Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Like muligheter til god leseforståelse?
20 år med lesing i PISA
Tove Stjern Frønes & Fredrik Jensen (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 9)
av Tove Stjern Frønes og Fredrik Jensen
Åpen tilgang
(side 21-45)
av Fredrik Jensen, Tove Stjern Frønes, Marit Kjærnsli og Astrid Roe
SammendragEngelsk sammendrag

PISA 2018 viser at de langsiktige trendene for norske leseresultater er stabile. I dette kapitlet ser vi norske elevers lesekompetanse i lys av nordiske og internasjonale trender. Vi finner at Norge er et av landene som har hatt stabil utvikling i hele perioden, mens det internasjonale gjennomsnittet – også for de 26 OECD-landene som deltok i PISA 2000 – har hatt en negativ utvikling. I kapitlet ser vi i tillegg på hvilke endringer målingen av lesing i PISA og leseopplæringen i Norge har gjennomgått i den samme perioden.

In this chapter, we investigate Norwegian students’ reading literacy performance in light of Nordic and international trends. We find that Norway is one of the countries that has had stable results over time, while the international average has declined for the 26 OECD countries that participated in PISA 2000. In this chapter, we also describe how reading literacy measurement in PISA and reading education in Norway have both changed in the same period.

Åpen tilgang
(side 46-78)
av Cecilie Weyergang og Camilla G. Magnusson
SammendragEngelsk sammendrag

PISA-undersøkelsen måler om 15-åringer har lesekompetansen som trengs for å delta i vårt tekstbaserte samfunn. I dette kapitlet gjør vi rede for hvordan lesekompetanse måles i PISA, og hva som er nytt i rammeverket for 2018. Vi diskuterer også hva slags kompetanse som er nødvendig for dagens lesere, og knytter dette til teori om lesing av multiple og digitale tekster. Vi viser flere oppgaveeksempler fra prøven, og avslutningsvis drøfter vi kort om PISA måler lesekompetanse som er viktig i dagens samfunn.

The PISA test measures whether adolescents possess the reading competence needed to participate in today’s text-based society. In this chapter, we explain how reading competence is assessed in PISA and describe the revisions in the 2018 framework. Further, we discuss the required reading competence in relation to theory of reading multiple and digital texts, showing examples of PISA reading tasks. Finally, we discuss whether PISA measures of reading competence are important in today’s society.

Åpen tilgang
(side 79-106)
av Camilla G. Magnusson og Tove Stjern Frønes
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet redegjør vi for begrepene metakognisjon og strategier og forklarer hvordan strategier er definert og måles i PISA-undersøkelsen. Vi presenterer norske elevers svar på spørsmål om strategier – og ser resultatene i sammenheng med gjennomsnittet i OECD, de andre nordiske landenes resultater og norske elevers resultater i 2009. Avslutningsvis diskuterer vi hvorvidt de strategiene som måles i PISA, er viktige for leseforståelse, og hvilke implikasjoner resultatene kan ha for praksis.

In this chapter, we clarify the concepts of metacognition and strategies, and explain how strategies are defined and measured in the PISA survey. We present how Norwegian students rank different strategies and how these results relate to the OECD average, results from the other Nordic countries, and from Norway in 2009. Finally, we discuss whether the strategies measured in PISA 2018 are important for reading comprehension. Implications for classroom instruction are discussed.

Åpen tilgang
(side 107-134)
av Astrid Roe
SammendragEngelsk sammendrag

Norske elevers lesevaner og holdninger til lesing har utviklet seg i negativ retning siden PISA 2000. Da svarte en tredel at de ikke leste i fritiden, mot halvparten av elevene i 2018. Elevene leser sjeldnere lange tekster, mens nettbaserte lesing har økt. Norske elevers holdninger til lesing er blant de minst positive i OECD, men den positive sammenhengen mellom holdninger og leseprestasjoner er tydelig. Kjønnsforskjellen i jentenes favør er fortsatt stor, med unntak av nettbaserte leseaktiviteter.

Norwegian students’ reading habits and attitudes towards reading have moved in a negative direction since PISA 2000, when one third of the students reported that they did not read in their leisure time compared with one half of the students in 2018. Students rarely read long texts, while online reading activities have increased. Norwegian students’ attitudes are among the least positive in the OECD, but the correlation between attitudes and reading performance is significant. The gender difference favouring girls is still large, save for online reading activities.

Åpen tilgang
(side 135-165)
av Jostein Andresen Ryen og Tove Stjern Frønes
SammendragEngelsk sammendrag

Å trekke slutninger er nødvendig for å forstå tekster, både i skjønnlitteratur og i sakprosa. I dette kapitlet analyserer vi elevers svar på oppgaver i PISA 2018, og blant oppgavene som gir elevene de vanskeligste leseutfordringene, kommer vi fram til tre inferenstyper: få oversikt, å finne bevis i teksten og å aktivere nødvendig forkunnskap. Vi beskriver disse oppgavetypene ved hjelp av eksempler fra PISA og nasjonale prøver, og bruker øyeskann av elevers lesing for å eksemplifisere.

Inferences are needed to construct meaning in texts of all kinds, fiction or non-fiction. In this chapter, we analyse students’ answers in PISA 2018, where they must generate inferences. Among the most challenging tasks, we establish three types of inferences: to get an overview, find proof in the text and activate necessary background knowledge. We describe these reading tasks using examples from PISA and national reading tests, and we use eye tracking to show students’ readings.

Åpen tilgang
(side 166-195)
av Cecilie Weyergang og Tove Stjern Frønes
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet avklarer vi begrepet kritisk leseforståelse og undersøker hvordan elevenes evne til å lese kritisk måles i PISA 2018 og nasjonale leseprøver. Vi finner at flertallet av elevene verken foretar reelle vurderinger av teksters troverdighet eller begrunner standpunktene sine. Under halvparten av norske elever rapporterer at de har lært å foreta slike vurderinger på skolen. Det er grunn til å spørre om norske elevers kritiske lesekompetanse i for stor grad overlates til hva de lærer hjemme.

In this chapter, we clarify the critical reading term and investigate how students’ critical reading skills are assessed in PISA 2018 and in the national reading tests. Most of the students neither perform true evaluations of the trustworthiness of texts, nor state the reasons for their viewpoint. Less than half of the Norwegian students reported they have learned how to perform evaluations at school. We ask if critical reading competency amongst Norwegian students is being left to home literacy too much.

Åpen tilgang
(side 196-221)
av Tove Stjern Frønes og Astrid Roe
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapitlet omhandler læreres undervisningspraksis, undervisningskvalitet og tekstaktiviteter i norskfaget. Mange studier har funnet sterk positiv sammenheng mellom tett oppfølging fra læreren, tydelig instruksjon og elevers høye skoleprestasjoner. PISA 2018 viser at norske elever i høy grad opplever lærere som setter klare læringsmål og gir tydelige tilbakemeldinger. Imidlertid leser norske elever i mindre grad enn elever i resten av Norden lange og varierte tekster.

In this chapter, we discuss teaching practices, instructional quality and text activities in Norwegian Language Arts classrooms. Studies have shown a strong positive correlation between close follow-up from the teacher and clear instructions and high-performing students. In PISA 2018, we find that Norwegian students experience clear instructions and feedback from their teachers. However, Norwegian students report fewer opportunities to learn, and they read shorter and less varied texts for school.

Åpen tilgang
(side 222-241)
av Fredrik Jensen, Marit Kjærnsli, Julius Kristjan Björnsson og Andreas Pettersen
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet ser vi på sammenhengen mellom prestasjoner i lesing og bakgrunnsvariabler som sosioøkonomisk status, kjønn og om elevene har majoritets- eller minoritetsbakgrunn. Resultatene viser at det er en svakere sammenheng mellom sosioøkonomisk status og leseprestasjoner i Norge enn i mange andre land. Resultatene viser også at det er store forskjeller i leseprestasjoner mellom jenter og gutter, og at norske minoritetselever har lavere gjennomsnittlige leseprestasjoner enn majoritetselevene.

In this chapter, we examine the relationship between students’ performance in reading and their socio-economic background, gender and whether they have a minority background or not. There is a weaker relationship between socio-economic background and reading performance for Norwegian students than for students in many other countries. The results show that there are large differences between girls and boys; Norwegian minority students have lower average reading performance than majority students.

Åpen tilgang
(side 242-249)
av Tove Stjern Frønes og Fredrik Jensen
Åpen tilgang
(side 250-274)
av Jonas Bakken
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kommentarkapitlet vurderes lesing i PISA 2018 opp mot den reviderte norsklæreplanen i LK20. Kapitlet gir en gjennomgang av hva lesing er og har vært i norskfaget, og hvilke forskningsinnsikter denne antologien kan bidra med. Kapitlet peker også på de delene av norskfagets lesing vi har lite empirisk forskning om, og hva det bør forskes mer på. Til slutt diskuteres implikasjoner som PISA-resultatene kan ha for norskundervisningen etter læreplanrevisjonen.

In this commentary chapter, reading in PISA 2018 is assessed against the revised curriculum in Norwegian Language Arts in LK20. The chapter provides a review of what reading is and was in Norwegian Language Arts and what insights this anthology can contribute. The chapter shows where future research on reading in Norwegian Language Arts reading should look. Finally, the implications that the PISA results may have for teaching in Norwegian Language Arts, are discussed.

Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA presenterer forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018. Hovedresultatene fra undersøkelsen ble presentert i en kortrapport i desember 2019, og denne antologien består av primær- og sekundæranalyser av norske resultater i lesing siden PISA 2000. Ulike tematiske felt innenfor leseforskningen har fått egne kapitler, som lesestrategier, kritisk lesing, lesevaner og å lese mellom linjene. Vi utdyper resultatene blant annet ved å sette dem i sammenheng med annen aktuell forskning og andre skoleundersøkelser, og vi ser lesing i PISA-undersøkelsen i lys av revisjonen av læreplanen, LK20. Kapitlene undersøker også om variasjon i elevenes lesing ser ut til å gjenspeile systematiske forskjeller mellom elevgrupper, og besvarer antologiens tittel Like muligheter til god leseforståelse?. Bokas midtdel har en didaktisk profil som vil komme lærere, lærerstudenter, skoleledere og andre til nytte.

 
Tove Stjern Frønes

Tove S. Frønes (f. 1975) er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Universitetet i Oslo (UiO), og har arbeidet med elevers leseforståelse i nasjonale prøver og PISA siden 2007. Hennes doktoravhandling (2017) omhandlet ungdommers strategier når de leser på nett. Frønes har også skrevet lærebøker i norsk.

Fredrik Jensen

Fredrik Jensen (f. 1982) er forsker ved ILS, UiO. Han er utdannet realfagslærer og har en doktorgrad i naturfagdidaktikk. Han har jobbet med PISA-undersøkelsen siden 2013 og har vært prosjektleder for PISA 2018.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon