Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Arbeidstakers varslingsrett - Et verktøy for eierstyring og selskapsledelse?



Universitetslektor, Norges Handelshøyskole (NHH). E-post: birthe.eriksen@nhh.no

Arbeidsmiljølovens særskilte regulering av varsling har så langt i begrenset grad blitt behandlet i et selskapsrettslig perspektiv. Som reguleringsmekanisme har varsling en rekke funksjoner. I tillegg til å representere en spesialregulering av en del av arbeidstakers alminnelige ytringsfrihet, jf. Grl. § 100, skal reglene virke konfliktforebyggende. Mens varsling skal bidra til avdekking av kritikkverdige forhold, som for eksempel korrupsjon i et samfunnsperspektiv, kan varsling også betraktes som et verktøy for risikostyring som har betydning for styrets plikt til å sørge for en «forsvarlig organisering» av virksomheten, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 6-12(1) annet punktum. Av særlig betydning for selskapets risikostyring er plikten til å legge til rette for intern varsling, jf. arbeidsmiljøloven § 3-6 som kan betraktes som en operasjonalisering av arbeidstakers varslervern og -rett. Den vidtrekkende varslingsretten i norsk rett som omfatter brudd på etiske retningslinjer, har også betydning for debatten om selskapets samfunnsansvar.

Nøkkelord: Varsling, eierstyring og selskapsledelse, ytringsfrihet, korrupsjon, samfunnsansvar, selskapsrett

So far, the provisions regulating whistleblowing under the Norwegian Working Environment act has only in a very limited scope been understood and discussed in a corporate law perspective. The provisions regulating whistleblowing has several functions: First, they may be understood as a special regulation of the particular situation where employees raise concern about corporate wrongdoing, a situation which also falls under The Constitution § 100’s protection of the general freedom of speech. Secondly, the provisions should also prevent conflict, and third, they should secure whistleblowing as an effective mechanism to prevent and disclose wrongdoing, such as corruption, in a stakeholder perspective. The potential for prevention and disclosure also makes whistleblowing a risk-management tool, relevant for corporate governance. The employers duty to implement routines for internal whistleblowing according to the Working Environment act § 3-6, represents a duty to operationalize employees right to blow the whistle and to be protected against retaliation. Finally, the far-reaching right to blow the whistle under Norwegian law, which includes breaches of ethical norms, also has relevance for the debate related to the question of corporate social responsibility.

Keywords: Whistleblowing, Corporate Governance, Freedom of speech, Corruption, Corporate Social Responsibility, Corporate Law
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon