Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kunst og konflikt
Teater, visuell kunst og musikk i kontekst
Siemke Böhnisch & Randi Margrethe Eidsaa (red.)
Innhold Bokbeskrivelse Referanse
Åpen tilgang
(side 11-25)
av Siemke Böhnisch og Randi Margrethe Eidsaa
Åpen tilgang
1. Uhåndgribelige konflikter
En case i teaterarbejde med komplekse problemstillinger
(side 26-50)
av Jeppe Kristensen
SammendragEngelsk sammendrag

I artiklen analyserer jeg forestillingen Love Theater af Fix & Foxy og dens tilblivelsesproces fra idé til prøver. Forestillingen er en form for deltagende kunst, hvor publikum sammen med en kvindelig thailandsk prostitueret genskaber situationer fra kvindens liv. Analysen viser, hvordan forestillingen arbejder med en konfliktfyldt problematik, der er mere kompleks end klassisk dramaturgi, ved at være immersiv og konceptuel. Jeg peger på forandring som en mulig position for politisk engageret teater.

In the article I analyse the theatre performance Love Theater by Fix & Foxy, and the creative process behind it. The performance is a kind of participatory art, where the audience together with a Thai prostitute recreates situations from her life. I show how the performance deals with a highly conflictual situation that is more complex than what traditional dramaturgy can contain by being conceptual and immersive. I point to transformation as a possible position for a politically engaged theatre.

Åpen tilgang
2. Flyktningkrisen, politisk fatigue og de myke øynene
En opplevelsesorientert forestillingsanalyse
(side 51-68)
av Nina Helene Skogli
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir en opplevelsesorientert analyse av forestillingen Myke Øyne (2016) av Artilleriet Produksjoner med manus av Kate Pendry. Den personlige tilskuererfaringen danner utgangspunktet for en diskusjon om usikkerhet og ambivalens som sentrale virkemidler for å bearbeide et kontroversielt tema, i dette tilfellet flyktningkrisen, på teaterscenen. Analysen viser hvordan forestillingens estetiske og dramaturgiske kompleksitet skaper et kritisk refleksjonsrom som presser tilskueren ut av en politisk fatigue.

The article provides an experience-oriented analysis of the performance Soft Eyes (2016) by Artilleriet Produksjoner, script by Kate Pendry. With the author’s personal response as a point of departure, uncertainty and ambivalence are discussed as strategies for dealing with controversial topics, in this case the refugee crisis. The analysis shows how the aesthetical and dramaturgical complexity of the performance creates a space for critical reflection that urges the spectator to confront a political fatigue.

Åpen tilgang
3. Uenighetsdramaturgier
Samtidsteateret som arena, laboratorium og katalysator for uenighetsfellesskap
(side 69-90)
av Siemke Böhnisch
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan kan samtidsteater bli arena, laboratorium og katalysator for «uenighetsfellesskaper» (Iversen, 2014)? I denne artikkelen drøfter jeg teatersituasjonens potensial for uenighetsfellesskap og ser uenighet i forestillinger i relasjon til uenighet om forestillinger før jeg analyserer to eksempler på «uenighetsdramaturgier». I de kontekstsensible analysene undersøker jeg hvordan publikumets interne uenighet kommer til uttrykk, og hvordan det dramaturgisk legges til rette for denne uenigheten.

How can contemporary theatre become an arena, laboratory and catalyst for «communities of disagreement» (Iversen, 2014)? In this article I discuss the potentials of the theatre situation to facilitate communities of disagreement and look at disagreement in the auditorium in relation to disagreement about performances, before I analyze two examples of «dramaturgies of disagreement». In context sensible analyses I examine how disagreement within the audience manifests and how it is facilitated dramaturgically.

Åpen tilgang
4. Theater of war
Cultural resistance and Susan Sontag’s staging of Samuel Beckett’s Waiting for Godot in besieged Sarajevo
(side 91-105)
av Dina Abazović
SammendragEngelsk sammendrag

Becketts Mens vi venter på Godot er allment kjent som et ikonisk absurd skuespill om å vente på noe som aldri kommer. Sontags iscenesettelse av stykkets første akt med lokale skuespillere under Bosniakrigen er en kraftfull kulturell motstandshandling, med et budskap om hva det betyr å vente og opptre som levende i en beleiret by. Å spille teater under slike omstendigheter vil ifølge denne artikkelen bety å igangsette en performativ maskin som utfordrer Clausewitz’ begrep «krigsteater».

Beckett’s Waiting for Godot is widely known as an iconic, absurdist play about waiting for that which never arrives, and Sontag’s staging of the play’s first act during the Bosnian war with the local actors came to be seen as a powerful act of cultural resistance, a statement about waiting and performing life under the siege. This article argues that making theater in such circumstances is an example of a performative machine that challenges Clausewitz’s term “theater of war”.

Åpen tilgang
5. Mot, motstand og dilemmaer
Oppdragsteater for et ungt publikum om et tabubelagt tema
(side 106-128)
av Merete Elnan
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet omhandler motstand og dilemmaer som oppsto i forkant av premieren på teaterforestillingen TABU. Kunstneriske ambisjoner skulle balanseres med kriminalforebyggende intensjoner og samtidig inngå i ungdomsskolers hverdag. Ved å anvende begreper og perspektiver fra Jacques Rancière undersøkes fenomenet motstand og ulike forståelser av kunst. Videre problematiseres voksnes makt til å avgjøre hva som er (u-)egnet for et ungt publikum.

The chapter discusses resistance and dilemmas that occurred before the premiere of the theater performance TABU. Artistic ambitions were to be balanced with crime prevention intentions and at the same time included in some junior high schools’ everyday life. By applying concepts and perspectives from Jacques Rancière, the phenomenon of resistance and various understandings of art are explored. Furthermore, the adults’ power to determine what is (un-)suitable for a young audience is problematized.

Åpen tilgang
6. Iscenesatt ulikhet
Internasjonalt samarbeid i teaterutdanninger
(side 129-147)
av Anne Eriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i et samarbeidsprosjekt mellom teaterutdanningene ved et russisk og et norsk universitet og diskuterer hvordan ulikhet og uenighet om teatertradisjoner og undervisningsfilosofi kan brukes som en ressurs. I diskusjonen benyttes teori om demokrati og utdanning og teori om uenighetsfellesskap. Erfaringene oppsummeres med at trygge rammer, fleksibilitet og vektlegging av praktisk handling der alle kan bidra, er viktige faktorer for at et samarbeid skal fungere godt.

This article is based on a collaboration project between the theatre education at a Russian and a Norwegian university and discusses how difference and disagreement about theatre tradition and teaching philosophy can serve as a resource. Theory of democracy and education and of communities of disagreement is applied in the discussion. It concludes that a safe framework, flexibility and emphasizing practical action where everybody can contribute, are vital factors for a successful collaboration.

Åpen tilgang
7. Kunst i det offentlige rom
Tolkning, traumer og konflikter etter 22. juli
(side 148-165)
av Karl Olav Segrov Mortensen
SammendragEngelsk sammendrag

Etter terrorhendelsene 22. juli 2011 ble to kunstprosjekter i offentlig rom, Tori Wrånes’ skulptur Fantasihjelmen (2012) i Kristiansand og Vanessa Bairds maleri To Everything There is a Season (2013) i Oslo, tolket i lys av 22. juli og vurdert som for sterke for brukerne av omgivelsene de var ment å skulle inngå i. Artikkelen undersøker de offentlige debattene som var knyttet til de to prosjektene, og hvordan det oppsto et konfliktuelt forhold mellom kunstfaglige vurderinger og hensynet til psykososial helse.

After the 2011 terror attacks in Norway, two public art projects in Kristiansand and in Oslo, Tori Wrånes’ Fantasy Helmet (2012) and Vanessa Baird To Everything There is a Season (2013), were interpreted in relation to the terror incidents and considered to be too strong for the users of the buildings they were meant for. The article examines the public debate that arose around the projects, and how a conflict evolved between art discourse and psychosocial considerations.

Åpen tilgang
8. Dissens makes sense?
Mellom motstand og mening i møter med kunst
(side 166-188)
av Lisbet Skregelid
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen argumenteres det for hvorfor det å møte samtidskunst, også den som oppleves som kontroversiell og konfliktfylt, kan ha en relevans i barn og unges liv generelt og i skolen spesielt. I artikkelen anvendes begrepet «dissens» (Rancière, 2010) i en kunstdidaktisk sammenheng (Skregelid, 2016). Det synliggjøres hvordan uenighet og motstand som møter med kunst kan invitere til, kan være en ressurs som kan føre til nye blikk på en selv og omverdenen, her omtalt som «subjektiveringshendelser».

The article argues why encountering contemporary art, including that which is perceived as controversial, is relevant in the lives of young people in general and in school in particular. The article makes use of the term «dissensus» (Rancière, 2010) in an art educational context (Skregelid, 2016) and demonstrates how disagreement and resistance that encountering art might cause, can contribute to changes in the ways of relating to one selves and others – here termed «events of subjectivation».

Åpen tilgang
9. Målgruppetenkning som konflikt og ressurs
Et spenningsfylt møte mellom visuell kunstner og to-åringer
(side 189-206)
av Anne-Mette Liene
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker hvordan målgruppetenkning kan utløse en konflikt og samtidig være en ressurs i en kunstnerisk prosess. Den tar utgangpunkt i et pilotprosjekt ved Sørlandets Kunstmuseum og drøfter en spenningsfylt hendelse i møte med målgruppa (barn på 2 år). Målgruppetenkning støter her på kunstnerens interesse av å fastholde en kunstnerisk autonomi. Konflikten beskrives og undersøkes fra prosjektlederens perspektiv. I konklusjonen ligger en oppheving av det tilsynelatende paradoksale.

The article examines how target group thinking may trigger a conflict as well as being a resource in the artistic process. It is based on a pilot project at SKMU and discusses a suspenseful event where the target group is present (children aged 2 ys). Target group thinking meets the artist’s interest in maintaining an artistic autonomy. This conflict is described and examined from the perspective of the project leader. There is a repeal of the apparently paradoxical in the article’s conclusion.

Åpen tilgang
10. Bang drums until the cement softens
International music collaboration in Palestine
(side 207-226)
av Solveig Korum
SammendragEngelsk sammendrag

Det finnes mange nyanser og mulige tolkninger av et musikkprosjekt som foregår på okkupert territorium. I dette kapitlet brukes Boltanski og Thévenots legitimeringsteori for å analysere musikksamarbeidet mellom Palestina og Norge (2002–2017). Tre fremtredende narrativer, som alle er sterkt sammenvevde, diskuteres i teksten: musikk som palestinsk motstand, musikk som inspirasjon og musikk som et verktøy i internasjonal bistand.

There are many possible readings of a music project taking place in a territory under occupation. By paying attention to the context, values and interests of actors involved in the Music Collaboration between Palestine and Norway (2002–2017), this chapter uses Boltanski and Thévenot’s framework of justification to examine possible narratives of the project. Three main narratives stand out, namely, a civic, inspirational and (development) industry one, all of which are tightly interwoven.

Åpen tilgang
(side 227-248)
av Gillian Howell
SammendragEngelsk sammendrag

Kan utviklingsprosjekter med musikk, kunst og kultur i form av offentlige festivaler bidra til å bearbeide de sosiokulturelle konsekvensene av krig og voldelige konflikter? I så fall, på hvilke måter kan man tilrettelegge festivalene? I dette kapitlet presenteres forskning fra et større prosjekt som ble utført av kulturdepartementets etat for kunst og kultur Kulturtanken (tidligere Rikskonsertene). Prosjektet som ble finansiert av Utenriksdepartementet i perioden 2009 til 2018, var et samarbeid mellom utviklingsorganisasjonen Sevalanka Foundation på Sri Lanka og Kulturtanken.

Can music development programs such as large-scale public festivals help to repair the sociocultural divisions wrought by war and violent conflict? If so, under what facilitating conditions? This chapter engages with these questions, presenting research into the Sri Lanka Norway Music Cooperation, a partnership between Sri Lankan development NGO Sevalanka Foundation and Concerts Norway, the Norwegian state concerts agency that was funded by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs from 2009 to 2018.

Åpen tilgang
12. Fortellinger fra Sarajevo
Vi lot ikke musikken dø
(side 249-268)
av Randi Margrethe Eidsaa
SammendragEngelsk sammendrag

Musikkakademiet i Sarajevo var den eneste offisielle musikkinstitusjonen som var i virksomhet gjennom Bosniakrigen, som varte fra 1992 til 1995. I dette kapitlet gjengis og drøftes fortellinger fra tidligere musikkstudenter ved akademiet. Fortellingene gjenspeiler hvordan musikken spilte en viktig rolle for den enkelte i en konfliktfylt tid. Analysen viser hvordan musikk ble erfart som en kilde til håp, stabilitet, fremtidstro og motstandskraft.

Sarajevo Music Academy was the only musical institution in Sarajevo that kept going during the Bosnian War from 1992 to 1995. In this chapter narratives by former music students at the academy are presented and discussed. Their stories mirror how individuals perceived the way music worked in their lives in troubled circumstances. The analysis reflects how hope, tranquility, faith and resilience were traced to music in times of war.

I denne boken utforsker forfatterne forholdet mellom kunst – visuell
kunst, musikk og teater – og konflikter av ulik art, både væpnede konflikter og krig, og mer skjulte eller neglisjerte konflikter. Hva skjer med kunstneriske prosesser, verk og institusjoner i konfliktfylte politiske kontekster? Hvordan kan estetiske erfaringer og ulike kunstarter bidra til at vi forstår og kan håndtere konflikter i vår hyperkomplekse verden i dag? Når blir kunsten selv gjenstand for konflikt? Og hvilken betydning har konflikter i kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser? 


Konflikter kan eskalere og føre til vold og destruksjon, men samtidig kan det være feil, og til og med farlig, å unngå eller fortrenge konflikt. Kunst kan skildre og fortolke konflikter eller gjøre et forsøk på å gripe inn i, bearbeide eller transformere konflikter. Den kan også provosere og skape motstand, og kan komme i skuddlinjen – i bokstavelig eller overført forstand. Denne antologien tar tak i ambivalensen i selve konfliktbegrepet, og tematiserer «kunst og konflikt» med kunsten som linse og perspektiv i samfunnet.

Forfatterne kommer fra ulike kunstfag og forsker på kunst, gjennom kunst og i kunsten. De er kunstnere, kunstpedagoger og forskere og anvender en kontekstuell forståelse av kunst.
Siemke Böhnisch

Siemke Böhnisch (f. 1964) er professor i teater ved Universitetet i Agder (UiA). Hun leder den tverrfaglige forskningsgruppen Kunst og konflikt ved UiA. Hennes siste publikasjon er «Scenekunstens (for)handlingsrom etter 22. juli» i Teatervitenskapelige studier, (2), 2019.

Randi Margrethe Eidsaa

Randi Margrethe Eidsaa (f. 1957) er førsteamanuensis i musikk ved Universitetet i Agder. Hennes siste publikasjon er «Dialogues between Teachers and Musicians in Creative Music-Making Collaborations» i Christophersen & Kenny (red.), Music-Teacher Collaborations (2018).

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon