Åpen tilgangKapittel 1International Computer and Information Literacy Study (ICILS)
Vitenskapelig publikasjon
(side 11-27)
av Inger Throndsen & Greta B. Gudmundsdottir
SammendragEngelsk sammendrag
ICILS 2013 er en internasjonal komparativ studie av elevers digitale ferdigheter.
I undersøkelsen blir elevenes ferdigheter i å hente inn og håndtere informasjon
og å produsere og utveksle informasjon kartlagt. Til sammen 21 lands utdanningssystemer
deltok i undersøkelsen. I Norge gjennomførte nærmere 2500 elever
på 9. trinn fra 138 skoler en digital prøve og besvarte et spørreskjema.
Lærere, skoleledere og IKT-ansvarlige besvarte et spørreskjema om
IKT i skolen.
ICILS 2013 is an international comparative study of students’
computer and information literacy (CIL). Students’ skills in collecting
and managing information, and producing and exchanging information
were assessed. In total 21 countries/education systems participated
in the study. In Norway approximately 2500 grade 9 students from
138 schools completed the test and answered a questionnaire. Teachers, school
principals and ICT-coordinators answered questionnaires about ICT
in schools.
Åpen tilgangKapittel 2Digitale ferdigheter og kompetanse – aktuelle perspektiver
Vitenskapelig publikasjon
(side 28-48)
av Ove E. Hatlevik & Inger Throndsen
SammendragEngelsk sammendrag
I ICILS-undersøkelsen er det utviklet en prøve som kartlegger elevers
digitale ferdigheter, noe som gjør det mulig å sammenligne både
ulike land og skoler i samme land. Prøvens innhold er basert på
et teoretisk rammeverk. Vurdering av ICILS-rammeverket opp mot det
norske rammeverket for digitale ferdigheter viser stor grad av tematisk
overlapping. Studien bygger på en modell der elevers digitale ferdigheter
vurderes opp mot personlige karakteristika ved elevene, deres sosioøkonomiske
bakgrunn og kjennetegn ved skole og samfunn.
In the ICILS study a test has been developed to assess students’
digital skills, which makes it possible to do comparisons within
and across countries. The aspects measured by the test are derived
from a theoretical framework. A comparison of the ICILS framework
and the Norwegian framework for digital skills revealed a high degree
of thematic overlapping. The ICILS study is based on a model in
which students’ computer and information literacy is evaluated against
home background, students’ personal characteristics and characteristics
of the school and the community.
Åpen tilgangVitenskapelig publikasjon
(side 49-78)
av Ove E. Hatlevik, Inger Throndsen & Massimo Loi
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Prøven i ICILS-studien er utformet slik at elevene møter autentiske oppgaver
som har til hensikt å kartlegge relevante, digitale ferdigheter.
Prøven består av rene kunnskaps- og ferdighetsoppgaver, og produksjonsoppgaver
som bare lar seg løse av elevene gjennom aktive handlinger. Prøven
har totalt 62 oppgaver fordelt på 4 prøvemoduler. Det er benyttet
ulike typer oppgaveformat. Oppgavene kan i stor grad kobles mot
innholdet i den norske læreplanen og i rammeverket for digitale
ferdigheter.
Abstract
The ICILS test is designed to provide students with authentic
tasks in order to assess relevant digital skills. The test consists
of information-based response tasks, skills tasks and authoring
tasks, which can only be solved through students’ actions. In total
the test comprises 62 tasks distributed on 4 test modules. Different
task formats have been used. The tasks can easily relate to the
content in the Norwegian curriculum and the framework for digital
skills.
Åpen tilgangKapittel 4Norske elevers digitale ferdigheter i et internasjonalt perspektiv
Vitenskapelig publikasjon
(side 79-92)
av Inger Throndsen, Ove E. Hatlevik & Massimo Loi
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Elevenes resultater på den digitale prøven plasserer Norge i
en gruppe med andre høyt presterende land. Det nasjonale gjennomsnittet
for Norge er signifikant høyere enn det internasjonale gjennomsnittet.
Til sammen 30 % av de norske elevene blir vurdert som digitalt dyktige,
mens 24 % av dem demonstrerer svært mangelfulle digitale ferdigheter.
I nesten alle landene ble det registrert signifikante kjønnsforskjeller
i digitale ferdigheter i jentenes favør. Kjønnsforskjellene er mye
større i Norge enn i mange av de andre deltakerlandene.
Abstract
Based on students’ performance on the CIL test Norway is among
the high-achieving countries, with an average scale score significantly
above the international average. 30 percent of the Norwegian students
can be characterized as digitally competent, whereas 24 percent
demonstrate very restricted digital skills. Girls score significantly
higher than boys on the test in nearly all countries. Gender differences are
much higher in Norway compared to other participating countries.
Åpen tilgangVitenskapelig publikasjon
(side 93-110)
av Anubha Rohatgi & Inger Throndsen
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Nesten alle norske elever disponerer datamaskin hjemme, og de
er erfarne databrukere. De benytter datateknologi langt hyppigere
hjemme enn på skolen. Hjemmemaskinen brukes primært til fritidsaktiviteter,
mens den i mindre grad blir brukt til skolearbeid. På skolen benyttes
IKT oftere i språkfag og samfunnsfag enn i matematikk og naturfag.
Basert på elevsvar ligger Norge signifikant under det internasjonale gjennomsnittet
for bruk av IKT i skolefagene. Elevene svarer at de primært er selvlærte når
det gjelder ulike IKT-ferdigheter.
Abstract
Almost all Norwegian students have access to computers at home,
and they are experienced users of ICT. They use technology much
more frequently at home than at school. Home computers are primarily
used for recreational activities and less used for school related
work. ICT use at school is more frequent in languages and social studies
than in mathematics and science. Based on students’ responses Norway
lies significantly below the international average for use of ICT
in school subjects. Students answer they are mainly self-taught
in different ICT skills.
Åpen tilgangKapittel 6Elevenes selvoppfatning og holdning til IKT
Vitenskapelig publikasjon
(side 111-124)
av Inger Throndsen & Ove E. Hatlevik
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Norske elever har høye forventninger om å mestre elementære IKT-oppgaver.
De vurderer sin generelle IKT-kompetanse som god, og de opplever arbeid
med datamaskin som lystbetont. Disse resultatene er i tråd med den internasjonale
trenden. Norske elever har noe lavere forventninger om å lykkes
med avanserte IKT-oppgaver. I alle landene er det signifikante forskjeller
i guttenes favør når det gjelder mestringsforventning om avansert
bruk og interesse for IKT. Norge er blant landene med størst kjønnsforskjell.
Abstract
Norwegian students express strong self-efficacy beliefs in doing
basic ICT tasks, they perceive their general ICT competence to be
high, and they enjoy learning with ICT. These results are mainly
coherent with the international trend. Norwegian students express
somewhat lower self-efficacy in completing advanced ICT tasks. Statistically
significant gender differences in advanced ICT self-efficacy and
interest in ICT favoring boys were observed in all countries. Norway
is among the countries with the greatest gender difference.
Åpen tilgangVitenskapelig publikasjon
(side 125-145)
av Greta B. Gudmundsdottir & Inger Throndsen
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Det viser seg at norske lærere har svært positive holdninger
til bruk av teknologi i undervisningen, men bruken er likevel relativt
beskjeden. Resultatene kan tyde på at skolene mangler en systematisk
tilnærming for å heve lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse
(PfDK). Flertallet av norske skoleledere svarer at kompetanseheving
i pedagogisk bruk av IKT er prioritert, samtidig som flertallet
av IKT-ansvarlige fremhever manglende kompetanse som den største
hindringen for bruk av IKT i undervisningen.
Abstract
Norwegian teachers have very positive attitudes towards use of technology
in their teaching practice, while their use is relatively limited.
The results may indicate that a systematic approach to raise teachers’
professional digital competence is lacking. The majority of Norwegian
school leaders claim that pedagogical use of ICT is a priority at
their school. However, the majority of ICT-coordinators report that
lack of skills among teachers is the most common obstacle for ICT
use in teaching and learning.
Åpen tilgangVitenskapelig publikasjon
(side 146-169)
av Rolf Vegar Olsen, Ove E. Hatlevik & Massimo Loi
SammendragEngelsk sammendrag
>
I de fleste landene finnes det digitale skiller som er knyttet til både tilgang, bruk og ferdigheter. I Norge er det små skiller i tilgang og bruk av datamaskiner, men det er klare skiller i elevenes digitale ferdigheter. I alt 24 % av de norske elevene skårer på det laveste ferdighetsnivået eller under. Analyser av data viser at det er kjønn (jentene presterer bedre enn guttene), elevenes ambisjoner om fremtidig utdanning og sosioøkonomiske forhold som i størst grad forklarer variansen i skårer på prøver i Norge.
In most countries there are digital divides linked to access, use and skills. There are small traces of divides in access and use of computers in Norway, but a clear divide in students' skills. In total 24 percent of the Norwegian students perform at the lowest proficiency level or below. Data analyses show that gender (girls perform better that boys), students’ educational aspirations and socioeconomic background are the variables that primarily explain the variance in test scores in Norway.
Åpen tilgangVitenskapelig publikasjon
(side 171-186)
av Ove E. Hatlevik, Inger Throndsen, Greta B. Gudmundsdottir & Rolf Vegar Olsen
Denne boka presenterer de viktigste resultatene fra ICILS 2013 (International Computer and Information Literacy Study). ICILS-undersøkelsen er den første internasjonale, komparative studien av elevers digitale ferdigheter og IKT-bruk.
ICILS-studien gjør det mulig å vurdere norske elevers digitale ferdigheter og deres IKT-bruk i forhold til elever i andre land. Undersøkelsen inneholder også spørsmål til elever, lærere, skoleledere og dataansvarlige om forhold knyttet til IKT i skolen. Sammenligning med andre land kan bidra med viktig informasjon til videre diskusjon og sette søkelyset på utfordringer og muligheter.
Digitale ferdigheter har fått en sentral plass i Kunnskapsløftet og er blant de grunnleggende ferdighetene i alle fag. I en norsk kontekst er det derfor svært relevant å finne ut om norske elever har utviklet de digitale ferdighetene de trenger for videre deltakelse i utdanning, yrkesliv og samfunnsliv for øvrig.
Boka retter seg mot lærere, skoleledere, skoleforskere, studenter, politikere og andre som arbeider med læring og undervisning.
Boka er skrevet av ulike forfattere som alle er tilknyttet ICILS-prosjektet. Redaktører er Ove Edvard Hatlevik, forsker ved Senter for IKT i utdanningen, og Inger Throndsen, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Gréta Björk Guðmundsdóttir, Massimo Loi, Rolf Vegar Olsen og Anubha Rohatgi.
Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>