttet til vanlige modernitetsideer om effektivitet og rasjonalitet, men også til modernitetens egen estetikk: den egenartede skjønnheten i de blanke flyvingene og glassrutene. Artikkelen analyserer særlig sansningen av disse materialene og viser nye sider av Jacobsens modernisme. Artikkelen peker også på tematiske forbindelser til europeisk modernisme.

The article examines the significance of materials in Rolf Jacobsen’s debut collection Jord og jern (1933). The poetry collection shows an evident fascination for various materials, such as iron, steel, aluminum, glass, rubber, osv. These were materials that were more widely used during the period. The focus on such materials is part of the collection‘s general theme of modernity and shows that Jacobsen‘s experiences of the modern world were linked not only to ideas of efficiency and rationality, but also to modernity‘s own aesthetics: the peculiar beauty of the shiny flights and glass panes. In particular, the article analyzes the perception of these materials and reveals new aspects of Jacobsen‘s modernism. The article also points to thematic links to European modernism.

Åpen tilgang
(side 71-94)
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer kunstneren og forretningsmannen Rolf Stenersen og viser hvordan hans forfatterskap og kunstengasjement var preget av erfaringer fra moderne forretningsliv og aksjespekulasjon. Stenersens ønske om å være i «fronten» av utviklingen var nyttig, både i aksjespekulasjon og kunstinvesteringer. Artikkelen gjennomgår Stenersens økonomiske verdensbilde og analyserer særlig Stenersens kortprosasamling Godnatt da du (Stenersen 1931) i lys av økonomi og spekulasjon. Den ble fordømt som «utuktig» ved utgivelsen, men viser seg å ha sjeldne litterære kvaliteter ved at den beskriver drømmer og fantasier på en ny måte.

The article presents the author and businessman Rolf Stenersen and shows how his writing and engagement for art was shaped by experiences from modern business and stock speculation. Stenersen's desire to be at the forefront of the developments proved to be useful, both in stock speculation and in art investments. The article examines Stenersen's economic worldview and in particular analyzes Stenersen's short prose collection Godnatt da du (1931) in light of finance and stock speculation. The press condemned it as inappropriate at the time of publication, but turns out to have rare literary qualities in describing human dreams and fantasies in a new way.

Åpen tilgang
(side 95-116)
SammendragEngelsk sammendrag

I lys av 1960-tallets medieutvikling i Norge undersøker artikkelen Paal Brekkes diktsamling Det skjeve smil i rosa (Brekke 1965). TV og radio gjorde nyheter fra fjerne land levende i stua til folk, og kunne oppleves som både skremmende og truende. Brekkes diktsamling skildrer det ubehagelige ved å bli konfrontert med lidelse og fattigdom, og hvordan mediespråket truer med å invadere dagligtalen. Artikkelen viser at Brekkes lyriske form ikke bare var inspirert av utenlandsk diktning, men også av daglige medieerfaringer.

In light of the 1960s media development in Norway, the article examines Paal Brekke's collection of poems Det skjeve smil i rosa (1965). Television and radio made news from distant countries suddenly present in people’s homes. Unsettling news from abroad was often experienced as both daunting and threatening. Brekke’s collection of poems depicts the unpleasantness of being confronted with suffering and poverty and how the media language threatens to invade everyday speech. The article shows that Brekke's poetic form was not only inspired by foreign poetry, but also by daily media experiences.

Åpen tilgang
(side 117-144)
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer og drøfter Sverre Udnæs’ dramatikk i sin samtidskontekst. Udnæs var en produktiv og nyskapende norsk dramatiker på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Hans dramatikk var særlig preget av hans erfaringer fra NRK Fjernsynsteatret. Det viser seg dels gjennom inspirasjonen fra europeisk absurd teater, som ofte ble satt opp i NRK, og selve TV-mediet. Artikkelen ser særlig på Udnæs’ drama som i 1976 ble utgitt under tittelen Tre TV-spill, nemlig Symptomer, Aske og Visittid.

The article presents and discusses the context of Sverre Udnæs’ dramatic works. Udnæs was a prolific and innovative Norwegian playwright in the 1960s, 1970s and 1980s. His experiences from the NRK Television Theater had a profound impact on his dramatic style. The article shows the influence from the tradition of absurd theater, and from the TV medium itself. The article looks in particular at the dramas released under the title Three TV-plays in 1976, namely Symptomer, Aske og Visittid.

Åpen tilgang
(side 145-177)
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøfter utviklingen i Marie Takvams lyrikk med vekt på betydningen av stedet, særlig drabantbyen. Artikkelen hevder at dreiningen i forfatterskapet fra en vitalistisk sentrallyrikk til en mer kritisk modernisme kan knyttes til stedets betydning. Erfaringene fra en isolert tilværelse i drabantbyen preger både tematikk og form i de senere diktene. Artikkelen hevder at Takvam ikke bare baserer sine dikt på egne erfaringer, men også gir stemme til viktige utviklingstrekk i Etterkrigs-Norge.

The article discusses the changes in Marie Takvam’s poetry, emphasizing the importance of place, especially the experience of living in a suburban environment. Takvam’s poetry evolves from vitalist impulses towards a more critical modernist form in the 1960s. The article claims this shift can primarily be linked to the experience of place. The experience of an isolated existence in the suburban environment characterizes both theme and form in the later poems. However, Takvam not only describes her own experiences but gives voice to significant historical developments in post-war Norway.

Åpen tilgang
(side 178-199)
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøfter Kjartan Fløgstads kortprosasamling Fangliner (1972) i lys av samtidens medieutvikling. Den viser hvordan tekstene er preget av film, TV og triviallitteratur, men også hvordan industrimiljøet på Vestlandet spiller en viktig rolle. Tekstene viser en dyp solidaritet med den lokale industrikulturen, og er samtidig eksperimenterende ved å blande realisme og fantastikk. De reflekterer utviklingen av det norske medielandskapet på 1970-tallet, med fargefjernsyn, spenningsfilmer og ukebladnoveller.

The article discusses Kjartan Fløgstad's short prose collection Fangliner (1972) in light of media development in the 60s and 70s. Fangliner is shaped by narrative forms in pulp literature, film, and TV, in addition to the industrial environment in Western Norway. The texts show deep solidarity with the local industrial culture, while at the same time experimenting with magical realism. The short stories mirror the contemporary media developments in Norway in the 70s, with color television, suspense films, and popular magazine novels.

Åpen tilgang
(side 200-228)
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer hvordan Jan Kjærstads roman Homo Falsus (1984) bruker datateknologi som et sentralt komposisjonsprinsipp. Artikkelen beskriver 1970- og 1980-tallets datateknologiske utvikling og viser hvordan metaforer og tenkemåter herfra preger Kjærstads roman. Romanen kan sies å være modernistisk ved å være et formmessig eksperiment, men beveger seg samtidig bort fra modernismen med sin lekenhet og voldsomme kompleksitet.

The article analyzes how Jan Kjærstad’s novel Homo Falsus (1984) uses computer technology as a central principle of composition. The article describes the developments in computer technology during the 1970s and 1980s and shows how computing metaphors and ways of thinking characterize Kjærstad’s novel. The novel can be said to be modernist by being a formal experiment, but at the same time moves away from modernism with its playfulness and immense complexity.

I denne boken tegner John Brumo et nytt bilde av den norske litterære modernismen. Brumo viser hvordan den norske modernismen vokste fram i en tid der det norske samfunnet gikk gjennom store endringer, og hvordan forfatterne beskrev en ny, moderne virkelighet dominert av nye fenomener som fotografi, radio, bil, tv og datateknologi. Der tidligere framstillinger har sett den norske modernismen som en importert stilart, viser Brumo gjennom nærlesninger av de største norske modernistene hvordan de formet, og ble formet av, sentrale brytninger i det raskt endrede samfunnet de levde og virket i.

Boken er bygget opp som en artikkelsamling som veksler mellom dypdykk i enkeltverk og kartlegging av de bredere historiske rammene som har lagt føringer for framveksten av den norske modernismen. Samlingen tar for seg arbeidene til sentrale forfattere som Sigbjørn Obstfelder, Rolf Jacobsen og Kjartan Fløgstad, men løfter også fram mindre kjente og til dels forsømte navn som Paal Brekke, Sverre Udnæs og Marie Takvam.
John Brumo

John Brumo er professor i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Brumo har særlig undersøkt norsk litteratur i perioden fra 1890 til i dag, har undervist i litteraturhistorie og litteraturvitenskapelig metode, og hatt emner som har vært rettet mot enkeltforfattere eller perioder, slik som Knut Hamsun, Kjartan Fløgstad, 1930-tallet, modernisme og samtidslitteratur.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon