Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 151-156)
av Hadi Strømmen Lile
Åpen tilgang
Menneskerettsopplæring som opplæringsmål
Oppfyller norske læreplaner det folkerettslige kravet om menneskerettsopplæring?
Vitenskapelig publikasjon
(side 157-180)
av Kristin Sørumshagen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer det folkerettslige kravet om menneskerettsopplæring, og stiller spørsmål om graden av oppfyllelse i de norske læreplanene. Kravet om menneskerettsopplæring er tilsynelatende i liten grad vurdert av lovgiver og regjering. Den rettssosiologiske analysen av læreplanene tar for seg konkrete verdigrunnlag og kompetansemål i den norske skolen, og vurderer disse i lys av kravet om menneskerettsopplæring.

The article analyzes the international legal requirement of human rights education, and the degree to which the Norwegian curriculum fulfills this requirement. Human rights education appears to only briefly having been considered by the legislature and government. The socio-legal analysis of the curriculum plan highlights values and requirements in the Norwegian school, and considers them in the light of the human rights education requirement.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 181-199)
av Henriette Suzanne Folkestad
SammendragEngelsk sammendrag

Debatten om hvorvidt det blandede eller det medisinske prinsipp bør legges til grunn ved vurderingen av tilregnelighet, er på strafferettens område kontinuerlig. Imidlertid er dette spørsmålet vel så interessant på sivilrettslige områder, da særlig erstatningsrettsområdet. Forfatteren vil her argumentere for at det bør foretas en terminologisk avklaring hva gjelder sinnslidende skadevoldere innen erstatningsretten, slik at tilstandsbegrepene benyttet i straffeloven overføres til skadeserstatningsloven. Videre argumenteres det for at det medisinske prinsipp bør legges til grunn også i erstatningsretten, slik at man unngår den vanskelige problemstillingen skyldkravene i skadeserstatningsloven §§ 3-5 og 5-1 representerer. Slik vil den beskyttelse av alvorlig sinnslidende skadevoldere som de prinsipielle hensyn bak bestemmelsene tilsier, oppnås.

The debate about whether the psychological or the medical principle should be used in assessing a person’s sanity in the area of criminal law is ever present. However, this question is also of great interest in civil law and especially in the area of compensation claims. The author will here argue that the medical principle should also be taken into account in compensation law, so as to avoid the difficult problem that the liability issue poses in sections 3-5 and 5-1 of skadeserstatningsloven (the Damages Act). Thus, the protection of mentally ill offenders, as intended for the purpose of the provision, will be achieved. Furthermore, it is argued that a terminological clarification should be made regarding mentally ill offenders, so that the most current terminology and rulings used in straffeloven (the Penal Code) are transferred to skadeserstatningsloven (the Damages Act).

Åpen tilgang
(side 200-208)
av Henriette N. Tøssebro
Sammendrag

Hva er en rettskilde? Selv om spørsmålet kan fremstå enkelt, åpner det opp for utallige svar. Svaret vil blant annet variere mellom ulike rettsanvendere og rettsanvendergrupper. Om det kan antas at enkelte argumentkilder - som lovens ordlyd - generelt må være relevante, kan den spesielle relevansen av en argumentkilde likevel være forskjellig. Denne artikkelen behandler relevansbegrepets nærmere innhold.

4/2017 Årgang 43

www.idunn.no/kritisk_juss

Redaktør

Førsteamanuensis ph.d. Hadi Strømmen Lile, Høgskolen i Østfold

Redaksjonssekretær

Rådgiver Miriam Kveen, Likestillings- og diskrimineringsombudet

Redaksjon

Førstekonsulent Thomas Malmer Berge, Justis- og beredskapsdepartementet

Kst. førstestatsadvokat, ph.d. Thomas Frøberg, Riksadvokatembetet

Professor dr. juris Hans Morten Haugen, VID Vitenskapelige Høgskole

River Hustad ph.d., Universitetet i Oslo

Seniorrådgiver Johannes F. Nilsen, Sivilombudsmannen, avd. for forebygging av tortur

Stipendiat Henriette N. Tøssebro, Institutt for offentlig rett, UiO

Redaksjonens E-post

kj-red@rpf.no

Design og sats: Laboremus Sandefjord AS

Omslagsdesign: Håkon Pagander

ISSN print: 0804-7375

ISSN online: 2387-4546

DOI: 10.18261/issn.2387-4546

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC-ND 4.0

Kritisk juss utgis av Universitetsforlaget på vegne av Rettspolitisk forening. Tidsskriftet utgis med støtte fra Norges forskningsråd.

© Universitetsforlaget 2017

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon