Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 93-97)
av Hadi Strømmen Lile
Vitenskapelig publikasjon
(side 98-117)
av Svein Kristian Arntzen
SammendragEngelsk sammendrag

Det er i juridisk teori etterlyst større klarhet vedrørende Høyesteretts argumentasjon ved fastlegging av tilbakevirkningsforbudets rekkevidde på det økonomiske området. I denne artikkelen drøftes om Volstad-saken (Rt. 2013 s. 1345 P) er et fyr langs leden. Kan dommen vise vei selv om det var skarp dissens? Saken gjaldt tidsbegrensning av kvoter (strukturkvoter) i de ervervsmessige saltvannsfiskerier. Med knappest mulig flertall (9-8) gikk den tilbakevirkende loven klar av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Dommen har skapt usikkerhet om det politiske handlingsrommet. Dette er problematisk i dagens situasjon hvor kvotesystemet skal i støpeskjeen. Må det for eksempel frarådes å gi kvoter et sterkere preg av formuesrettigheter enn de har i dag, for å unngå at kvotesystemet «fryses» i lang tid pga. den usikre rettssituasjonen?

Nøkkelord: Grunnloven § 97, tilbakevirkende lovgivning, kvoter, saltvannsfiske

Legal theory on the Norwegian Constitution article 97 concerning retroactive legislation asks for greater clarity regarding the Supreme Court's reasoning. This article discusses the «Volstad-case» (Rt. 2013 p. 1345 P): Can the judgment constitute a foundation for a more transparent and mutual reasoning despite the sharp dissent in the case? The case concerned disfavor retroactive legislation on transferable fishing concessions (TFCs) in the professional salt-water fisheries. With scarce possible majority (9-8), the retroactive legislation passed the balancing test. The judgment can create a «chilling effect» on the legislator. This is problematic in the current situation where the Norwegian fisheries regime is in the melting pot: Should the legislators be advised not to give the TFCs a more distinct character of property rights, because such an innovation in the current uncertain legal situation can «freeze» the quota system for a long time due to article 97?

(side 118-157)
av Peter Christian Gøtzsche og Ketil Lund
Sammendrag

Artikkelen påviser at det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for medikamentell tvangsbehandling aldri har foreligget. Medikamentene har liten positiv effekt på gruppenivå, forutsigbarheten av effekten for den enkelte pasient er tilsvarende liten samtidig som risikoen for skadevirkninger er betydelig. Tvangsmedisinering gjør langt mer skade enn gagn, og må forbys. Norsk praksis etterlever ikke kravet i psykisk helsevernloven – oppstilt for å ivareta menneskerettslige forpliktelser – om stor sannsynlighet for vesentlig bedring, før tvangsmedisinering kan iverksettes. Helsemyndighetene har lenge kjent til den ulovlige praksis, uten å ha foretatt seg noe for å komme den til livs. Menneskerettslige spørsmål kommenteres med utgangspunkt i CRPD – FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.

Nøkkelord: psykiatri, tvang, tvangsmedisinering, ulovlig praksis, menneskerettigheter

(side 158-162)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Denne artikkelen omhandler Utmarksdomstolen for Finnmark. Domstolen er andre ledd i den todelte ordningen som er opprettet for å fastslå omfanget og innholdet av de rettighetene som samer og andre har på grunnlag av hevd eller alders tids bruk eller på annet grunnlag på de områdene som ble overført fra Statskog til Finnmarkseiendommen i 2006. Finnmarkskommisjonen, opprettet i 2008, er her første ledd. Utmarksdomstolen er en særdomstol etablert for å behandle tvister om rettigheter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et område. 2015 var det første hele året domstolen var i virksomhet. I artikkelen beskrives noen trekk fra dette første året, samtidig som det pekes på noen utfordringer domstolen har foran seg. Her kan det særlig pekes på manglende budsjettmidler som ledet til at domstolen måtte innstille sin virksomhet i 2015, og et lovforslag fra justisdepartementet sendt på høring i desember s.å. som, om det blir vedtatt, vil innebære en vesentlig innskrenking i muligheten til å få dekket kostnader til rettshjelp for de som reiser sak for domstolen.

(side 163-176)
av Svein Kristian Arntzen
Sammendrag

Forfatteren drøfter fiskesalslagslovas konfliktløsningsmekanisme ved uenighet om minstepris på viltlevende marine ressurser. Etter dagens lov kan fiskesalgslagene ensidig fastsette minstepris etter en havarert mekling. Ved behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016) gikk stortingsflertallet inn for å opprettholde dagens lov, men har festet lit til at fiskesalgslagene og fiskeindustriens organisasjoner med hjelp fra eksperter vil løse problemet med minsteprisfastsetting. Har stortingsflertallet trådt feil når salgslagenes makt opprettholdes, og bør i tilfelle fiskesalgslagene erkjenne dette og fraskrive seg prisfastsettingskompetansen i fremtidige meklinger?

Nøkkelord: Meld. St. 10 (2015–2016), fiskesalslagslova, fiskesalgslag, monopol, minstepris, mekling, makt, prisfastsettingskompetanse

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon