I forrige nummer trykket vi en artikkel av Tarjei Bekkedal der han i kritiske ordelag langt på vei hevdet at EØS-avtalen er i strid med Grunnloven. Han hevder Grl. § 115 oppstiller et medlemskapspremiss for overføring av statsmakt til internasjonale organisasjoner. I dette nummeret har han en ny artikkel, men med en annen vinkling på overføring av lovgivende, utøvende og dømmende myndighet til internasjonale organisasjoner. Justisdepartementets lovavdeling mener Grunnloven forutsetter at slik myndighet skal utøves av norske organer, og at overføring av slik myndighet ikke er lovlig. Kan Lovavdelingen ha rett i det? Er det virkelig slik at Stortinget ikke kan delegere myndighet til internasjonale organer gjennom alminnelige lovvedtak, jf. Grunnloven § 75? Bekkedal hevder i sin artikkel at handlingsrommet for myndighetsoverføring er ganske stort så lenge vi er medlem av organisasjonen.

Bekkedals artikkel er den siste fagfellevurderte artikkelen i en serie som har handlet om statssuverenitet. Den første var av Sondre Helmersen, og de to siste av Bekkedal. Temaet for alle artiklene har vært i hvor stor grad våre folkevalgte er herre i eget hus, og hvor stor anledning de har til å overføre styringen til andre herrer. Troen på internasjonalt samarbeid og folkeretten har sjelden vært så skjør og vaklende i moderne tid som den er akkurat nå. Samtidig blåser det en nasjonalistisk og høyrepopulistisk vind over hele Europa, arbeidsledigheten stiger, økonomien er i krise, og det internasjonale politiske klimaet har ikke vært så polarisert og spent siden den kalde krigen. Parallellene til tiden rett før andre verdenskrig er åpenbare for alle som har lest litt historie. Retorikken mot minoriteter og spesielt én gruppe mennesker (muslimer) har også nådd et rasistisk nivå som er påtagelig likt. Hadde det vært en værvarsling, ville vi meldt at det kommer en storm snart.

Hvis det kommer en storm, må vi håpe at det internasjonale systemet ikke kollapser igjen, slik det gjorde sist. Respekten for alle menneskers menneskeverd, menneskerettigheter og rettssikkerheten må stå fast. Vi er en liten nasjon som er helt avhengig av et velfungerende folkerettslig system. Men vi får håpe det ikke kommer noen storm.

Vi har to andre artikler som også handler om grunnleggende rettssikkerhet og premissene for beskyttelse av den. Den ene artikkelen er basert på Advokatforeningens årstale av Erik Keiserud. Han legger blant annet vekt på behovet for å styrke ordningen med fri rettshjelp. Den andre artikkelen er skrevet av Anine Kierulf på oppfordring fra redaksjonen. Vi ba henne skrive en kommentar om den såkalte Rolfsen-saken. På kvelden 8. juni 2015 møtte PST opp hjemme hos filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen og tok beslag i minnepinner og harddisker som inneholdt opptak fra en dokumentarfilm om hvorfor norske borgere lar seg verve som fremmedkrigere i Syria. Da jeg omtalte saken i høst, var dom i saken ennå ikke falt. Jeg skrev blant annet at: «Uten en uavhengig og fri presse tørker den kritiske debatten fort ut i vårt homogene land. Det som blir igjen er ‘koselig’ informasjon om hvor flinke våre ledere er.» Kierulf legger i sin kommentar stor vekt på at høyesterettsdommen er prinsipiell og setter en ny standard for pressens kildevern i Norge.

Til sist vil jeg trekke fram at vi har en fagfellevurdert artikkel om varslingsretten. Det som er blitt omtalt som den største korrupsjonssaken i Norge, Yara-saken, og den mye omtalte VimpelCom-saken har aktualisert temaet i høy grad. I begge sakene kommer det fram at varsler om mulig grov korrupsjon fra flere innad i selskapene ikke ble undersøkt eller tatt på alvor av sentrale beslutningstagere. Reglene om varsling kan ses på som et verktøy for å avdekke korrupsjon, og som en slags sikkerhetsventil når ordinære systemer for kontroll og ledelse svikter. For mange framstår det likevel som en risikosport å varsle om kritikkverdige forhold innad i sin egen bedrift. Jo mer alvorlig og jo høyere opp i en organisasjon et kritikkverdig forhold er forankret, desto større risiko å frambringe kritikk. Det er ikke karrierefremmede å få et stempel som illojal. I hvor stor grad åpner reglene rundt varling for en åpenhetskultur? Birthe Eriksen har en fagfellevurdert artikkel der hun tar oss gjennom regelverket; i tillegg har hun skrevet en kommentarartikkel der hun tar for seg aktuelle saker i 2015 – varslerens år.