Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 155-165)
av Tor-Inge Harbo
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 166-178)
av Sverre Blandhol
Sammendrag

Denne artikkelen gir en kort historisk oversikt over den nordiske rettspragmatismens utvikling og søker å gi en karakteristikk av de sentrale elementer i rettspragmatismen.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 179-192)
av Jonas Christoffersen
SammendragEngelsk sammendrag

Ret og retfærdighed er to sider af samme sag, men sondringen udfordrer danske jurister. Det skyldes, at dansk ret hverken er formalistisk-positivistisk eller idealistisk-naturretlig, men derimod pragmatisk. Retspragmatismen er en overset retsteori, som kan bidrage til at tydeliggøre sammenhængen mellem ret og retfærdighed. Hvis man anskuer juridisk metode i lyset af retspragmatismen, får man et klarere blik for, at den pragmatiske retsudøvelse nødvendigvis må finde sted i et spændingsfelt mellem formel og materiel retfærdighed.

Law and justice are two sides of the same coin, but they remain challenging for Danish lawyers. That is because Danish law is either formalistic/positivistic or idealistic-natural law, but pragmatic. Legal pragmatism is a neglected legal theori, which may be utilised to display the connection between law and justice. If one perceives legal methodology in light of legal pragmatism, one will realise that pragmatic law application will necessarily take place in the tention-zone that exists between formal and substantial justice.

Åpen tilgang
On consequential and normative analysis of law
A critical view of Alf Ross’s legacy
Vitenskapelig publikasjon
(side 193-207)
av Henrik Lando
Sammendrag

Two views, inspired by Alf Ross, are sometimes raised against law and economics. One is that consequential analysis has no role in legal science, the task of which is to predict court verdicts. The other is that normative criteria involving fairness or social welfare are meaningless. I argue that the former view rests on a misreading of Ross, who in fact called for the development of law and economics. As for normative criteria, I argue in favor of a pragmatic approach, which inquires whether normative concepts can affect our views of the desirability of a legal rule or verdict.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 208-221)
av Peter Koerver Schmidt
Sammendrag

I artiklen analyseres en række nyere domme om skatteundgåelse afsagt af den danske Højesteret. På baggrund heraf konkluderes det, at Højesteret – i sager om skatteundgåelse – er villig til at inddrage en række bredere hensyn i den helhedsbetragtning, som Højesteret typisk anlægger. Der argumenteres i forlængelse heraf for, at Højesterets tilgang i sager om skatteundgåelse kan karakteriseres som pragmatisk, og at retspragmatismen derfor kan fungere som en brugbar forklaringsmodel. Denne erkendelse kan forbedre mulighederne for at forstå og forudse Højesterets ageren i vanskelige sager om skatteundgåelse.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 222-235)
av Tor-Inge Harbo
SammendragEngelsk sammendrag

Mens rettspragmatisk tenkning er godt etablert i norsk rett, kan det se ut som om norske jurister har valgt en mer formalistisk tilnærming til folkeretten. Etter å ha gjort kort rede for de teoretiske hovedretningene innenfor folkerettslig teori og påpekt fallgruven ved en for formalistisk tilnærming til folkeretten, lanserer forfatteren det han refererer til som «folkerettspragmatisme». En rettspragmatisk tilnærming til folkeretten skiller seg fra en realistisk tilnærming ved at den ikke stiller som krav til folkerettens gyldighet at den må være i overensstemmelse med (snevre) nasjonale interesser. Samtidig skiller folkerettspragmatismen seg fra en formalistisk tilnærming til folkeretten ved sitt sterke søkelys på konsekvensene av folkerettslige regler og anvendelsen av disse.

Legal pragmatism, whilst a dominant approach to national law, appears to have been neglected when Norwegian lawyers approach international law. After having briefly presented the major theoretical schools within international law, and in particular pointed out the deficiencies of the approach of the global formalists, the author introduced what he refers to as international law pragmatism. A legal pragmatic approach to international law focuses on the consequences of international law provisions and application of these, rather than their good intentions, at the same time as it does not link its normativity to interest-politics.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 236-246)
av Ole Gjems-Onstad
SammendragEngelsk sammendrag

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fortolker det absolutte forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 3 stadig videre. Dommene kan ha store praktiske konsekvenser, men disse virkninger av avgjørelsene diskuteres i liten grad av EMD siden et mer rettspragmatisk perspektiv ofte mangler. Når EMD gjennom dynamiske fortolkninger gir nye regler, utfordres begrensningen ved en rent juridisk metode og skillet mellom juss og politikk.

The European Court of Human Rights (ECHR) applies the absolute prohibition against inhuman and degrading treatment in an ever expanding manner. The judgements may have far-reaching practical implications, but these consequences are not discussed by the Court as a more pragmatic perspective is often left out. When the ECHR through dynamic interpretations develops new rules the limitations inherent in a purely legal method are challenged, and also the limits between law and politics.

3-2020, vol 46

www.idunn.no/kritisk_juss

Ansvarlig redaktør

Henriette N. Tøssebro, dommerfullmektig ved Bergen tingrett

Redaksjonssekretær

Agnes Nygaard Andenæs, rådgiver hos Plan- og bygningsetaten

Redaksjon

Marius Emberland, advokat hos Regjeringsadvokaten

Hans Morten Haugen, professor ved VID Vitenskapelige Høgskole

Hadi Strømmen Lile, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold

Nils Gunnar Skretting, stipendiat ved institutt for offentlig rett

Ansvarlig for sosiale medier

Vjosa Maxhuni

Kontakt

E-post: kj-redaktor@rpf.no

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside: www.idunn.no/kritisk_juss.

Kundeservice

Henvendelse om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice. Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00.

E-post: journals@universitetsforlaget.no

Abonnement kan bestilles på www.idunn.no/kritisk_juss.

Rettigheter

Alle artiklene publiseres i overenstemmelse med Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0.

Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Idunn, Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform. Les mer om rettigheter på www.idunn.no/kritisk_juss#rights.

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon