Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 109-140)
av Johan Boucht
SammendragEngelsk sammendrag

Den overordnete fellesoppgaven for de tre nødetatene (politi, brannvesen og ambulansetjenesten) er samfunnets sikkerhet og borgernes velferd. Samarbeids- og bistandsspørsmål mellom etatene kan aktualiseres i forskjellige situasjoner. Artikkelen drøfter to spørsmål: For det første om de øvrige nødetatene har en rettslig plikt til å bistå politiet når politiet utfører sitt samfunnsoppdrag, og hvis de har, hvilke begrensninger som da bør gjelde. For det andre om brann- og ambulansepersonell har en rettslig plikt til å gripe inn i situasjoner med pågående, livstruende vold (PLIVO) der disse har kommet først til stedet. I lys av den rettslige uklarhet som råder om hvorvidt en slik bistandsplikt foreligger, er lovregulering ønskelig.

The duty of the three emergency services (the police, the fire department and the ambulance service) is to preserve the safety of our society and the welfare of its citizens. Assistance between the three emergency services can be required in various situations. This article considers two questions related to this. Firstly, do the other emergency services have a legal obligation to assist the police in carrying out its regular duties; and if so, which limitations should apply? Secondly, do fire and ambulance personnel have a legal duty to take action in situations of lethal violence (PLIVO), in which they have arrived at the scene first? In view of the legal uncertainty that prevails as to whether such a duty exists or not, legal regulation would appear desirable.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 141-179)
av Elin Sarai
SammendragEngelsk sammendrag

En rekke statlige og kommunale tjenester finansieres helt eller delvis ved bruk av gebyrordninger der den klare forutsetningen i lovverket er at uten særskilt hjemmel skal brukerne verken betale for noe annet eller mer enn de faktiske kostnadene (selvkost) ved den aktuelle tjenesten. Men i hvor stor grad styrer selvkostprinsippet fastsettelsen av gebyrer i den enkelte sak?

I denne artikkelen belyses selvkostprinsippets betydning for fastsettelsen av avfallsgebyrer for fritidseiendommer (hytter), og forfatterens konklusjon er at forurensningsloven § 34 pålegger kommunene å legge selvkostprinsippet til grunn ved fastsettelse av gebyrer for den enkelte fritidseiendom. Gjennomgangen av en rekke kommunale gebyrvedtak viser at avfallsgebyr for hytteeiendommer baseres på relativt vilkårlige kriterier. Grunnen til at det er interessant å gjennomgå regelverket for avfallsgebyrer for hytter, er at eiere av slike eiendommer ikke har stemmerett i hyttekommunene, og mangel på velgerkontroll kan føre til at gebyrer veltes over på denne gruppen. Spørsmålet om selvkostprinsippet kan påberopes av den enkelte borger ved fastsettelse av gebyrer, har så vidt vites ikke tidligere vært behandlet i juridisk teori.

A number of state and municipal services are financed in whole or in part through the use of fee schemes where the clear precondition in the legislation is that without special legal basis, users shall not pay for anything other than the actual costs (full cost) of the service in question. But to what extent does the full cost-principle govern the determination of fees in the individual case ?

This article sheds light on the importance of the full cost-principle for the determination of waste fees for holiday properties (cottages), and the author’s conclusion is that section 34 of the Pollution Control Act (forurensningsloven) requires municipalities to use the full cost-principle when determining fees for the individual holiday property. The review of a number of municipal fee decisions shows that waste fees for cottage properties are based on relatively arbitrary criteria. The reason why it is interesting to review the regulations for waste fees for cabins is that owners of such properties do not have the right to vote in the cabin municipalities, and a lack of voter control can lead to fees being overturned to this group. The question of whether the full cost-principle can be invoked by the individual citizen when determining fees has barely been previously discussed in legal theory.

Debattartikkel
Åpen tilgang
(side 180-184)
av Hanne Harlem & Eivind Vigeland Grøn
Artikkel
Åpen tilgang
Ikke-juristers bruk av rettsregler
En analyse av profesjonsutøveres beskrivelse av rettsanvendelsen i helse- og velferdstjenestene
Vitenskapelig publikasjon
(side 185-206)
av Wenche Natland Dahlen & Elizabeth Langsrud
SammendragEngelsk sammendrag

Helse- og velferdstjenestene reguleres med omfattende lovgivning som endres ofte. Dette stiller krav til at de som tildeler og yter velferdstjenester, har kunnskap om juridisk metode. Til grunn for denne artikkelen ligger en kvalitativ studie om hvordan profesjonsutøvere med helse- eller sosialfaglig utdanning beskriver anvendelse av lovgivning og andre rettskilder. Det redegjøres for denne studien under metodekapittelet. Analysen viser at disse profesjonsutøverne i stor grad opplever seg selv som selvlærte, og at bruken av «elektroniske maler» overstyrer både profesjonsfaglig kunnskap og nødvendig kunnskap om viktige forhold ved rettsanvendelsen.

The Norwegian health and welfare services are regulated by extensive legislation that changes frequently. This requires that those who provide welfare services have knowledge of legal methods. This article is based on a qualitative study of how professionals with a health or social work academic background describe their application of the law and other legal sources. This study is explained in the methods section. The analysis showed that these professionals, to a large extent, perceive themselves as self-taught, and the use of «electronic templates» overrides both professional knowledge and necessary knowledge of important matters in the application of law.

Debattartikkel
Åpen tilgang
Verneting og domssogns utstrekning
Går domstolkommisjonens sparekampanje for domstolene på rettssikkerheten løs?
(side 207-211)
av Peter Ørebech

Kritisk juss
3-2021, vol 47

www.idunn.no/kritisk_juss

Ansvarlig redaktør
Henriette N. Tøssebro, dommerfullmektig ved Bergen tingrett

Redaksjonssekretær
Agnes Nygaard Andenæs, rådgiver hos Statsforvalteren i Oslo og Viken

Redaksjon
Marius Emberland, advokat hos Regjeringsadvokaten
Hans Morten Haugen, professor ved VID Vitenskapelige Høgskole
Nils Gunnar Skretting, stipendiat ved institutt for offentlig rett

Kontakt
E-post: kj-redaktor@rpf.no
Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside:
www.idunn.no/kritisk_juss.

Kundeservice
Henvendelse om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice.
Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00.
E-post: journals@universitetsforlaget.no
Abonnement kan bestilles på www.idunn.no/kritisk_juss.

Rettigheter
Alle artiklene publiseres i overenstemmelse med Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0.

Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Idunn, Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform. Les mer om rettigheter på www.idunn.no/kritisk_juss#rights.

© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon