- English version
- *IDUNN_NORWEGIAN_VERSION*
- Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom
, & {{sessionPartyGroup.name}}
Læring av IKT
Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013
Ove Edvard Hatlevik & Inger Throndsen (red.)
Open access
Kapittel 1
International Computer and Information Literacy Study (ICILS)
Vitenskapelig publikasjon
(side 11-27)
av Inger Throndsen og Greta B. Gudmundsdottir
ICILS 2013 er en internasjonal komparativ studie av elevers digitale ferdigheter. I undersøkelsen blir elevenes ferdigheter i å hente inn og håndtere informasjon og å produsere og utveksle informasjon kartlagt. Til ...
SammendragEngelsk sammendragAbstract
ICILS 2013 is an international comparative study of students’ computer and information literacy (CIL). Students’ skills in collecting and managing information, and producing and exchanging information were assessed. In total 21 countries/education systems participated in the study. In Norway approximately 2500 grade 9 students from 138 schools completed the test and answered a questionnaire. Teachers, school principals and ICT-coordinators answered questionnaires about ICT in schools.Open access
Kapittel 2
Digitale ferdigheter og kompetanse – aktuelle perspektiver
Vitenskapelig publikasjon
(side 28-48)
av Ove E. Hatlevik og Inger Throndsen
I ICILS-undersøkelsen er det utviklet en prøve som kartlegger elevers digitale ferdigheter, noe som gjør det mulig å sammenligne både ulike land og skoler i samme land. Prøvens innhold ...
SammendragEngelsk sammendragSammendrag
I ICILS-undersøkelsen er det utviklet en prøve som kartlegger elevers digitale ferdigheter, noe som gjør det mulig å sammenligne både ulike land og skoler i samme land. Prøvens innhold er basert på et teoretisk rammeverk. Vurdering av ICILS-rammeverket opp mot det norske rammeverket for digitale ferdigheter viser stor grad av tematisk overlapping. Studien bygger på en modell der elevers digitale ferdigheter vurderes opp mot personlige karakteristika ved elevene, deres sosioøkonomiske bakgrunn og kjennetegn ved skole og samfunn.Abstract
In the ICILS study a test has been developed to assess students’ digital skills, which makes it possible to do comparisons within and across countries. The aspects measured by the test are derived from a theoretical framework. A comparison of the ICILS framework and the Norwegian framework for digital skills revealed a high degree of thematic overlapping. The ICILS study is based on a model in which students’ computer and information literacy is evaluated against home background, students’ personal characteristics and characteristics of the school and the community.Open access
Kapittel 3
Kartlegging av digitale ferdigheter
Vitenskapelig publikasjon
(side 49-78)
av Ove E. Hatlevik, Inger Throndsen og Massimo Loi
Prøven i ICILS-studien er utformet slik at elevene møter autentiske oppgaver som har til hensikt å kartlegge relevante, digitale ferdigheter. Prøven består av rene kunnskaps- og ferdighetsoppgaver, og produksjonsoppgaver ...
SammendragEngelsk sammendragSammendrag
Prøven i ICILS-studien er utformet slik at elevene møter autentiske oppgaver som har til hensikt å kartlegge relevante, digitale ferdigheter. Prøven består av rene kunnskaps- og ferdighetsoppgaver, og produksjonsoppgaver som bare lar seg løse av elevene gjennom aktive handlinger. Prøven har totalt 62 oppgaver fordelt på 4 prøvemoduler. Det er benyttet ulike typer oppgaveformat. Oppgavene kan i stor grad kobles mot innholdet i den norske læreplanen og i rammeverket for digitale ferdigheter.Abstract
The ICILS test is designed to provide students with authentic tasks in order to assess relevant digital skills. The test consists of information-based response tasks, skills tasks and authoring tasks, which can only be solved through students’ actions. In total the test comprises 62 tasks distributed on 4 test modules. Different task formats have been used. The tasks can easily relate to the content in the Norwegian curriculum and the framework for digital skills.Open access
Kapittel 4
Norske elevers digitale ferdigheter i et internasjonalt perspektiv
Vitenskapelig publikasjon
(side 79-92)
av Inger Throndsen, Ove E. Hatlevik og Massimo Loi
Elevenes resultater på den digitale prøven plasserer Norge i en gruppe med andre høyt presterende land. Det nasjonale gjennomsnittet for Norge er signifikant høyere enn det internasjonale gjennomsnittet. Til sammen ...
SammendragEngelsk sammendragSammendrag
Elevenes resultater på den digitale prøven plasserer Norge i en gruppe med andre høyt presterende land. Det nasjonale gjennomsnittet for Norge er signifikant høyere enn det internasjonale gjennomsnittet. Til sammen 30 % av de norske elevene blir vurdert som digitalt dyktige, mens 24 % av dem demonstrerer svært mangelfulle digitale ferdigheter. I nesten alle landene ble det registrert signifikante kjønnsforskjeller i digitale ferdigheter i jentenes favør. Kjønnsforskjellene er mye større i Norge enn i mange av de andre deltakerlandene.Abstract
Based on students’ performance on the CIL test Norway is among the high-achieving countries, with an average scale score significantly above the international average. 30 percent of the Norwegian students can be characterized as digitally competent, whereas 24 percent demonstrate very restricted digital skills. Girls score significantly higher than boys on the test in nearly all countries. Gender differences are much higher in Norway compared to other participating countries.Open access
Kapittel 5
Elevenes IKT-bruk
Vitenskapelig publikasjon
(side 93-110)
av Anubha Rohatgi og Inger Throndsen
Nesten alle norske elever disponerer datamaskin hjemme, og de er erfarne databrukere. De benytter datateknologi langt hyppigere hjemme enn på skolen. Hjemmemaskinen brukes primært til fritidsaktiviteter, mens den i mindre ...
SammendragEngelsk sammendragSammendrag
Nesten alle norske elever disponerer datamaskin hjemme, og de er erfarne databrukere. De benytter datateknologi langt hyppigere hjemme enn på skolen. Hjemmemaskinen brukes primært til fritidsaktiviteter, mens den i mindre grad blir brukt til skolearbeid. På skolen benyttes IKT oftere i språkfag og samfunnsfag enn i matematikk og naturfag. Basert på elevsvar ligger Norge signifikant under det internasjonale gjennomsnittet for bruk av IKT i skolefagene. Elevene svarer at de primært er selvlærte når det gjelder ulike IKT-ferdigheter.Abstract
Almost all Norwegian students have access to computers at home, and they are experienced users of ICT. They use technology much more frequently at home than at school. Home computers are primarily used for recreational activities and less used for school related work. ICT use at school is more frequent in languages and social studies than in mathematics and science. Based on students’ responses Norway lies significantly below the international average for use of ICT in school subjects. Students answer they are mainly self-taught in different ICT skills.Open access
Kapittel 6
Elevenes selvoppfatning og holdning til IKT
Vitenskapelig publikasjon
(side 111-124)
av Inger Throndsen og Ove E. Hatlevik
Norske elever har høye forventninger om å mestre elementære IKT-oppgaver. De vurderer sin generelle IKT-kompetanse som god, og de opplever arbeid med datamaskin som lystbetont. Disse resultatene er ...
SammendragEngelsk sammendragSammendrag
Norske elever har høye forventninger om å mestre elementære IKT-oppgaver. De vurderer sin generelle IKT-kompetanse som god, og de opplever arbeid med datamaskin som lystbetont. Disse resultatene er i tråd med den internasjonale trenden. Norske elever har noe lavere forventninger om å lykkes med avanserte IKT-oppgaver. I alle landene er det signifikante forskjeller i guttenes favør når det gjelder mestringsforventning om avansert bruk og interesse for IKT. Norge er blant landene med størst kjønnsforskjell.Abstract
Norwegian students express strong self-efficacy beliefs in doing basic ICT tasks, they perceive their general ICT competence to be high, and they enjoy learning with ICT. These results are mainly coherent with the international trend. Norwegian students express somewhat lower self-efficacy in completing advanced ICT tasks. Statistically significant gender differences in advanced ICT self-efficacy and interest in ICT favoring boys were observed in all countries. Norway is among the countries with the greatest gender difference.Open access
Kapittel 7
IKT i skolen
Vitenskapelig publikasjon
(side 125-145)
av Greta B. Gudmundsdottir og Inger Throndsen
Det viser seg at norske lærere har svært positive holdninger til bruk av teknologi i undervisningen, men bruken er likevel relativt beskjeden. Resultatene kan tyde på at skolene mangler en ...
SammendragEngelsk sammendragSammendrag
Det viser seg at norske lærere har svært positive holdninger til bruk av teknologi i undervisningen, men bruken er likevel relativt beskjeden. Resultatene kan tyde på at skolene mangler en systematisk tilnærming for å heve lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Flertallet av norske skoleledere svarer at kompetanseheving i pedagogisk bruk av IKT er prioritert, samtidig som flertallet av IKT-ansvarlige fremhever manglende kompetanse som den største hindringen for bruk av IKT i undervisningen.Abstract
Norwegian teachers have very positive attitudes towards use of technology in their teaching practice, while their use is relatively limited. The results may indicate that a systematic approach to raise teachers’ professional digital competence is lacking. The majority of Norwegian school leaders claim that pedagogical use of ICT is a priority at their school. However, the majority of ICT-coordinators report that lack of skills among teachers is the most common obstacle for ICT use in teaching and learning.Open access
Kapittel 8
Digitale skiller
Vitenskapelig publikasjon
(side 146-169)
av Rolf Vegar Olsen, Ove E. Hatlevik og Massimo Loi
I de fleste landene finnes det digitale skiller som er knyttet til både tilgang, bruk og ferdigheter. I Norge er det små skiller i tilgang og bruk av datamaskiner, men ...
SammendragEngelsk sammendragSammendrag
I de fleste landene finnes det digitale skiller som er knyttet til både tilgang, bruk og ferdigheter. I Norge er det små skiller i tilgang og bruk av datamaskiner, men det er klare skiller i elevenes digitale ferdigheter. I alt 24 % av de norske elevene skårer på det laveste ferdighetsnivået eller under. Analyser av data viser at det er kjønn (jentene presterer bedre enn guttene), elevenes ambisjoner om fremtidig utdanning og sosioøkonomiske forhold som i størst grad forklarer variansen i skårer på prøver i Norge.Abstract
In most countries there are digital divides linked to access, use and skills. There are small traces of divides in access and use of computers in Norway, but a clear divide in students' skills. In total 24 percent of the Norwegian students perform at the lowest proficiency level or below. Data analyses show that gender (girls perform better that boys), students’ educational aspirations and socioeconomic background are the variables that primarily explain the variance in test scores in Norway.Open access
Kapittel 9
Oppsummering og veien videre
Vitenskapelig publikasjon
(side 171-186)
av Ove E. Hatlevik, Inger Throndsen, Greta B. Gudmundsdottir og Rolf Vegar Olsen
Denne boka presenterer de viktigste resultatene fra ICILS 2013 (International Computer and Information Literacy Study). ICILS-undersøkelsen er den første internasjonale, komparative studien av elevers digitale ferdigheter og IKT-bruk.
ICILS-studien gjør det mulig å vurdere norske elevers digitale ferdigheter og deres IKT-bruk i forhold til elever i andre land. Undersøkelsen inneholder også spørsmål til elever, lærere, skoleledere og dataansvarlige om forhold knyttet til IKT i skolen. Sammenligning med andre land kan bidra med viktig informasjon til videre diskusjon og sette søkelyset på utfordringer og muligheter.
Digitale ferdigheter har fått en sentral plass i Kunnskapsløftet og er blant de grunnleggende ferdighetene i alle fag. I en norsk kontekst er det derfor svært relevant å finne ut om norske elever har utviklet de digitale ferdighetene de trenger for videre deltakelse i utdanning, yrkesliv og samfunnsliv for øvrig.
Boka retter seg mot lærere, skoleledere, skoleforskere, studenter, politikere og andre som arbeider med læring og undervisning.
Boka er skrevet av ulike forfattere som alle er tilknyttet ICILS-prosjektet. Redaktører er Ove Edvard Hatlevik, forsker ved Senter for IKT i utdanningen, og Inger Throndsen, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Gréta Björk Guðmundsdóttir, Massimo Loi, Rolf Vegar Olsen og Anubha Rohatgi.
Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>
ICILS-studien gjør det mulig å vurdere norske elevers digitale ferdigheter og deres IKT-bruk i forhold til elever i andre land. Undersøkelsen inneholder også spørsmål til elever, lærere, skoleledere og dataansvarlige om forhold knyttet til IKT i skolen. Sammenligning med andre land kan bidra med viktig informasjon til videre diskusjon og sette søkelyset på utfordringer og muligheter.
Digitale ferdigheter har fått en sentral plass i Kunnskapsløftet og er blant de grunnleggende ferdighetene i alle fag. I en norsk kontekst er det derfor svært relevant å finne ut om norske elever har utviklet de digitale ferdighetene de trenger for videre deltakelse i utdanning, yrkesliv og samfunnsliv for øvrig.
Boka retter seg mot lærere, skoleledere, skoleforskere, studenter, politikere og andre som arbeider med læring og undervisning.
Boka er skrevet av ulike forfattere som alle er tilknyttet ICILS-prosjektet. Redaktører er Ove Edvard Hatlevik, forsker ved Senter for IKT i utdanningen, og Inger Throndsen, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Gréta Björk Guðmundsdóttir, Massimo Loi, Rolf Vegar Olsen og Anubha Rohatgi.
Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>
- ISBN (online): 9788215025902
- ISBN (print): 9788215026541
- DOI: 10.18261/9788215025902-2015
- Utgiver: Universitetsforlaget
- Universitetsforlagets nettsteder
- universitetsforlaget.no
- kommentarutgaver.no
- nettressurser.no
- Ublogg