Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
<Læring av IKTKapittel 2 av 11

Kapittel 1

International Computer and Information Literacy Study (ICILS)

Greta Bjørk Gudmundsdottir er forsker på Senter for IKT i utdanningen der hun arbeider med digital kompetanse i skolen og i lærerutdanningen. Faglige interesser er komparative og internasjonale perspektiver på utdanning, digital kompetanse og pedagogisk bruk av IKT. Hun har tidligere vært lærer i videregående skole og har flere års erfaring med bruk av IKT i klasserommet.

Inger Throndsen er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Hun var nasjonal prosjektleder for ICILS-undersøkelsen og har vært involvert i både nasjonale og internasjonale studier i skolen. Hennes faglige interesser er rettet mot læringsstrategier og motivasjon for læring. Hun har mange års erfaring fra barnetrinnet både som lærer, pedagogisk veileder og skoleleder.

ICILS 2013 er en internasjonal komparativ studie av elevers digitale ferdigheter. I undersøkelsen blir elevenes ferdigheter i å hente inn og håndtere informasjon og å produsere og utveksle informasjon kartlagt. Til sammen 21 lands utdanningssystemer deltok i undersøkelsen. I Norge gjennomførte nærmere 2500 elever på 9. trinn fra 138 skoler en digital prøve og besvarte et spørreskjema. Lærere, skoleledere og IKT-ansvarlige besvarte et spørreskjema om IKT i skolen.

ICILS 2013 is an international comparative study of students’ computer and information literacy (CIL). Students’ skills in collecting and managing information, and producing and exchanging information were assessed. In total 21 countries/education systems participated in the study. In Norway approximately 2500 grade 9 students from 138 schools completed the test and answered a questionnaire. Teachers, school principals and ICT-coordinators answered questionnaires about ICT in schools.

1.1 Om ICILS-undersøkelsen

International Computer and Information Literacy Study (ICILS) er en internasjonal komparativ studie av elevers digitale ferdigheter. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge om elevene behersker digitale ferdigheter som er nødvendige for å mestre en hverdag hvor det å være en kompetent bruker av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir en stadig viktigere forutsetning for å kunne delta i samfunnet. Undersøkelsen er utformet og gjennomført av The International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA), som er et internasjonalt nettverk for organisasjoner som driver med komparative storskalastudier innen utdanning.

ICILS 2013 er den første internasjonale studien som kartlegger elevenes digitale ferdigheter ved at de gjennomfører en prøve på datamaskin. Denne studien skiller seg ut fra tidligere undersøkelser hvor det har vært vanlig å bruke elevenes egne vurderinger av sine digitale ferdigheter som et mål på deres kompetanse. Det har imidlertid vist seg at det ikke alltid er samsvar mellom elevenes faktiske ferdigheter og det de selv rapporterer. ICILS-undersøkelsen har også som formål å få kunnskap om situasjoner og kontekster hvor elevenes læring av digitale ferdigheter foregår. I all hovedsak vektlegger ICILS-studien å samle informasjon om opplæringen som skjer i skolen, men hjemmet er også en viktig kontekst for læring av digitale ferdigheter. For dette formålet ble det utviklet spørreskjemaer til elever, lærere, skoleledere og IKT-ansvarlige ved skolene.

Til grunn for ICILS-studien ligger et teoretisk rammeverk, International Computer and Information Literacy Study: Assessment Framework (Fraillon mfl. 2013). Rammeverket er utviklet av en ekspertgruppe ved Australian Council for Educational Research (ACER), som er det internasjonale prosjektsenteret for ICILS-undersøkelsen. I rammeverket blir digitale ferdigheter operasjonalisert i følgende to hovedområder:

  1. å hente inn og håndtere informasjon (collecting and managing information)

  2. å produsere og utveksle informasjon (producing and exchanging information)

Hvert av disse hovedområdene er videre konkretisert gjennom henholdsvis tre og fire underområder (se tabell 1.1), og oppgavene i den digitale prøven dekker til sammen disse sju områdene. Oppgavene er ikke knyttet til noe bestemt skolefag, men undersøker elevenes kunnskap og ferdigheter i IKT-bruk i ulike situasjoner i skolearbeidet.

Tabell 1.1. Hovedområder og underområder for begrepet «digitale ferdigheter» i ICILS-undersøkelsen.

Å hente inn og håndtere informasjon

Å skape og utveksle informasjon

1.1 Kunnskap om og forståelse av digital teknologi

2.1 Behandle og bearbeide informasjon

1.2 Hente inn og vurdere informasjon

2.2 Skape informasjon

1.3 Håndtere informasjon

2.3 Dele informasjon

2.4 Bruke informasjon på en trygg måte

Det gjøres nærmere rede for ICILS-rammeverket i kapittel 2. Rammeverket er også å finne på prosjektets nettside1 og på IEAs hjemmeside.2 ACER har det faglige ansvaret for undersøkelsen. IEAs Data Processing and Research Center (DPC) har også hatt en sentral rolle. DPC har blant annet hatt ansvaret for trekking av skoler i alle deltakerlandene.

Digitale ferdigheter har fått en sentral plass i Kunnskapsløftet. I læreplanen er digitale ferdigheter blitt sidestilt med lesing, regning og det å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig som en av fem grunnleggende ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene har et eget rammeverk (Utdanningsdirektoratet 2012), og de er integrert i kompetansemålene for fagene (se 2.4.2, 2.4.3 og 2.4.4). I en norsk kontekst er det derfor svært relevant å få kunnskap om hvorvidt norske elever har utviklet de digitale ferdighetene som gir grunnlag for videre deltakelse i utdanning, yrkesliv og samfunnslivet for øvrig. I Norge inngår også de internasjonale komparative studiene i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen (NKVS).

Norsk deltakelse i ICILS-undersøkelsen er bestemt av Kunnskapsdepartementet og finansiert av Utdanningsdirektoratet. Arbeidet med planlegging og gjennomføring av undersøkelsen har foregått i et nært samarbeid mellom IEA, ACER, DPC og representanter fra alle deltakerlandene. I hvert land er det et nasjonalt senter som har ansvar for tilrettelegging og gjennomføring i eget land. En forskergruppe ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo har samarbeidet med forskere ved Senter for IKT i utdanningen om gjennomføringen i Norge.

Internasjonalt er målgruppen for ICILS-studien elever på 8. trinn. Tidligere IEA-undersøkelser (f.eks. ICCS 2009 og TIMSS 2011) har imidlertid vist at norske åttendeklassinger er ca. ett år yngre enn elever på samme trinn i mange andre land. Mens en i Norge definerer undervisningstilbudet til seksåringer som skole, regnes tilsvarende tilbud til seksåringer som førskole i Danmark, Finland og Sverige (Kavli og Thorsen 2014). For å kunne sammenligne de norske elevene med jevnaldrende nordiske elever i denne undersøkelsen og i fremtidige IEA-undersøkelser, ble det bestemt at Norge skulle delta med elever på 9. trinn.

1.2 Forskningsspørsmål og instrumenter

Forskningsspørsmålene som undersøkelsen bygger på, er nærmere beskrevet i ICILS-rammeverket (Fraillon mfl. 2013). De lyder:

  1. Hvilke forskjeller eksisterer innen og mellom land når det gjelder elevers digitale ferdigheter?

  2. Hvilke sider ved undervisning, skoler og utdanningssystemer har betydning for elevenes digitale ferdigheter?

  3. Hvilke karakteristiske trekk ved elevenes tilgang til nyere teknologi, IKT-erfaring og selvrapporterte ferdigheter i bruk av datamaskin har betydning for elevenes digitale ferdigheter?

  4. Hvilke forhold ved elevenes personlige og sosiale bakgrunn har betydning for deres digitale ferdigheter?

ICILS-rammeverket tar utgangspunkt i at elevenes læring av digitale ferdigheter skjer i ulike situasjoner og kontekster (se figur 2.1 i kapittel 2, som illustrerer dette). I ICILS-rammeverket fremheves det at elevenes læring av digitale ferdigheter er avhengig av og påvirkes av både individuelle forhold og kontekstuelle rammefaktorer som hjem, skole og samfunnet for øvrig. For å få kunnskap om forhold knyttet til skolen ble et utvalg av lærere ved alle deltakerskolene, samt skoleleder og skolens IKT-ansvarlig, bedt om å besvare egne spørreskjema. Lærerspørreskjemaet inneholdt blant annet spørsmål om lærernes holdninger til og deres bruk av IKT i undervisningen, samt deltakelse på kurs eller lignende for å heve sin digitale kompetanse. Skolelederne bidro med generell informasjon om skolen, rammer for IKT i undervisningen og skolens prioriteringer når det gjelder ulike sider ved IKT i undervisningen. De IKT-ansvarlige ble blant annet spurt om skolens IKT-ressurser samt teknisk og pedagogisk støtte knyttet til bruk av IKT i undervisningen. I tillegg til de ulike spørreskjemaene inngår det også en kartlegging av nasjonale forhold som besvares av de nasjonale sentrene som gjennomfører undersøkelsen i de enkelte landene. Her kartlegges blant annet landenes sentrale strategier for IKT i undervisning og læring. Data fra denne kartleggingen kan brukes som et bakteppe for tolking av resultatene og for komparative analyser på tvers av land. Resultatene fra denne kartleggingen er presentert i den internasjonale rapporten (Fraillon mfl. 2014).

ICILS er en sammensatt studie, og det ble utviklet en rekke måleinstrumenter for å kunne besvare forskningsspørsmålene. Tekstboksen nedenfor oppsummerer og gir en oversikt over de ulike delene i undersøkelsen.

Tekstboks 1: Måleinstrumentene i ICILS-undersøkelsen.

ICILS-undersøkelsen består av følgende:

  • en 60 minutters digital prøve til elever på 9. trinn

  • spørreskjema til elever på 9. trinn

  • spørreskjema til lærere på 9. trinn

  • spørreskjema til skoleleder

  • spørreskjema til skolens IKT-ansvarlig

  • en nasjonal kartlegging av deltakerlandenes strategier for IKT i skolen

1.3 Kort om den digitale prøven

Prøven i ICILS-undersøkelsen kartlegger noen sentrale digitale ferdighetsområder som det er viktig å beherske i dagens informasjons- og kunnskapssamfunn, som for eksempel digital produksjon og sikker IKT-bruk. Til grunn for arbeidet med ICILS-undersøkelsen ligger en grundig gjennomgang av ulike beskrivelser og definisjoner av hvordan begrepet digitale ferdigheter kan forstås. I kapittel 2 gjøres det nærmere rede for hvordan digitale ferdigheter er operasjonalisert i ICILS-undersøkelsen. Dette kapitlet inneholder også en grundigere drøfting av hvordan ICILS-rammeverket relaterer seg til norske læreplaner og rammeverket for grunnleggende ferdigheter.

Den digitale prøven består av i alt fire moduler. Elevene ble tildelt to prøvemoduler hver (30 minutter x 2). Under selve prøven navigerer elevene i et digitalt, interaktivt og grafisk brukergrensesnitt for å finne informasjon og svare på spørsmål og oppgaver. Hver modul består av flere mindre oppgaver som leder frem mot en større og sammensatt oppgave. De fire modulene tar utgangspunkt i en tilnærmet autentisk kontekst og er bygd opp rundt et tema (f.eks. planlegging av en skoletur eller arrangering av en rockebandkonkurranse). Alle oppgavene er utviklet med utgangspunkt i rammeverket for prøven. I kapittel 3 presenteres noen av oppgavene fra prøven.

1.4 Deltakerland

Til sammen 21 land eller utdanningssystemer deltok i ICILS-undersøkelsen (Fraillon mfl. 2014). Tabell 1.2 gir en oversikt over deltakerne. Totalt ble det samlet inn data fra omtrent 60 000 elever og 35 000 lærere fordelt på 3300 skoler.

Tabell 1.2. Oversikt over land/utdanningssystemer som deltok i ICILS 2013.

Australia

Nederland

Slovenia

Buenos Aires (Argentina)

Norge

Sveits

Chile

Newfoundland og Labrador (Canada)

Sør-Korea

Danmark

Ontario (Canada)

Thailand

Hongkong (Kina)

Polen

Tsjekkia

Kroatia

Russland

Tyrkia

Litauen

Slovakia

Tyskland

ICILS er en helt ny studie. Dette er trolig én av årsakene til at deltakelsen i ICILS er mer beskjeden enn i andre mer etablerte internasjonale undersøkelser. Til sammenligning deltok 65 land i PISA 2012 (hvorav 34 er OECD-medlemmer), mens 42 land deltok i TIMSS 2011 på 8. trinn. I internasjonale studier som Norge deltar i, legges det ofte vekt på å se de norske elevenes prestasjoner i forhold til elever i de andre nordiske landene. Dessverre var det kun Danmark som deltok i ICILS-studien i 2013. Et slikt nordisk perspektiv er dermed ikke mulig. I den internasjonale rapporten gis det en enkel beskrivende analyse av resultater for alle land (Fraillon mfl. 2014). I vår rapport har vi noen steder valgt å sammenligne Norge med et mer begrenset utvalg av land. Dette gjelder i første rekke Danmark, men vi har også sammenlignet med enkelte andre nordeuropeiske land (Nederland, Tyskland og Polen) i tillegg til Tsjekkia, som er det landet med høyest gjennomsnittlige elevprestasjoner på den digitale prøven.

1.5 IKT i samfunn og utdanning

1.5.1 IKT i samfunnet

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er blitt en grunnleggende del av samfunnet. IKT er en integrert del av både arbeidsliv og fritid for de fleste nordmenn, og tilgangen til og bruken av IKT har økt betydelig de siste tiårene. I fritiden er tilgang til underholdning revolusjonert; film, musikk og litteratur er blitt tilgjengelig gjennom ulike digitale løsninger. Måten vi kommuniserer på, er annerledes enn tidligere og er i stor grad basert på digitale løsninger. Vi ser også et arbeidsliv i rask endring (Pajarinen mfl. 2014). Arbeidsplasser er blitt borte grunnet effektivisering, mens nye blir til. Ulike yrkesgrupper benytter seg av mulighetene teknologien gir, og de aller fleste er påvirket av teknologi og digitale tjenester på en eller annen måte. Digitaliserte offentlige tjenester, nettbanker og netthandel er noen av de tjenestene folk i alle aldersgrupper i økende grad er avhengig av å kunne benytte seg av. Opplæring i digitale ferdigheter er derfor et livslangt prosjekt som verken starter eller slutter i skolen. Dette er læring som skjer kontinuerlig hjemme, i skolen og i arbeidslivet.

Det er vanskelig å forutsi hvordan arbeidslivet vil utvikle seg, og hvordan IKT vil påvirke livet vårt og samfunnet for øvrig. Fafo og Econ Pöyry har analysert noen av utfordringene vi står overfor i rapporten Det norske IKT samfunnet – scenarier mot 2025. Rapporten tar for seg fire ulike scenarioer eller fremtidsbilder av hvordan IKT vil kunne påvirke det norske samfunnet frem mot 2025. Det diskuteres hvordan sammenhengen mellom samfunnsendring, politiske og strategiske utfordringer og sosial organisering påvirkes av IKT. Noe av det som kjennetegner de teknologiske endringene, er for eksempel disse trendene: digitalisering, integrering, multitasking, globalisering, avprivatisering, individualisering, interaktivitet, demokratisering, sosialisering og miniatyrisering (Hansen mfl. 2009, s. 10–11). I St.meld. nr. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskaping beskrives det også hvordan teknologien påvirker arbeidsliv og samfunn, og hvordan digital kompetanse er en kompetanse i endring som må utvikles i takt med den teknologiske utviklingen. Skolen sies her å ha en sentral rolle, og rapporten peker spesielt på at lærere bør beherske å integrere IKT i undervisningen på en hensiktsmessig måte. Dette innebærer at læreren kan vurdere kritisk når det er formålstjenlig å bruke IKT i læringsarbeidet fremfor andre læringsressurser, og når det ikke er det. Dette krever imidlertid at lærerne har profesjonsfaglig digital kompetanse (Tømte mfl. 2013).

1.5.2 IKT i grunnopplæringen

Men hva vil disse endringene ha å si for norsk skole? Hvordan kan vi forberede dagens barn og unge for et samfunn basert på de muligheter og utfordringer som nyere teknologi gir? For å møte denne utfordringen ble som sagt digitale ferdigheter innført som en av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet med eksplisitte kompetansemål i de ulike fagene i læreplanen. Det finnes ulike informasjonskilder om skolenes digitale tilstand. Utdanningsdirektoratets Grunnskolens informasjonssystem (GSI), Skoleporten og Elevundersøkelsen er blant disse. Selv om de har noen digitale elementer, er det de longitudinelle Monitor-undersøkelsene (Senter for IKT i utdanningen) som er sentrale når det gjelder oversikt over tilgang, bruk og holdninger på de ulike skoletrinnene blant de ulike brukergruppene (elever, lærere, skoleledere).

I Norge er det foretatt jevnlige undersøkelser av tilgang, bruk og holdninger til IKT (Egeberg mfl. 2012; Dalaaker mfl. 2012; Hatlevik mfl. 2013; Medietilsynet 2010, 2012, 2014). Av disse ser vi at dagens barn og unge først og fremst bruker teknologien til underholdning og i mindre grad som et nytteredskap til læring på skolen. Teknologien er en såpass integrert del av de fleste unges liv at denne generasjonen har vært betegnet som digitalt innfødte. Et slikt begrep er likevel en kraftig forenkling av realiteten. At barn og unge vokser opp med IKT rundt seg fra første stund, betyr ikke at de uten videre kan omtales som digitalt innfødte, i betydningen at deres digitale kompetanse er en egenskap som nærmest utvikles av seg selv, slik eksempelvis et lite barn lærer seg å snakke «de innfødtes» språk. Det er ikke et likhetstegn mellom tilgjengelig teknologi og storforbruk av teknologi på fritiden på den ene siden og hensiktsmessig og kompetent bruk av teknologi i et læringsforløp på den andre siden. Hensiktsmessig bruk av teknologi må knyttes til de ulike kompetansemålene i læreplanen. Det er læreren som har overordnet ansvar for å veilede elevene sine i dette. Skolen har også en viktig rolle som en kontrast til elevenes hverdagskunnskaper om IKT, for eksempel når det gjelder mange elevers storforbruk av sosiale medier. Det er imidlertid viktig å registrere at i en nylig gjennomført studie av nyutdannede lærere i Norge bekrefter flertallet at lærerutdanningen ikke forbereder dem godt nok til pedagogisk bruk av IKT i klasserommet (Gudmundsdottir mfl. 2014).

Monitor 2013 viser at omtrent alle lærere bruker teknologi til administrative oppgaver, samt for- og etterarbeid, og at 40–50 % av lærerne i grunnskolen bruker datamaskin i undervisningen fire timer eller mer per uke (Hatlevik mfl. 2013). I videregående opplæring er bruken av datamaskin enda høyere. Her har man valgt en en-til-en-teknologi, forbundet med satsing på digitale læringsressurser, og dette forklarer hvorfor teknologibruken ligger høyere på videregående skoler enn på barne- og ungdomstrinnet. Samtidig er det viktig å huske at det ikke er antall timer som er det viktigste, men heller om bruken av teknologi er hensiktsmessig, og om den er tilpasset undervisningssituasjonen, faget og utstyret som er tilgjengelig. God bruk er dessuten avhengig av kompetente lærere som kan utnytte potensialet i teknologien til beste for elevenes læringsprosess.

Selv om skolene de senere årene har investert i utstyr og til en viss grad har hatt fokus på å øke lærernes kompetanse med hensyn til å ta i bruk IKT i undervisningen, er det ifølge Monitor-undersøkelsene fortsatt variasjon i tilgang og bruk, både mellom enkelte skoler, men også innen skoler (Egeberg mfl. 2012; Hatlevik mfl. 2013). Dette må imidlertid ikke misforstås i retning av at alle bør bruke IKT på samme måte og i like stort omfang. Dessuten viser resultatene fra en digital prøve på 7. trinn utviklet av Senter for IKT i utdanningen at det er relativt stor variasjon med tanke på hva elevene behersker, og hva de ikke har tilegnet seg (Hatlevik mfl. 2015). Oppgavene i prøven tok utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen på 7. trinn. Senter for IKT i utdanningen har også utviklet en kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn. Analyser av resultatene viser at det på skolenivå er variasjon når det gjelder andelen svakt presterende elever, det vil si andelen elever under «kritisk grense» (Loi og Hatlevik, artikkel under arbeid). Her bør det nevnes at Monitor-studiene viser ingen entydige sammenhenger mellom tilgang i skolen, bruk i skolen og digitale ferdigheter (Egeberg mfl. 2012; Hatlevik mfl. 2013).

1.5.3 IKT i (etter)utdanning av lærere

IKT-satsingen i skolen og lærerutdanningene ser ut til å være noe fragmentert (Ørnes mfl. 2011; Wilhelmsen mfl. 2009; Tømte mfl. 2013; Hatlevik mfl. 2013; Egeberg mfl. 2012; Gudmundsdottir mfl. 2014). Helhetlige og gjennomgripende satsinger mangler. Dette dreier seg blant annet om gode prosesser for innkjøp, integrering og drift av teknologi, men også ressurser og system til opplæring, utvikling og støtte rettet mot pedagogisk bruk. Dette kan delvis forklares med at digital kompetanse ikke har vært et tydelig satsingsområde hos enkelte skoleeiere og skoleledere. Vi ser for eksempel av funn i SMIL-undersøkelsen at lærere med kortest og lengst ansiennitet har lavest digital kompetanse (Krumsvik mfl. 2013). Dette kan bety at nyutdannede lærere, altså de antatt «digitalt innfødte», ikke har den kompetansen som lærere i mellomsjiktet har opparbeidet seg. Funnene bygger på lærernes selvrapportering av egen kompetanse. Andre undersøkelser viser at skoler hvor lærerne har høy digital kompetanse, har en skoleledelse som bevisst har satset på dette (Hatlevik mfl. 2013).

Betydningen av geografisk lokalisering er en annen enn tidligere. Mulighetene teknologien har gitt oss til fjernarbeid, åpner opp for nye muligheter. Samtidig blir skillet mellom arbeidstid og fritid uklart. Det samme gjelder i utdanningssektoren. Dette har blant annet ført til endringer i lærerrollen. I et teknologipreget samfunn kan læreren i større grad være en veileder, tilrettelegger og koordinator for en god læringsprosess i en opplæring tilpasset hver enkelt elevs behov. På denne måten har læreren sammen med ulike typer kilder muligheten til å validere kunnskapsproduksjon og -innhold sammen med elevene. Med de nye mulighetene og betingelsene for læring som teknologien tilbyr, kan en unnlatelsessynd være at man glemmer at lærerens rolle knyttet til direkte instruksjon og som leder av læringsprosessene fortsatt er like sentral (Blikstad-Balas 2012; Rasmussen mfl. 2014). Lærerens rolle har endret seg med IKT, andre arbeidsformer er mulige som ikke har vært mulige tidligere.

ICILS-undersøkelsen vil kunne gi en pekepinn på hvor de norske elevene står med hensyn til rammeverket for grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene i læreplanen som inneholder formuleringer om IKT. I en stadig mer globalisert verden gir også ICILS-undersøkelsen oss et sammenligningsgrunnlag med andre deltakende land. Slike sammenligninger gir en systemvariasjon som kan synliggjøre mulige utfall av politikkutforming på området.

1.5.4 Sentrale kompetanser i fremtidens skole

I 2013 oppnevnte Kunnskapsdepartementet et offentlig utvalg (Ludvigsen-utvalget) som fikk i oppdrag å vurdere innholdet i grunnopplæringen opp mot kravene til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalget skulle i første rekke vurdere hva slags kompetanse elever vil trenge etter endt skolegang, og om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder dem på livet etter skolen. En delinnstilling ble levert høsten 2014 (NOU 2014: 7), og denne dannet kunnskapsgrunnlaget for selve hovedutredningen (NOU 2015: 8). I sin vurdering av hva slags kompetanse elever vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv, legger utvalget særlig vekt på sentrale trekk ved samfunnsutviklingen og funn fra læringsforskningen. På bakgrunn av dette slås det fast at følgende kompetanseområder vil være sentrale i fremtidens skole:

  • kompetanser i fag og fagområder

  • kompetanser i å lære

  • kompetanser i kommunikasjon, samhandling og deltakelse

  • kompetanser i å utforske og skape

Mens det første området omfatter kompetanser som kan defineres som fagspesifikke, er de tre siste områdene av mer fagovergripende karakter fordi de er relevante i alle eller mange fag. Teknologibruk vil kunne inngå som et sentralt element i de fagovergripende kompetansene. Utvalget presiserer imidlertid at digital kompetanse også må ses på som en viktig del av fagkompetansen i alle skolefag, og det anbefales at det digitale integreres i skolefagene ved å beskrives som en del av fagkompetansen gjennom kompetansemålene. Som en følge av teknologiutviklingen vil både opplæring i og anvendelse av fagspesifikke kompetanser skje i en digital kontekst. Digital kompetanse er således en viktig del av fagkompetansen i alle skolefag.

I hovedutredningen påpekes det at dersom skolen skal være i takt med elevenes digitale hverdag og den digitale jobbhverdagen de vil møte etter skolegangen, må digital kompetanse jobbes med og utvikles i fagene med en gjennomtenkt idé om en hensiktsmessig progresjon. For eksempel vil kompetanse innen digital dømmekraft på lave trinn bety kunnskap om enkle regler for digital samhandling, mens det på høyere trinn kreves evne til etisk refleksjon og vurdering av Internett som kommunikasjonsmedium. Dette innebærer at elevene i økende grad er i stand til å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon. En forutsetning for at dette skal skje, er at en slik progresjon i digitale kompetanser er eksplisitt synliggjort i kompetansemålene for fagene.

1.6 Gjennomføringen av ICILS-undersøkelsen i Norge

1.6.1 Utvalg av skoler og elever

De norske deltakerskolene ble tilfeldig trukket ut basert på offisiell skolestatistikk for skoleåret 2010/2011. En oversikt over norske skoler med 9. trinn ble sendt til IEAs Data Processing and Research Center, som foretok trekkingen av skoler i alle deltakerlandene. Et tilfeldig utvalg på 149 skoler3 ble trukket ut til å delta i ICILS-undersøkelsen i Norge. For hver av disse skolene ble det trukket ut to reserveskoler med omtrent samme karakteristika som hovedskolen. Reserveskolene ble invitert til å delta dersom skoler i hovedutvalget valgte å takke nei til å delta. I utvalget var det en viss overvekt av større skoler ut fra det prinsippet at sannsynligheten for å bli trukket ut skal være proporsjonal med skolestørrelsen. Denne prosedyren sikrer at hver enkelt elev i Norge gis omtrent like stor sannsynlighet for å bli valgt ut. I tillegg sikrer det at en får et effektivt utvalg som er representativt for populasjonen. I internasjonale undersøkelser stilles det strenge krav til deltakelse. Høy deltakelse er viktig med tanke på å sikre data av god kvalitet. I IEA-undersøkelser kreves det minst 85 % deltakelse blant skolene i hovedutvalget for at data skal bli vurdert som robuste. Dette kravet ble oppfylt i Norge ved at 138 av skolene deltok i studien. Når en inkluderer reserveskolene, ble deltakelsen på skolenivå i Norge beregnet til 93 %, noe som vurderes som svært høyt.

På hver enkelt skole ble inntil 20 elever på 9. trinn tilfeldig trukket ut til å delta i ICILS-undersøkelsen. Denne utvalgsmetoden skiller seg fra andre IEA-undersøkelser (PIRLS, TIMSS, ICCS), hvor praksis er at skolene deltar med hele klasser. På mindre skoler med 23 elever eller færre på hele trinnet ble alle elevene trukket ut. I Norge har vi data fra i alt 2436 elever. Dette tilsvarer 90 % av elevene som var trukket ut. Høy deltakelse blant elevene gjorde at også de norske elevdataene ble vurdert som robuste.

Fritak av elever

Som tidligere forklart, stilles det strenge krav til både utvalg og deltakelse i internasjonale komparative studier som ICILS. Prinsippet er at man starter med komplette skolelister som gjør at alle elever på det aktuelle trinnet i utgangspunktet er med i utvalgsrammen som elevene trekkes fra, uavhengig av hvilken skole de går på.4 Undersøkelsen skal med andre ord være så inkluderende som mulig. Det er likevel ikke alle elever som er i stand til å delta i denne typen undersøkelser. Derfor er det mulig å frita noen skoler eller enkeltelever. Dette må imidlertid gjøres i tråd med de strenge internasjonale kriteriene. I hovedsak dreier dette seg om elever med fysisk eller psykisk funksjonshemning som medfører at de ikke er i stand til å gjennomføre prøven, eller fremmedspråklige elever som har vært så kort tid i landet at de ikke behersker språket. Prosentandelen elever som er fritatt, beregnes for hvert land. Disse tallene er oppgitt i den internasjonale rapporten. I Norge var den totale fritaksprosenten på 6,1 %. Dette tallet stemmer godt overens med fritaksprosenten i PISA 2012. Tekstboks 2 beskriver kriteriene for fritak i noe mer detalj.

Tekstboks 2: Om fritak av elever.

Hvilke elever kan fritas fra undersøkelsen?

  • Elever med fysisk funksjonshemning – dette gjelder elever med en type fysisk funksjonshemning som hindrer dem i å gjennomføre prøven.

  • Elever med utviklingshemning og/eller psykososiale vansker – dette gjelder elever som er vurdert av PP-tjenesten eller annen faginstans, og som ikke er i stand til å forstå og følge instruksjonen i undersøkelsen. Det poengteres spesielt at elever ikke skal utelukkes på grunn av svake skoleprestasjoner eller disiplinproblemer.

  • Elever med svært begrensede norskkunnskaper – dette gjelder elever med et annet morsmål enn norsk, og som vil få problemer med å gjennomføre prøven på grunn av begrensede norskkunnskaper, for eksempel elever som har hatt mindre enn ett års undervisning i norsk.

1.6.2 Lærere, skoleledere og IKT-ansvarlige

Læring av digitale ferdigheter foregår i ulike settinger og er avhengig av en rekke kontekstuelle faktorer knyttet til elevens hjem og skole. Derfor omfattet ICILS-undersøkelsen også en spørreundersøkelse rettet mot skolenes lærere, rektor og IKT-ansvarlig. Informasjon fra disse spørsmålene vil kunne gi innsikt i hvordan IKT implementeres og prioriteres i opplæringen.

Ved deltakerskolene ble inntil 15 lærere på 9. trinn tilfeldig trukket ut til å besvare et spørreskjema, mens skoleleder og skolens IKT-ansvarlig ble inkludert i spørreundersøkelsen i kraft av sine stillinger. I Norge er 78 % av skolene registrert som deltakere i spørreundersøkelsen blant lærerne, og ved disse skolene besvarte i gjennomsnitt 83 % av lærerne spørreskjemaet. I alt 77 % av skolelederne og 81 % av skolenes IKT-ansvarlige deltok i spørreundersøkelsen. Det er viktig å legge til at lærerne som deltok, er representative for skolen, men de kan ikke direkte knyttes til elevene som deltar. Det er derfor riktig å karakterisere ICILS som en skoleundersøkelse, i motsetning til eksempelvis TIMSS og PIRLS hvor hele klasser velges ut, og hvor lærerne som deltar, kan knyttes direkte til sine undervisningsgrupper.

I Norge ble ICILS-undersøkelsen gjennomført i perioden mars–mai 2013. En nærmere beskrivelse av den praktiske gjennomføringen, instrumentene og kvalitetskravene til undersøkelsen er å finne i vedlegg 1.

1.7 Tidligere undersøkelser

ICILS-undersøkelsen kommer i forlengelsen av andre internasjonale studier rettet mot IKT i skolen. De tidligere komparative undersøkelsene har vært i regi av ulike organisasjoner, og de har først og fremst vært organisert som spørreundersøkelser.

I 1998–1999 deltok Norge i IEA Second Information Technology in Education Study (SITES) Module 1 (M1). SITES-M1 var en spørreundersøkelse rettet mot skoleledere og IKT-ansvarlige i grunnskolen og videregående skole. Formålet var primært å kartlegge IKT-infrastrukturen i utdanningen, etterutdanningstiltak, graden av støtte fra skolens ledelse, i tillegg til arbeidsmåter og pedagogisk praksis når det gjaldt bruk av IKT i undervisningen. I alt 27 land deltok i studien. Mangel på datamaskiner og mangelfull kompetanse hos lærerne ble identifisert som de viktigste hindringene for integrering av IKT i undervisningen i Norge (Quale 2000). Det var i snitt ni elever per datamaskin, noe som viste seg å være en bedre maskintetthet enn i mange av de andre landene. Norge var ett av landene hvor det ble registrert høyest forekomst av nye pedagogiske praksiser. Det er imidlertid viktig å merke seg at studien ikke rettet seg direkte mot lærerne, men baserte seg på skoleledernes vurdering.

Norge deltok også i SITES 2006 sammen med 21 andre land. Skoleledere, IKT-ansvarlige og lærere som underviste i fagene matematikk og naturfag på 8. trinn, deltok i en spørreundersøkelse. Mens lærerne svarte på spørreskjemaet ut fra sin spesifikke praksis i de to fagene, svarte skolelederne og de IKT-ansvarlige ut fra sin mer generelle kunnskap om egen skole (Ottestad 2008). Resultatene fra SITES 2006 viste at Norge lå godt an når det gjaldt IKT-utstyr og nettilgang; over 60 % av skolene hadde fem eller færre elever per datamaskin. Resultatene viste også at norske skoleledere i liten grad påla lærerne å forbedre sin kompetanse. De oppga at de heller oppfordret lærerne til det. Ifølge skolelederne var manglende IKT-ferdigheter hos lærerne, manglende IKT-støtte, mangel på fagspesifikt utstyr og IKT-utstyr generelt de største hindringene for databruk i undervisningen. De norske lærerne rapporterte blant annet at de benyttet simuleringer i undervisningen i større grad enn danske og finske lærere.

Kartlegging av elevenes IKT-kompetanse har ikke vært en del av PISA-undersøkelsene, men i PISA 2009 inngikk en databasert undersøkelse av elevenes digitale lesing i tillegg til lesing på papir. Norge presterte gjennomsnittlig i internasjonal sammenheng på den digitale leseprøven, og det ble registrert store kjønnsforskjeller i jentenes favør (Frønes og Narvhus 2011). I tillegg viste det seg at elevenes navigasjonsferdigheter og -strategier hadde en avgjørende betydning for deres prestasjoner på prøven. Hovedskillet gikk mellom elevene som greide å finne de relevante nettsidene for å besvare oppgavene, og elevene som ikke fant frem. Elevspørreskjemaet i PISA 2012 inneholdt dessuten spørsmål om elevers bruk av IKT hjemme og på skolen, deres holdninger og egenvurdering (mestringsforventning), og skolespørreskjemaet inneholdt spørsmål om IKT-ressurser til skolelederne. PISA 2012 viste i korte trekk at norske elever rapporterte om svært god tilgang til IKT-utstyr. De hadde også god tilgang til Internett. Elevene uttrykte en svært positiv holdning til at IKT var en nyttig ressurs i læringsarbeidet. Skolelederne rapporterte dessuten om en svært høy datamaskintetthet på skolene (Eriksen og Narvhus 2013). I PISA 2015 inngår som en valgfri del en databasert undersøkelse av samarbeid om problemløsing.

I 2011 gjennomførte European Schoolnet (EUN) på vegne av EU-kommisjonen studien The European Survey of Schools: ICT in Education. Dette var en nettbasert studie som ble gjennomført i 31 europeiske land på 4. trinn, 8. trinn, Vg2 yrkesfag og Vg2 studiespesialisering. En klasse (ikke fra 4. trinn), 4 lærere og skoleleder fra hver enkelt skole ble trukket ut til å besvare en spørreundersøkelse (European Commission 2013). Denne studien tok for seg tilgang til, bruk av og holdninger til teknologi. Det viste seg at Norge og Sverige hadde best maskintetthet i skolen. Norske skoler hadde også bedre bredbåndskapasitet enn skoler i andre land. Norske lærere på 8. trinn rapporterte om litt høyere selvtillit når det gjaldt operasjonelle ferdigheter og ferdigheter i sosiale medier sammenlignet med lærere i EU-landene. Norske elever på 8. trinn rapporterte også om litt høyere selvtillit når det gjaldt operasjonelle ferdigheter, ferdigheter i sosiale medier, ansvarlig Internett-bruk og trygg Internett-bruk. Studien viste også at insentiver for bruk av IKT var lite utbredt i norsk skole, og norske lærere deltok i større grad enn lærere i EU-land i IKT-opplæring gjennomført i skolens regi. Når det gjaldt bruk av IKT i undervisningen, rapporterte både norske lærere og elever om en bruk på 8. trinn som ligger nær EU-gjennomsnittet.

1.8 Rapportens innhold

Denne rapporten består av i alt ni kapitler. Kapittel 2 er en gjennomgang av det teoretiske rammeverket for ICILS-undersøkelsen. For å plassere undersøkelsen i en norsk kontekst ses ICILS-rammeverket i relasjon til norsk læreplan og rammeverk for grunnleggende ferdigheter.

I kapittel 3 beskrives den digitale prøven som ble benyttet for å kartlegge elevenes ferdigheter, og det gis eksempler på oppgaver. Det gjøres også rede for hva som kjennetegner prestasjoner på ulike ferdighetsnivåer. Alle oppgavene i prøven blir dessuten plassert i forhold til ferdighetsnivåene. I tillegg blir oppgavene klassifisert i forhold til det norske rammeverket for digitale ferdigheter.

I kapittel 4 presenteres resultatene fra ICILS-undersøkelsen i et internasjonalt perspektiv. Vi ser også på hvordan elevene presterer i forhold til de ulike ferdighetsnivåene, og sammenligner jentenes og guttenes prestasjoner på den digitale prøven.

Kapittel 5 tar for seg elevenes erfaring med teknologi og deres tilgang til og bruk av IKT både hjemme og på skolen. I tillegg beskrives elevenes fritidsbruk og deres bruk av IKT i fag.

Elevenes oppfatning av egen IKT-kompetanse er tema i kapittel 6. Dette omfatter både elevenes mestringsforventning og deres selvvurdering. I tillegg ser vi på elevenes interesse for IKT-bruk.

Kapittel 7 presenterer resultatene fra spørreundersøkelsen blant lærere, skoleledere og skolenes IKT-ansvarlig. Dette kapitlet dreier seg blant annet om holdninger til IKT, bruk av IKT i undervisningen og forhold knyttet til kompetanseheving.

Digitale skiller er tema i kapittel 8. Her blir elevenes prestasjoner på den digitale prøven sett i forhold til hjemmebakgrunn. Variasjoner innen og mellom skoler tas også opp.

Kapittel 9 oppsummerer hovedfunn fra undersøkelsen. I tillegg ser vi nærmere på mulige implikasjoner disse funnene vil kunne ha for det videre arbeidet med IKT i norsk skole.

I vedlegg 1 gis ytterligere informasjon om gjennomføringen av ICILS 2013.

Litteratur

Blikstad-Balas, M. (2012). Digital Literacy in Upper Secondary School – What Do Students Use Their Laptops for During Teacher Instruction. Nordic Journal of Digital Literacy 7(2), 81–96.

Dalaaker, D., Egeberg, G., Gudmundsdottir, G.B., Guttormsgaard, V., Hatlevik, O.E., Ottestad, G., Pettersen, S.T.U., Tømte, K. og Skaug, J.H. (2012). Monitor 2012. Elever skal synes. Hvordan kan IKT utvikle kompetanse i skolen? Oslo: Senter for IKT i utdanningen.

Egeberg, G., Gudmundsdottir, G.B., Hatlevik, O.E., Ottestad, G., Skaug, J.H. og Tømte, K. (2012). Monitor 2011. Skolens digitale tilstand. Oslo: Senter for IKT i utdanningen.

Eriksen, A. og Narvhus, E.K. (2013). Elevers databruk hjemme og på skolen. I M. Kjærnsli og R.V. Olsen (red.), Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012 (219–235). Oslo: Universitetsforlaget.

European Commision (2013). Survey of schools: ICT in Education. Final Study Report. European Schoolnet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (2012–2013). Digital agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskaping.

Fraillon, J., Schulz, W. og Ainley, J. (2013). Computer and Information Literacy Study – Assessment Framework. Amsterdam: International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA).

Fraillon, J., Ainley, J., Schulz, W., Friedman, T. og Gebhardt, E. (2014). Preparing for Life in a Digital Age. The IEA International Computer and Information Literacy Study International Report. Melbourne: Springer.

Frønes, T.S. og Narvhus, E.K. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009. Oslo: ILS/UiO.

Gudmundsdottir, G.B., Loftsgarden, M. og Ottestad, G. (2014). Profesjonsfaglig digital kompetanse og erfaringer med IKT i lærerutdanningen. Oslo: Senter for IKT i utdanningen.

Hansen, I.L.S., Hernes, G., Hippe, J.M., Kalhagen, K.O., Nafstad, O., Røtnes, R. og Seip, Å.A. (2009). Det norske IKT-samfunnet – scenarier mot 2025. Sluttrapport i prosjektet IKT og samfunnsutvikling. Oslo: Econ Pöyry og Fafo.

Hatlevik, O.E., Egeberg, G., Gudmundsdottir, G.B., Loftsgarden, M. og Loi, M. (2013). Monitor 2013. Oslo: Senter for IKT i utdanningen.

Hatlevik, O.E., Ottestad, G. og Throndsen, I. (2015). Predictors of digital competence in 7th grade: a multilevel analysis. Journal of Computer Assisted Learning, 33, 3, 189–286.

Kavli, A.B. og Thorsen, H. (2014). Introduction. I: Northern Lights on TIMSS and PIRLS 2001: Differences and similarities in the Nordic countries. TemaNord 2014:528.

Krumsvik, R.J., Egelandsdal, K., Sarastuen, N.K., Jones, L.Ø. og Eikeland, O.J. (2013). Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring. Bergen: Kommunesektorens organisasjon (KS) og Universitetet i Bergen.

Loi, M. og Hatlevik, O.E. (under arbeid). Classical test theory and Rasch analysis validation of the Norwegian «Kartleggingsprøve».

Medietilsynet (2010). Barn og digitale medier 2010 – fakta om barn og unges bruk og opplevelse av digitale medier. Fredrikstad: Medietilsynet.

Medietilsynet (2012). Barn og medier 2012 – fakta om barn og unges (9–16 år) bruk og opplevelser av medier. Medietilsynet.

Medietilsynet (2014). Barn og medier 2014 – barn og unges (9–16 år) bruk og opplevelser av medier. Medietilsynet.

NOU 2014: 7. Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2015: 8. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet.

Ottestad, G. (2008). Visjoner og realiteter. Bruk av IKT i matematikk og naturfag på 8. trinn. IEA SITES 2006. Norsk rapport. ITU, UiO.

Pajarinen, M., Rouvinen, P. og Ekeland, A. (2014). Computerization and the Future of Jobs in Norway. http://bit.ly/1zTuN1a.

Quale, A. (2000). Second International Technology in Education Study (SITES). Modul-1, nasjonal rapport. Acta Didactica 3/2000. ITU, UiO.

Rasmussen, I., Gilje, Ø., Ferguson, L., Ingulfsen, L. og Bakkene, H. (2014). Kildearbeid, ideologier og oppgaveforståelse i historie. En casestudie i prosjektet ARK&APP, samfunnsfag, videregående. Oslo: Universitetet i Oslo.

Tømte, C., Kårstein, A. og Olsen, D.S. (2013). IKT i lærerutdanningen. På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Oslo: NIFU.

Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Wilhelmsen, J., Ørnes, H., Kristiansen, T. og Breivik, J. (2009). Digitale utfordringer i høyere utdanning: Norgesuniversitetets IKT-monitor. Tromsø: Norgesuniversitetet.

Ørnes, H., Wilhelmsen, J., Breivik, J. og Solstad, K.J. (2011). Digital tilstand i høyere utdanning 2011, Norgesuniversitetes monitor. Tromsø: Norgesuniversitetet.

1 http://icils2013.acer.edu.au/
2 http://www.iea.nl/
3Opprinnelig ble det trukket ut 150 skoler i Norge. Da undersøkelsen skulle gjennomføres, var én av skolene lagt ned, og den telles derfor ikke med i utvalgsrammen.
4Noen unntak finnes. Eksempelvis kan språklige minoriteter som utgjør en svært liten andel av populasjonen, utelates fra populasjonsdefinisjonen. I Norge er eksempelvis elever med samisk som morsmål ikke med i utvalgsrammen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon