Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Hadi Strømmen Lile
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-37)
av Tarjei Bekkedal
SammendragEngelsk sammendrag

Effektivt internasjonalt samarbeid kan fordre at Norge overfører lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet til internasjonale organer – for eksempel til internasjonale handelsdomstoler eller til EUs forvaltningsbyråer. I sin praksis antar Justisdepartementets lovavdeling at grunnloven forutsetter at myndighet med direkte virkning i Norge skal utøves av norske organer. Artikkelen hevder at en slik tilnærming er for restriktiv. Stortinget kan delegere myndighet gjennom alminnelig lovvedtak, jf. grunnloven § 75. Det som må begrunnes, er ikke adgangen til å fatte slikt lovvedtak, men eventuelle begrensninger. Artikkelen analyserer de relevante skrankene – selvstendighetskravet i grunnloven § 1, medlemskapsprinsippet i grunnloven § 115 og grunnlovens respektive bestemmelser om lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Analysen viser at handlingsrommet for myndighetsoverføring er større enn antatt i dagens praksis.

Nøkkelord: Grunnloven, EU, EØS, myndighetsoverføring, suverenitet

The paper discusses the transfer of lawmaking, administrative or judicial power to international organizations and institutions. The current doctrine presupposes that the Norwegian constitution requires such competences to be executed solely by Norwegian bodies. To the opposite, the paper argues that the sovereign power of the Norwegian Parliament to enact any law includes the admission to enact laws which entail a transfer of powers to international bodies. It is not the competence of the Norwegian Parliament to enact laws which transfer powers that has to be established, but the limitations of that competence.

Vitenskapelig publikasjon
(side 39-50)
av Birthe Eriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Arbeidsmiljølovens særskilte regulering av varsling har så langt i begrenset grad blitt behandlet i et selskapsrettslig perspektiv. Som reguleringsmekanisme har varsling en rekke funksjoner. I tillegg til å representere en spesialregulering av en del av arbeidstakers alminnelige ytringsfrihet, jf. Grl. § 100, skal reglene virke konfliktforebyggende. Mens varsling skal bidra til avdekking av kritikkverdige forhold, som for eksempel korrupsjon i et samfunnsperspektiv, kan varsling også betraktes som et verktøy for risikostyring som har betydning for styrets plikt til å sørge for en «forsvarlig organisering» av virksomheten, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 6-12(1) annet punktum. Av særlig betydning for selskapets risikostyring er plikten til å legge til rette for intern varsling, jf. arbeidsmiljøloven § 3-6 som kan betraktes som en operasjonalisering av arbeidstakers varslervern og -rett. Den vidtrekkende varslingsretten i norsk rett som omfatter brudd på etiske retningslinjer, har også betydning for debatten om selskapets samfunnsansvar.

Nøkkelord: Varsling, eierstyring og selskapsledelse, ytringsfrihet, korrupsjon, samfunnsansvar, selskapsrett

So far, the provisions regulating whistleblowing under the Norwegian Working Environment act has only in a very limited scope been understood and discussed in a corporate law perspective. The provisions regulating whistleblowing has several functions: First, they may be understood as a special regulation of the particular situation where employees raise concern about corporate wrongdoing, a situation which also falls under The Constitution § 100’s protection of the general freedom of speech. Secondly, the provisions should also prevent conflict, and third, they should secure whistleblowing as an effective mechanism to prevent and disclose wrongdoing, such as corruption, in a stakeholder perspective. The potential for prevention and disclosure also makes whistleblowing a risk-management tool, relevant for corporate governance. The employers duty to implement routines for internal whistleblowing according to the Working Environment act § 3-6, represents a duty to operationalize employees right to blow the whistle and to be protected against retaliation. Finally, the far-reaching right to blow the whistle under Norwegian law, which includes breaches of ethical norms, also has relevance for the debate related to the question of corporate social responsibility.

(side 51-54)
av Birthe Eriksen
(side 55-61)
av Anine Kierulf
Sammendrag

I forbindelse med fjorårets høyesterettsjubileum og årets justitiariusutnevnelse har enkelte trukket et skille mellom «aktivistiske» og «minimalistiske» dommere – de som dømmer bredt og prinsipielt, mot de som «bare» avgjør saken fremfor dem. Høyesteretts hovedoppgave er ikke bare å være konfliktløser i enkeltsaker, men å bidra til «rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling». Kjennelsen i den såkalte Rolfsen-saken illustrerer hvorfor dette er viktig: Saken har betydning både i Norge og internasjonalt fordi den avklarer viktige spørsmål i balansegangen mellom terrorvern og ytringsfrihet, snarere enn bare å løse selve saken. Domstolenes rolle som avklarende voktere av rettsstatens friheter er særlig påtrengende i terrorfryktens tid.

Nøkkelord: ytringsfrihet, kildevern, terror, menneskerettigheter, Høyesterett, domstolsdialog

(side 62-76)
av Erik Keiserud
Sammendrag

Advokatforeningens årstale for 2015 ble holdt av Advokatforeningens leder, Erik Keiserud. I talen tas det utgangspunkt i at vi i Norge har en sterk rettsstat. Men er rettsstaten like tilgjengelig for alle? Rettsstaten er ment å demme opp for sosiale forskjeller. Loven skal være lik for alle. Uten reell «access to justice» for utsatte grupper risikerer vi at rettsstaten blir det motsatte – nemlig en forlengelse av sosiale forskjeller. I talen påpekes noen vesentlige svakheter ved vår rettsstat. Det er derfor en rekke tiltak som må vurderes for å minske avstanden mellom de rettsstatlige prinsipper og hvordan disse gjennomføres i praksis.

Nøkkelord: Rettsstat, Fri rettshjelp, Access to justice, Tolk, Offentlig salærsats, Equality of arms, Barnets beste, Politiarrest

Fast spalte / gatejuristen
Fast spalte / likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 86-92)
av Kristel Jüriloo
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon