Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 177-180)
av Hadi Strømmen Lile
Vitenskapelig publikasjon
(side 182-216)
av Anette Plassen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen drøfter spørsmålet om skjerpelsen av strafferammen for brudd på innreiseforbudet utgjør et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å ivareta innvandringskontroll. For spørsmålet om straffeskjerpelsen var nødvendig, rettes for det første prinsipielle og overordnede innvendinger mot dette, og særlig på grunnlag av usikkerheten knyttet til straffens preventive virkning. Konkret innvendes det at straffeskjerpelsen ikke var nødvendig på grunnlag av at det foreligger andre tilgjengelige og mindre inngripende tiltak som kunne ha vært brukt i stedet for straffeskjerpelsen. Lovgivers detaljerte føringer for straffutmålingen for brudd på innreiseforbudet fordrer videre en drøftelse av domstolens spillerom i disse sakene. Føringene synes i liten grad å samsvare med forholdsmessighetsprinsippet og kravet om en individuell straffutmåling. I den forbindelse kan Grunnloven § 94 og kravet til forholdsmessige straffer tenkes å utgjøre en konstitusjonell begrensning for hvor mye vekt føringene kan tillegges. Artikkelen hevder at straffeskjerpelsen verken var et nødvendig eller forholdsmessig tiltak for å ivareta innvandringskontroll.

Nøkkelord: innreiseforbud, utvisning, straffutmåling, forholdsmessighet, innvandringskontroll

The article examines the question of whether the intensification of penalty for violation of the ban on entry is a necessary and proportionate measure to safeguard immigration control. Regarding the question of whether the intensification was necessary, principal objections to this are addressed, particularly based on the uncertainty of the preventive effect of prison. Specifically the article argues that the intensification of penalty was not necessary on the basis of the existence of other available and less restrictive measures that could have been used instead of the penalty sharpening. The legislator’s remarkably detailed guidelines for sentencing for violating the ban on entry further requires a discussion of the judiciary’s freedom to judge in these cases. The guidelines seem little in accordance with the principle of proportionality and the requirement of an individual sentencing. In this regard, the Constitution’s § 94 and the requirement for proportionate penalties might pose a constitutional limit on how much weight the guidelines can be attributed. The article argues that the intensification of penalty for violation of the ban on entry was neither a necessary nor a proportionate measure to safeguard immigration control.

Vitenskapelig publikasjon
(side 217-237)
av Marie Hovland
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret.

Nøkkelord: psykiatri, tvang, rettstryggleik, psykisk liding, psykose

This article encompasses the terms for involuntary hospitalization of people with mental disorders. The main focus is discussing the so-called primary clause according to the Norwegian mental health act. In the article it's discussed whether the rule of law and the assessments listed within constitute a good boundary when considered towards the purpose of involuntary hospitalization of people with mental disorders. Furthermore it considers a better way to consider and interpret the terms of the law.

(side 238-262)
av Arnfinn Bårdsen
Sammendrag

Forfatteren ser på Norges Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet, i sammenheng og over tid. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Artikkelen bygger på et foredrag med samme tittel som ble holdt på Advokatforeningens menneskerettseminar, Oslo 13. april 2016.

Fast spalte / Gatejuristen
(side 263-272)
av Hedda Andenæs
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon