Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
<Læring av IKTKapittel 6 av 11

Kapittel 5

Elevenes IKT-bruk

Inger Throndsen er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Hun var nasjonal prosjektleder for ICILS-undersøkelsen og har vært involvert i både nasjonale og internasjonale studier i skolen. Hennes faglige interesser er rettet mot læringsstrategier og motivasjon for læring. Hun har mange års erfaring fra barnetrinnet både som lærer, pedagogisk veileder og skoleleder.

Anubha Rohatgi er rådgiver ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Hun har en mastergrad i fysikk og en bachelorgrad i Education og har vært lærer i realfag i videregående skole. Siden 2006 har hun arbeidet ved Enhet for kvantitative utdanningsanalyser (EKVA) med ulike storskalaundersøkelser rettet mot skolen, som TIMSS Advanced, ICCS og ICILS.

Sammendrag

Nesten alle norske elever disponerer datamaskin hjemme, og de er erfarne databrukere. De benytter datateknologi langt hyppigere hjemme enn på skolen. Hjemmemaskinen brukes primært til fritidsaktiviteter, mens den i mindre grad blir brukt til skolearbeid. På skolen benyttes IKT oftere i språkfag og samfunnsfag enn i matematikk og naturfag. Basert på elevsvar ligger Norge signifikant under det internasjonale gjennomsnittet for bruk av IKT i skolefagene. Elevene svarer at de primært er selvlærte når det gjelder ulike IKT-ferdigheter.

Abstract

Almost all Norwegian students have access to computers at home, and they are experienced users of ICT. They use technology much more frequently at home than at school. Home computers are primarily used for recreational activities and less used for school related work. ICT use at school is more frequent in languages and social studies than in mathematics and science. Based on students’ responses Norway lies significantly below the international average for use of ICT in school subjects. Students answer they are mainly self-taught in different ICT skills.

5.1 Innledning

Dette kapitlet omhandler elevenes erfaring med IKT og deres bruk av datamaskin hjemme og på skolen. Resultatene som presenteres, bygger på data samlet inn gjennom spørreskjemaet som elevene besvarte. Elevene ble blant annet spurt om tilgangen til og bruken av datautstyr og Internett hjemme og på skolen, antall års IKT-erfaring, hvor ofte de bruker datamaskin og hva de benytter den til. I spørreskjemaet ble det presisert at «datamaskin» kan bety både stasjonær datamaskin, bærbar datamaskin (laptop) og nettbok eller nettbrett (f.eks. iPad eller Surface), men det omfattet ikke smarttelefon.

I dette kapitlet blir de norske resultatene i flere sammenhenger sammenlignet med resultatene fra Danmark og det internasjonale gjennomsnittet (se kapittel 4.1). Bakgrunnen for at vi sammenligner Norge og Danmark, er at det er nordiske land og har skolesystemer som er ganske like. Dessuten har det vært en stor satsing på digitalt innhold, for eksempel utvikling av digitale læremidler og kompetanseheving av lærere, i dansk skole. For lesere som ønsker ytterligere informasjon om resultater knyttet til elevers IKT-erfaring og deres bruk av teknologi, henvises det til den internasjonale ICILS-rapporten (Fraillon mfl. 2014).

5.2 Elevenes tilgang til datamaskin og Internett

Norske elevers tilgang til datamaskin hjemme og på skolen har vi kunnskap om fra tidligere undersøkelser, både gjennom internasjonale studier (PISA, TIMSS) og nasjonale kartlegginger (Monitor). Disse undersøkelsene har vist at norske elever har svært god tilgang til datamaskiner og Internett både hjemme og på skolen sammenlignet med elever i andre land. Forhold knyttet til elevenes tilgang til datamaskin og Internett var også et tema i ICILS-undersøkelsen. Mens elevspørreskjemaet gir opplysninger om situasjonen i hjemmet, gir data fra spørreskjemaet til de IKT-ansvarlige informasjon om skolenes IKT-utstyr.

5.2.1 Hjemme

I spørreskjemaet ble elevene bedt om å oppgi hvor mange datamaskiner som for tiden er i bruk hjemme hos dem, og om de har tilgang til Internett på hjemmemaskinen(e). Hele 92 % av de norske elevene og 94 % av de danske elevene svarer at hjemmet disponerer tre eller flere datamaskiner. Det tyder på at det er forholdsvis lik maskintetthet i norske og danske hjem. Til sammenligning er det 48 % av det internasjonale gjennomsnittet som disponerer tre eller flere datamaskiner. Dette resultatet bekrefter funn fra tidligere studier. PISA 2012 viste for eksempel at elever i Norge og Danmark i særstilling hadde høyest tetthet av datamaskiner i hjemmet. Her svarte 84 % av de norske elevene at de hadde tilgang til tre eller flere datamaskiner hjemme, mens gjennomsnittet i OECD var på 43 % (Eriksen og Narvhus 2013).

I ICILS-undersøkelsen svarer kun én prosent av de norske og danske elevene at de ikke disponerer datamaskin hjemme, mens det internasjonale gjennomsnittet er på seks prosent. Til sammenligning svarte to prosent av de norske elevene at de ikke hadde tilgang til datamaskin hjemme i PISA 2009 (Frønes og Narvhus 2011).

ICILS-undersøkelsen viser også at forekomsten av bærbare datamaskiner er stor i norske hjem. Andelen elever som svarer tre eller flere bærbar maskiner, er på hele 84 %, og det er blitt mer vanlig med bærbare enheter enn stasjonære i norske hjem. Denne tendensen ble også registrert PISA 2009 (Frønes og Narvhus 2011) og PISA 2012 (Eriksen og Narvhus 2013). I den siste Monitor-undersøkelsen oppga hele 79 % av elevene at de hadde tilgang til egen bærbar datamaskin hjemme, mot 25 % som hadde tilgang til stasjonær datamaskin (Hatlevik mfl. 2013). I en fersk undersøkelse, «Barn og medier», i regi av Medietilsynet (2014) svarer hele 89 % av norske 15–16-åringer at de har datamaskin på rommet sitt, mens 49 % svarer at de har personlig nettbrett. Det er en klar tendens til at stadig flere ungdommer disponerer et eget nettbrett. I 2012 rapporterte 31 % av ungdommene at de hadde nettbrett.

Alle elevene i Norge som disponerer datamaskin hjemme, svarer at den er tilknyttet Internett. Dette gjelder også for de danske elevene, mens det internasjonale gjennomsnittet er på 92 %. I PISA 2009 og PISA 2012 rapporterte henholdsvis 97 % og 99 % av de norske elevene at hjemmemaskinen var tilknyttet Internett (Frønes og Narvhus 2011; Eriksen og Narvhus 2013).

Både ICILS-undersøkelsen og tidligere undersøkelser dokumenterer altså at norske hjem er godt utstyrt med datamaskiner. Vi kan derfor slå fast at de aller fleste norske elever har tilgang til en datamaskin med tilkobling til Internett når de måtte trenge det.

Det internasjonale studiesenteret for ICILS-studien har undersøkt om det er sammenheng mellom antallet datamaskiner i hjemmet og elevenes prestasjoner på den digitale prøven. Analyser av de norske dataene viser at elevenes skår på den digitale prøven øker gradvis med antall datamaskiner hjemme (Fraillon mfl. 2014). Norske elever som rapporterer at hjemmet disponerer én datamaskin, oppnår i gjennomsnitt 514 skårpoeng på den digitale prøven. Til sammenligning oppnår elever som svarer at hjemmet har tre eller flere datamaskiner i snitt 538 skårpoeng. Dette kan være en indikasjon på at dataressurser i hjemmet har betydning for elevenes prestasjoner på den digitale prøven, men variasjonen i det norske datamaterialet er så liten når det gjelder spørsmålet om antallet datamaskiner, at man ikke kan si noe sikkert om sammenhengen med skår.

5.2.2 På skolen

I læreplanverket defineres digitale ferdigheter som én av fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i alle fag og på alle nivåer i grunnopplæringen (jf. kapittel 2). For at undervisningen skal kunne oppfylle de mange kompetansemålene i læreplanen som eksplisitt (og implisitt) omfatter bruk av nyere teknologi i de ulike fagene, kreves det at skolen har tilstrekkelig IKT-utstyr. Dette innebærer at elevene har tilgang til datamaskiner og programvare av god kvalitet, og at utstyret brukes på en didaktisk begrunnet måte i fag som en del av læringsarbeidet.

ICILS-undersøkelsen viser at det er stor tetthet av datamaskiner i norske skoler sammenlignet med situasjonen i andre land. Det er i gjennomsnitt to elever per datamaskin, og ingen andre land kan vise til større tetthet. Det er for eksempel fire elever per datamaskin i danske skoler, mens det internasjonale gjennomsnittet er 18 elever per maskin. Maskintettheten i Norge varierer imidlertid fra skole til skole, fra flere enn én datamaskin per elev til seks elever eller flere per maskin. I tre av fire skoler er datamaskinene som regel plassert i egne datarom, og 68 % av skolene har flyttbare klassesett. I tillegg rapporteres det om at 39 % av skolene har mange datamaskiner tilgjengelig i klasserommet. Til sammenligning gjelder dette for 26 % av skolene i Danmark. Alle skolene i det norske datamaterialet rapporterer at maskinene som elevene benytter, er tilknyttet Internett.

Internasjonalt ble det registrert en forskjell i antall elever per datamaskin avhengig av om skolen ligger i en by eller på et mindre tettsted. I mange land var det flere elever per datamaskin på byskoler enn på skoler i områder med lavere befolkningstetthet. Elever ved skoler på mindre steder hadde med andre ord bedre tilgang til datamaskin sammenlignet med elever på byskoler. Slike forskjeller ble imidlertid ikke registrert i Norge eller Danmark.

Dersom en sammenligner tettheten av datamaskiner i norske skoler og elevenes tilgang til datamaskin i skoletiden med resultater fra tidligere undersøkelser, kan det tyde på at det de siste årene har vært en gradvis forbedring på dette området. En kan imidlertid ikke uten videre sammenligne resultater på dette området fra ulike undersøkelser, da spørsmålene er noe ulikt formulert. I for eksempel PISA 2012 svarte 65 % av elevene at de hadde tilgang til og benyttet stasjonær datamaskin på skolen, mens tilsvarende andel for bærbar datamaskin var 73 %. Det ser med andre ord ut til at skoler/skoleeiere velger å investere i bærbare enheter fremfor stasjonære. Videre rapporterte 90 % av elevene at skolens datamaskiner var tilknyttet Internett. Hyppig bruk av nettbrett i norsk skole er foreløpig begrenset. I en nylig gjennomført kartlegging utført av Medietilsynet (2014) svarer 63 % av ungdom i alderen 15–16 år at de aldri bruker nettbrett på skolen, mens bare 5 % rapporterer om hyppig bruk av nettbrett. I PISA 2012 svarte kun 3 % av elevene at de har tilgang til og bruker nettbrett på skolen (Eriksen og Narvhus 2013).

Norge ligger, som en ser, helt på topp internasjonalt når det gjelder maskintettheten i skolen. Men vel så viktig som antall datamaskiner er kvaliteten på maskinene som elevene skal dele. I en intervjuundersøkelse av elever og lærere i grunnskolen kom det frem at det kunne ta 15–25 minutter før alle maskinene var startet opp og elevene var logget inn (Hatlevik mfl. 2011). Lærerne opplevde dette som en lite motiverende situasjon, og for mange lærere ble datamaskinen en tidstyv. I Monitor 2011 var under halvparten av lærerne på 9. trinn (41 %) enige i den påstanden at «elevenes datamaskiner er raske å starte opp» (Egeberg mfl. 2012). I ICILS-undersøkelsen fikk skolenes IKT-ansvarlig spørsmål om datamaskiner og utstyr. Skolenes IKT-ansvarlig svarer at mangel på maskiner som kan brukes i undervisningen er en av de største hindringene til at IKT kan tas i bruk i fagene (dette omtales nærmere i kapittel 7). Tidligere undersøkelser viser også at elever (Hatlevik mfl. 2011) og lærere (Egeberg mfl. 2012; Hatlevik mfl. 2011) har god tilgang til datamaskiner, men at det fortsatt er en utfordring når det gjelder infrastruktur i norsk skole. Svarene fra de IKT-ansvarlige i ICILS-undersøkelsen tyder på det samme. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å konkludere om dette skyldes faktiske forhold, eller om det dreier seg om høye forventninger til infrastruktur. Det er altså ikke slik at tetthet av datamaskiner i seg selv er en god indikator på den kvaliteten som skoler og land har når det gjelder IKT som ressurs i undervisningen (Olsen og Skedsmo 2012).

5.3 Elevenes erfaring med datamaskiner

Ett av spørsmålene i elevspørreskjemaet var: «Hvor lenge har du brukt datamaskiner?» Her hadde elevene fem svaralternativer å velge mellom (med «mindre enn ett år» og «sju år eller mer» som ytterpunkter på skalaen). Prosentandelen elever i Norge, Danmark og internasjonalt gjennomsnitt som velger de ulike svaralternativene, er presentert i figur 5.1.

Figur 5.1. Fordeling av elever i Norge, Danmark og internasjonalt, gjennomsnittet av antall års erfaring med datamaskin (oppgitt i prosent).

Figuren viser at hele 79 % av de norske elevene har brukt datamaskiner i fem år eller mer. Flertallet av de norske elevene kan således karakteriseres som erfarne databrukere. Hele 96 % har brukt datamaskin i tre år eller mer, mens kun 3 % svarer «minst ett år, men mindre enn tre år». De danske elevene har også lang IKT-erfaring. Elever fra Norge og Danmark har i snitt seks års IKT-erfaring. Ser en på det internasjonale gjennomsnittet, viser det seg at 65 % av elevene har brukt datamaskin i fem år eller mer. I en kartlegging i regi av European Commission (2013) svarte til sammenligning nærmere 80 % av elevene på 8. trinn at de hadde brukt datamaskin i fire år eller mer hjemme, mens 40 % hadde brukt IKT på skolen i fire år eller mer.

Ved hjelp av enkel regresjonsanalyse var det mulig å undersøke forholdet mellom elevenes IKT-erfaring (representert ved antall år, men ikke spesifisert mot hjem eller skole) og elevenes prestasjoner på den digitale prøven representert som skårpoeng (gjennomsnittlig skårpoeng i studien er 500). Analysen viser at i både Norge og Danmark utgjør ett års IKT-erfaring en relativt liten økning i antall skårpoeng (henholdsvis seks skårpoeng i Norge og fire skårpoeng i Danmark). Denne forskjellen er imidlertid høyere i noen av de andre landene. I for eksempel Polen og Slovakia utgjør ett års dataerfaring tolv skårpoeng, mens ett år tilsvarer ti skårpoeng i Sør-Korea og Australia. Det internasjonale gjennomsnittet ligger på ni skårpoeng. Ifølge den internasjonale ICILS-rapporten er sammenhengen mellom antall års dataerfaring og elevenes prestasjoner på den digitale prøven statistisk signifikant i både Norge og Danmark (Fraillon mfl. 2014).

5.4 Bruk av IKT

De neste avsnittene viser resultatene for elevenes generelle IKT-bruk, hvilke aktiviteter de bruker datamaskinen til på fritiden, elevenes Internett-bruk hjemme og hvilke typer programvare de bruker på hjemmemaskinen.

5.4.1 Hvor ofte bruker elevene datamaskin?

Tabell 5.1 viser andelen elever i Norge og Danmark og gjennomsnittet for elever i de andre landene som rapporterer om daglig og ukentlig databruk hjemme og på skolen. Spørsmålet var ikke knyttet til bestemte aktiviteter eller gjøremål, men dreier seg om databruk generelt. Svaralternativene var «Aldri», «Sjeldnere enn en gang i måneden», «Minst en gang i måneden, men ikke hver uke», «Minst en gang i uken, men ikke hver dag» og «Hver dag».

Tabell 5.1. Prosentandelen elever som svarer at de bruker datamaskin «Hver dag» og «Minst en gang i uken, men ikke hver dag» på spørsmålet: «Hvor ofte bruker du datamaskin på disse stedene?».

Hver dag

Minst en gang i uken, men ikke hver dag

hjemme

på skolen

hjemme

på skolen

Norge

75

8

96

52

Danmark

76

32

95

76

Internasjonalt gjennomsnitt

*

6

87

54

*Vi mangler data på dette.

Som det går frem av tabellen, bruker de norske elevene datamaskin langt oftere hjemme enn på skolen. Dette gjelder både for daglig og ukentlig databruk. Hele 75 % av elevene benytter datamaskin hjemme hver dag, mens kun 8 % rapporterer om daglig IKT-bruk på skolen. Dette viser tydelig at IKT-bruken i norsk skole er svært begrenset, og at norske elever først og fremst får sine dataerfaringer på hjemmebane. Også en stor andel av de danske elevene bruker datamaskin hjemme hver dag. Det er imidlertid verdt å merke seg at 32 % av de danske elevene bruker datamaskin på skolen hver dag. Dette tallet ligger langt høyere enn det norske. Når det gjelder daglig IKT-bruk på skolen, ligger de norske elevene på nivå med det internasjonale gjennomsnittet, til tross for at norsk skole topper statistikken når det gjelder maskintetthet.

Disse resultatene stemmer godt overens med funn fra andre undersøkelser. For eksempel viser norske data fra TIMSS 2011 at ni av ti elever bruker datamaskin hjemme «Hver dag eller nesten hver dag», mens kun 9 % av elevene rapporterte om like hyppig IKT-bruk på skolen (Martin mfl. 2012; Mullis mfl. 2012). I TIMSS-undersøkelsen rapporterte omtrent halvparten av de norske elevene (54 %) at de bruker datamaskin «én eller to ganger i uka» på skolen. Utstrakt databruk hjemme og beskjeden databruk på skolen samsvarer også med funn fra en europeisk kartlegging av elever på 8. trinn (European Commission 2013).

5.4.2 Fritidsbruk

Forrige avsnitt viser at norske elever kjennetegnes ved omfattende databruk hjemme. I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvor ofte elevene bruker datamaskinen til ulike fritidsaktiviteter. Dette konstruktet består av i alt seks spørsmål som er gjengitt i tabell 5.2. Svaralternativene var «Aldri», «Sjeldnere enn en gang i måneden», «Minst en gang i måneden, men ikke hver uke», «Minst en gang i uken, men ikke hver dag» og «Hver dag». Tallene i tabellen viser hvor mange prosent av henholdsvis norske og danske elever og gjennomsnittet for elever i de andre landene som svarer «Minst en gang i uken, men ikke hver dag» / «Hver dag» for de ulike aktivitetene (disse to svarkategoriene er slått sammen).

Tabell 5.2. Prosentandel av elevene som svarer «Minst en gang i uken, men ikke hver dag»/ «Hver dag» på spørsmålet: «Hvor ofte bruker du datamaskin til følgende fritidsaktiviteter?» (verdier i synkende rekkefølge for Norge).

Fritidsaktiviteter

Norge

Danmark

Intern. gj.snitt

Høre på musikk

91

92

82

Se på video som er lastet ned eller streamet (f.eks. filmer, TV-serier eller filmsnutter)

75

68

68

Bruke Internett til å skaffe nyheter om ting du er interessert i

67

68

62

Spille spill

47

54

56

Lese omtaler på Internett om ting du kanskje vil kjøpe

37

32

31

Bruke Internett for å finne informasjon om steder å dra til eller aktiviteter å gjøre

18

18

28

Tabellen viser at norske elever først og fremst bruker hjemmemaskinen til underholdning (høre musikk og se video/film). Dette stemmer godt overens med resultater fra både nasjonale kartlegginger (Hatlevik mfl. 2013) og andre internasjonale undersøkelser (European Commission 2013; Eriksen og Narvhus 2013).

Av tabell 5.2 går det også frem at norske elever er litt mindre opptatt av dataspill enn elever i andre land, og det norske gjennomsnittet ligger signifikant under det internasjonale snittet for denne aktiviteten. I PISA 2009 og PISA 2012 lå de norske elevenes bruk av dataspill nær det internasjonale snittet (Frønes og Narvhus 2011; Eriksen og Narvhus 2013). I PISA 2006 oppga 58 % av norske elever at de spilte dataspill ukentlig eller oftere (Narvhus 2007). I tabell 5.2 ser vi at denne andelen i ICILS er nede i 47 %. Analyser av norske data viser imidlertid at på dette området eksisterer det store kjønnsforskjeller. Hele 71 % av guttene rapporterer om ukentlig bruk av dataspill, mens dette gjelder for 22 % av jentene. I tabell 5.3 går vi bak disse tallene og viser prosentandelen gutter og jenter som svarer at de spiller dataspill «Minst en gang i uken, men ikke hver dag» og «Hver dag». Av tabellen går det frem at fire av ti gutter benytter dataspill daglig, mens jentene i langt mindre grad bruker fritiden på slike aktiviteter. Også i de tidligere PISA-undersøkelsene er det blitt registrert betydelige kjønnsforskjeller når det gjelder bruk av dataspill.

Tabell 5.3. Prosentandelen gutter og jenter som svarer «Minst en gang i uken, men ikke hver dag» og «Hver dag» på spørsmålet om bruk av dataspill.

Minst en gang i uken, men ikke hver dag

Hver dag

Gutter

31

40

Jenter

13

9

Når det gjelder bruk av spill, ligger imidlertid Norge signifikant under det internasjonale gjennomsnittet. Det samme gjelder for elevenes bruk av Internett for å finne informasjon om steder eller aktiviteter. For de fire andre spørsmålene i tabell 5.2 ligger Norge signifikant over dette snittet.

5.4.3 Kommunikasjon og utveksling av informasjon

Et av spørsmålene i elevspørreskjemaet dreide seg om hvor ofte elevene bruker Internett utenom skolen til kommunikasjon og utveksling av informasjon. Dette konstruktet består av i alt åtte spørsmål, som var fordelt med fire spørsmål på hver av de to aktivitetene. Svaralternativene var «Aldri», «Sjeldnere enn en gang i måneden», «Minst en gang i måneden, men ikke hver uke», «Minst en gang i uken, men ikke hver dag» og «Hver dag». Tallene i tabell 5.3 viser samlet prosentandel for henholdsvis norske og danske elever og gjennomsnittet for elever i de andre landene som svarer «Minst en gang i uken, men ikke hver dag» / «Hver dag» på spørsmål om kommunikasjon på Internett. Tilsvarende verdier for spørsmål om utveksling av informasjon er presentert i tabell 5.4.

Tabell 5.4. Prosentandel av elevene som svarer «Minst en gang i uken, men ikke hver dag»/«Hver dag» på spørsmålet: «Hvor ofte bruker du Internett utenom skolen til følgende aktiviteter?» (verdier i synkende rekkefølge for Norge).

Kommunikasjon

Norge

Danmark

Intern. gj.snitt

Kommunisere med andre ved å bruke meldinger eller sosiale nettverk (f.eks. chat eller statusoppdateringer)

89

90

75

Bruke stemmebasert chat (f.eks. Skype) for å snakke med venner eller familie på nett

48

50

48

Kommentere andres profiler eller blogger

46

42

49

Laste opp bilder eller video til en nettprofil eller et nettsamfunn (f.eks. Facebook eller YouTube)

22

28

38

Tabellen viser at på fritiden kommuniserer norske elever først og fremst gjennom chatting og statusoppdateringer på sosiale medier. Når det gjelder bruk av denne typen kommunikasjon, ligger det norske gjennomsnittet (89 %) signifikant over det internasjonale snittet (75 %). De norske elevene er imidlertid mindre aktive når det gjelder å kommentere andre profiler eller blogger (46 %), og de laster sjeldnere opp bilder/video til en nettprofil eller et nettsamfunn (22 %). For disse kommunikasjonsformene ligger det norske gjennomsnittet signifikant under det internasjonale snittet. De norske og danske elevene svarer svært likt på spørsmålene knyttet til kommunikasjon på Internett. Funn fra tidligere PISA-undersøkelser viser at norske elevers digitale kommunikasjon først og fremst foregår gjennom bruk av chat og deltakelse i nettsamfunn, som Facebook (Frønes og Narvhus 2011; Eriksen og Narvhus 2013). E-post som kommunikasjonskanal benyttes langt sjeldnere.

Tallene i tabell 5.5 viser samlet prosentandel for henholdsvis norske og danske elever og gjennomsnittet for elever i alle landene som svarer «Minst en gang i uken, men ikke hver dag» / «Hver dag» på spørsmål om utveksling om informasjon på Internett.

Tabell 5.5. Prosentandel av elevene som svarer «Minst en gang i uken, men ikke hver dag»/«Hver dag» på spørsmålet: «Hvor ofte bruker du Internett utenom skolen til følgende aktiviteter?» (verdier i synkende rekkefølge for Norge).

Utveksling av informasjon

Norge

Danmark

Intern. gj.snitt

Svare på andres spørsmål på nettforum eller nettsider

11

11

24

Stille spørsmål på nettforum eller på spørsmål-og-svar-sider

11

12

22

Skrive innlegg på din egen blogg

7

8

21

Lage eller redigere en nettside

7

5

11

Tallene i tabellen viser at norske elever er langt mindre aktive enn gjennomsnittet for elever i de andre landene når det gjelder disse formene for utveksling av informasjon på nettet. Det norske gjennomsnittet ligger signifikant under det internasjonale snittet for alle aktivitetene, men det samsvarer med resultatene fra Danmark. Dette kan tyde på at norske elever har en tendens til ikke å bruke nettressurser for å engasjere seg i bred kommunikasjon med offentligheten, men heller holder seg til kommunikasjon i sine mer lukkede og private nettverk. Lav deltakelse i slike aktiviteter ble også registrert blant norske ungdommer i en fersk undersøkelse i regi av Medietilsynet (2014). For eksempel svarte 82 % av 15–16-åringene at de aldri blogger / skriver på egen blogg. Bare 12 % svarte at de «ofte» eller «av og til» skriver kommentarer på nettforum.

5.4.4 Annen IKT-bruk utenom skolen

Når det gjelder elevenes bruk av datamaskin hjemme, var et av spørsmålene rettet mot aktiviteter som innebærer bruk av ulike typer programvare. Dette konstruktet består av seks spørsmål som er gjengitt i tabell 5.6. Svaralternativene var «Aldri», «Sjeldnere enn en gang i måneden», «Minst en gang i måneden, men ikke hver uke», «Minst en gang i uken, men ikke hver dag» og «Hver dag». Tallene i tabellen viser samlet prosentandel for henholdsvis norske og danske elever og gjennomsnittet for elever i de andre landene som svarer «Minst en gang i uken, men ikke hver dag» / «Hver dag» for aktiviteter som innebærer bruk av ulike typer programvare som har det til felles at de kan sies å være særlig relevant også for skolearbeid.

Tabell 5.6. Prosentandel av elevene som svarer «Minst en gang i uken, men ikke hver dag»/«Hver dag» på spørsmålet: «Hvor ofte bruker du datamaskin utenom skolen til hver av de følgende aktivitetene?» (verdier i synkende rekkefølge for Norge).

Norge

Danmark

Intern. gj.sn.

Lage og redigere dokumenter (f.eks. for å skrive fortellinger eller gjøre oppgaver)

31

52

28

Bruke tegne-, male- eller annen grafisk programvare

12

13

18

Bruke programvare som er laget for å støtte deg i skolearbeidet (f.eks. programvare i matematikk eller lesing)

12

17

18

Lage en enkel «lysbilde»-presentasjon (f.eks. ved bruk av Microsoft PowerPoint®)

11

11

17

Lage en multimediepresentasjon (med lyd, bilder, film)

9

12

15

Bruke regneark til utregninger, sette opp en tabell eller tegne grafer (f.eks. ved bruk av Microsoft Excel®)

4

18

11

Tabellen viser at norske elever først og fremst bruker programvare for utforming og redigering av dokumenter på datamaskinen hjemme. Omtrent 31 % av elevene svarer at de lager og redigerer dokumenter på hjemmemaskinen minst én gang i uken. Det er grunn til å anta at dette stort sett dreier seg om digitale produkter som har med skolearbeidet å gjøre, som for eksempel skriftlige innleveringer. Det å kunne utforme digitale produkter er et av kompetansemålene i læreplanen, og i rammeverket for grunnleggende ferdigheter en viktig delferdighet innen «bearbeide og produsere». Tabellen viser at elevenes bruk av andre typer programvare på hjemmemaskinen er svært lav. For eksempel er det det kun 4 % av elevene som bruker regneark ukentlig. På dette området ligger de norske elevene signifikant under det internasjonale gjennomsnittet. Til sammenligning svarer 52 % av de danske elevene at de minst én gang i uken utformer og redigerer dokumenter på hjemmemaskinen, mens 18 %, nesten 20 % av dem bruker regneark ukentlig. Aktivitetene i tabell 5.6 er særlig relevante i forbindelse med lekse- og skolearbeid. De norske resultatene kan ses i sammenheng med liten IKT-bruk på skolen. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 5.5.

På spørsmål om hvor ofte de bruker Internett utenom skolen til skolerelaterte aktiviteter, svarer omtrent halvparten av de norske elevene at de minst én gang i uken søker etter informasjon til lekser og skolearbeid, og at de bruker oppslagsverk på nettet i forbindelse med skolearbeidet (her er svaralternativene «Minst en gang i uken, men ikke hver dag» og «Hver dag» slått sammen). Dette minner oss på hvor viktig det er at elevene lærer gode strategier for informasjonssøk, og at de lærer å vurdere om informasjonen de finner på nettet er nøyaktig og pålitelig.

5.5 IKT i fag på skolen

Elevene ble også bedt om å angi hvor ofte de benytter datamaskin i de ulike fagene på skolen. I spørreskjemaet var alle fagene i læreplanen tatt med. Figur 5.2 viser hvordan de norske elevenes svar fordelte seg på de fire svarkategoriene.

Figur 5.2. Andel elever i Norge som svarer «Aldri», «I noen timer», «I de fleste timer» eller «I alle eller nesten alle timene» på spørsmål om IKT-bruk i fagene på skolen.* * Årsaken til at enkelte stolper i figuren ikke viser 100 %, er at noen elever har valgt svaralternativet «Jeg har ikke dette faget».

Av figuren går det frem at datamaskin benyttes oftest i norsktimene; 16 % av elevene svarer «I de fleste timene» / «I alle eller nesten alle timene» (dvs. hyppig bruk), mens 72 % svarer «I noen timer». Dernest følger samfunnsfag og fremmedspråk. Hovedinntrykket er at IKT-bruken er svært beskjeden i alle fag. I denne forbindelse er det verdt å merke seg den høye andelen elever som svarer at de «Aldri» tar i bruk IKT i fagene. For eksempel svarer hele 50 % at de aldri benytter IKT i de kreative fagene, mens nesten 40 % svarer at de aldri bruker datamaskin i matematikktimene. Også i naturfag er det relativt mange elever (35 %) som svarer «Aldri».

At databruk forekommer oftest i norsk og samfunnsfag, stemmer godt overens med funn fra Monitor-undersøkelsene (Egeberg mfl. 2012; Hatlevik mfl. 2013). Disse kartleggingene konkluderer også med at hyppig IKT-bruk i undervisningen forekommer i liten grad i norsk skole. For eksempel rapporterte 5 % av elevene på 9. trinn om daglig IKT-bruk i norsktimene i Monitor 2011, mens denne andelen var økt til 11 % i Monitor 2013. I begge Monitor-undersøkelsene svarte hele 73 % av elevene på 9. trinn at de bruker datamaskin i mindre enn tre timer per uke.

For å få et mål på hyppig bruk av IKT i undervisningen ble svarkategoriene «I de fleste timer» og «I alle eller nesten alle timene» i figur 5.2 slått sammen. Figur 5.3 viser andelen elever i Norge og Danmark samt gjennomsnittet for elever i alle land som rapporterer om hyppig IKT-bruk i fagene.

Figur 5.3. Prosentandel av elevene som svarer «Minst en gang i uken, men ikke hver dag»/ «Hver dag» på spørsmålet: «Hvor ofte bruker du datamaskin i timene i følgende fag på skolen?»

Når det gjelder hyppig bruk av IKT i fag, viser analyser at norske elevers databruk i skolefagene ligger signifikant under det internasjonale gjennomsnittet i alle fag, bortsett fra i norsk (morsmål). Forskjellen mellom det norske og internasjonale gjennomsnittet er størst i matematikk og naturfag. Forskjellen er enda større om en sammenligner ukentlig databruk i Norge med det danske gjennomsnittet. De danske elevene skiller seg ut ved hyppig databruk i alle fag bortsett fra i de kreative fagene. Dette kan ses i sammenheng med at staten og alle kommunene i Danmark i 2011 gikk sammen i et «spleiselag», som til sammen ga én milliard til økt bruk av IKT i skolen (Bundsgaard mfl. 2014). Dette ble blant annet brukt til utvikling av digitale læremidler.

5.6 Elevenes læring av digitale ferdigheter

For å få kunnskap om elevenes oppfatninger når det gjelder utviklingen av deres digitale ferdigheter, ble de bedt om å svare «ja» eller «nei» på et spørsmål som inneholdt en rekke sentrale aspekter ved digitale ferdigheter. Figur 5.4 viser andelen elever i Norge og Danmark samt gjennomsnittet for elever i alle land som svarer «ja» på spørsmålet.

Figur 5.4. Prosentandel av elevene som svarer «ja» på spørsmålet: «Har du lært å gjøre følgende på skolen»?

Som det går frem av figuren, svarer en svært høy andel av de norske elevene «ja» på de ulike dataaktivitetene. Mellom 70–90 % av dem svarer at de har lært å bruke datamaskin til å presentere informasjon og til å få tilgang til informasjon, samt referere til kilder på Internett og avgjøre hvilken informasjon som er relevant å bruke i skolearbeidet. Det er positivt at flertallet av elevene rapporterer at de har lært disse viktige digitale ferdighetene på skolen, til tross for den beskjedne IKT-bruken i norsk skole. Det bør imidlertid nevnes at de fleste ferdighetene som er gjengitt i figuren, er integrert i kompetansemålene på 7. trinn eller på lavere trinn. Figuren viser også høye tall for Danmark og det internasjonale gjennomsnittet.

Elevene ble også bedt om å oppgi hvem som hovedsakelig har lært dem en rekke ferdigheter på datamaskin. Disse aktivitetene er gjengitt i figur 5.5. Figuren viser hvordan de norske elevene svarer på dette spørsmålet.

Figur 5.5. Norske elevers svar på spørsmål om hvem de hovedsakelig har lært ulike aktiviteter på datamaskinen av.

Figuren viser at når det gjelder aktiviteter knyttet til bruk av Internett (dvs. finne informasjon og kommunisere på nettet), mener flertallet av elevene at dette har de hovedsakelig lært på egen hånd. Ser en elevens svar på dette spørsmålet i relasjon til spørsmålet i figur 5.4, kan elevenes svar indikere at viktige sider ved Internett-bruk er blitt introdusert på skolen, men at elevene i stor grad er overlatt til seg selv når det gjelder å videreutvikle disse ferdighetene. Det å finne informasjon på Internett er eksempel på en ferdighet som tar lang tid å lære, og som det må arbeides kontinuerlig med gjennom hele skoleløpet. Den lave forekomsten av IKT i fag kan tyde på at dette ikke er prioritert. Det går også frem av figuren at elevene mener lærerne i første rekke har lært dem å lage dokumenter til skolearbeidet. Videre analyser viser at norske gutter i større grad enn jentene selv tar æren for at de behersker de nevnte ferdighetene på datamaskinen, mens jentene i større grad tilskriver dette lærerne sine. Vi vet fra realfagene at guttene har en tendens til å ta æren for egne prestasjoner, mens dette ikke gjelder for jentene i samme grad (Schunk mfl. 2014).

5.7 Oppsummering

I dette kapitlet har vi sett hva elevene svarer på spørsmål om tilgang til og bruk av datamaskin både hjemme og på skolen. Resultatene viser at norske elever har svært god tilgang til IKT-utstyr hjemme; hele 92 % svarer at hjemmet disponerer tre eller flere datamaskiner. I norsk skole er det i snitt to elever per datamaskin. Dette gjør at Norge ligger på topp internasjonalt når det gjelder maskintetthet i skolen.

Tre av fire elever rapporterer om daglig IKT-bruk hjemme. På fritiden brukes datamaskinen stort sett til underholdning (høre på musikk, se på film/video). I tillegg ble det registrert store forskjeller mellom guttene og jentene når det gjelder dataspill. Hele 71 % av guttene spiller dataspill minst én gang i uken, mens dette gjelder for 22 % av jentene.

Til tross for god maskintetthet i norsk skole svarer kun 8 % av elevene at de bruker datamaskin daglig i skoletimene. Dette samsvarer godt med lærernes egen rapportering som viser svært beskjeden IKT-bruk i undervisningen (se kapittel 7). Til sammenligning svarer 32 % av de danske elevene at de bruker datamaskin hver dag på skolen. Det ble også registrert svært beskjeden IKT-bruk i fag. Her ligger det norske gjennomsnittet signifikant under det internasjonale snittet i de fleste fagene. Forskjellen blir spesielt stor når en sammenligner med danske elevers teknologibruk i fag.

En stor andel av de norske elevene svarer at de har lært å bruke datamaskin på skolen for å få tilgang til informasjon og vurdere om informasjonen er relevant. Mange av dem svarer imidlertid at de først og fremst har lært på egen hånd å finne informasjon på nettet og kommunisere digitalt med andre.

Litteratur

Bundsgaard, J., Petterson, M. og Puck, M.R. (2014). Digitale kompetencer – It i danske skoler i et internasjonalt perspektiv. Århus: Aarhus Universitetsforlag.

Egeberg, G., Guðmundsdóttir, G.B., Hatlevik, O.E., Ottestad, G., Skaug, J.H. og Tømte, K. (2012). Monitor 2011. Skolens digitale tilstand. Oslo: Senter for IKT i utdanningen.

Eriksen, A. og Narvhus, E.K. (2013). Elevers databruk hjemme og på skolen. I M. Kjærnsli og R.V. Olsen (red.), Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Oslo: Universitetsforlaget.

European Commission (2013). Survey of schools: ICT in Education. Benchmarking access, use and attitudes to technology in Europe’s schools. Brussels: European Schoolnet.

Fraillon, J., Ainley, J., Schulz, W., Friedman, T. og Gebhardt, E. (2014). Preparing for life in a digital age. The IEA International Computer and Information Literacy Study – International Report. Amsterdam: Springer Open.

Frønes, T.S. og Narvhus, E.K. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009. Oslo: ILS/UiO.

Hatlevik, O.E., Tømte, K., Skaug, J.H. og Ottestad, G. (2011). Monitor 2012. Samtaler om IKT i skolen. Oslo: Senter for IKT i utdanningen.

Hatlevik, O.E., Egeberg, G., Guðmundsdóttir, G.B., Loftsgarden, M. og Loi, M. (2013). Monitor skole 2013. Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen. Oslo: Senter for IKT i utdanningen.

Martin, M.O., Mullis, I.V.S., Foy, P. og Stanco, G.M. (2012). TIMSS 2011 International results in science. Chestnut Hill, MA: Boston College.

Medietilsynet (2014). Barn og medier 2014. Barn og unges (9–16 år) bruk og opplevelser av medier. Hentet 18.05.2015. http://www.medietilsynet.no/Documents/Barn%20og%20medier-unders%c3%b8kelsene/Rapport_Barnogmedier_2014.pdf.

Mullis, I.V.S., Martin, M.O., Foy, P. og Arora, A. (2012). TIMSS 2011 International results in mathematics. Chestnut Hill, MA: Boston College.

Narvhus, E.K. (2007). Elevers databruk hjemme og på skolen. I M. Kjærnsli, S. Lie, R.V. Olsen og A. Roe, Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Oslo: Universitetsforlaget.

Olsen, R.V. og Skedsmo, G. (2012). Mellom forventninger og faktiske prestasjoner. Om utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer i skolen. I T.N. Hopfenbeck, M. Kjærnsli og R.V. Olsen (red.), Kvalitet i norsk skole: Internasjonale og nasjonale undersøkelser av læringsutbytte og undervisning (s. 21–36). Oslo: Universitetsforlaget.

Schunk, D.H., Meece, J.R. og Pintrich, P.R. (2014). Motivation in education: Theory, research, and applications. 4. utgave. Harlow: Pearson.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon